Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Nyheter

1155 results

Hvor bor isbjørnen? Spør forskeren. Der hvor isen flyter på vannet, svarer en. Hvor er det da? I Arktis. Riktig. Isen smelter, sier en annen. Hvor bor pingvinen da?

Bjerknessenteret vil utvide virksomheten og satse på klimaanalyse og samfunnsplanlegging. Tirsdag luftet de tankene for utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Knut Espen Solberg nådde denne uken sitt mål om å følge i
Roald Amundsens kjølvann til Gjøahavn. Denne gangen var det knapt tegn til is på veien gjennom Nordvestpassasjen.

Vi trenger kunnskap om fortidens klima for bedre å forstå hvordan og hvorfor klimaendringer skjer, og for å kunne forutsi fremtidens klima med større sikkerhet.

Bergen har lang historie som polarby, og de polare områdene har helt siden starten i 1917 vært sentral for forskningen ved Geofysisk institutt. Dette markeres med en tre dager lang polarkonferanse i byen mellom de syv fjell.

Professor emeritus Jan Mangerud er første nordmann som er valgt inn som æresmedlem i International Union of Quaternary Research siden starten for 80 år siden.

Det britiske magasinet New Scientist lot nylig en isbjørn pryde forsiden under overskriften «Klimaendringer - en guide for de perplekse». Nettopp en slik guide ønsker vi å presentere her.

I slutten av dette århundret regner forskerne med at nittiåtte prosent av breene i Norge vil være borte på grunn av klimaendringer. Men kan det være at breene har smeltet bort i tidligere varmeperioder?

Det er veldig mange som har meninger om klimaet, og det blir lett spredd feilaktig informasjon. Jeg synes det er vår plikt å gjøre oss tilgjengelig for spørsmål, og da er blogging helt ypperlig, sier Øyvind Paasche ved Bjerknessenteret.

- Det er ikke så mange år siden man småpratet om været innimellom daglige gjøremål; nå er vær og klima blitt selve saken, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under klimadialog på VilVitesenteret i Bergen.

I ren dugnadsånd har en gruppe forskere ved Bjerknessenteret oversatt det tekniske sammendraget til FNs klimapanels fjerde hovedrapport, delrapport 1. Den vitenskapelige forståelsen av klimaendringer.

Klimautfordringene rammer stadig flere områder i samfunnet. For å belyse noen av de tverrfaglige klimautfordringene som vi står ovenfor arrangerer Bjerknessenteret for klimaforskning, Visjon Vest og Bergenscenarier 2020 til klimadialog mandag på Vil Vite senteret.

Bjerknessenteret leder et forskningsprosjekt hvor norske og sør-afrikanske doktorgradsstudenter og forskere sammen skal utforske menneskeskapt karbon i Sørishavet, Antarktis.

VERDENS MILJØVERNDAG: En ny FN-rapport bekrefter at snø og is smelter hurtigere enn tidligere antatt. Det kan bety at klimamodellenes fremtidsscenarier absolutt ikke overdriver konsekvensene - snarere tvert i mot. Mange hundre millioner mennesker kan bli berørt.

Nesten alle klimamodellar er samde om at straumsystema som sender varmt atlanterhavsvatn inn til våre kystar, vil bli svekka i framtida. No skal eit stort polarår-prosjekt finne ut kvifor det er slik.

I 2050 vil vi få et svært annerledes klima på jorden. Arktis vil etter all sannsynlighet være isfri om somrene. Ekstrem nedbør, hetebølger og tørke vil forekomme oftere og mer intenst. Livsgrunnlaget vil endre seg, sier Susan Solomon, en av lederne i FNs klimapanel.

Hva skjer i fremtiden? Blir været mer ekstremt? Får vi Syden-temperaturer i Norge? Forsvinner snøen om vinteren? Forsker Erik Kolstad svarer på spørsmål på nettmøte 10. mai.

FNs klimapanel fastslår i sin første delrapport med stor sikkerhet at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte. Hvordan kan forskerne være så sikre? Vi spør en av hovedforfatterne bak rapporten, Eystein Jansen.

Av: Helge Drange, forskningsleder ved Nansen- og Bjerknessentert og Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret.

Hva er golfstrømmen? Hvor kommer den fra? Hvilken betydning har den for klimaet vårt? Forsker Anne Britt Sandø svarer på nettmøte 3. mai.