Den pågående økningen av atmosfærens CO2 innhold er ikke naturlig. Tom V. Segalstad feiltolker geokjemiske lover og data, skriver Gisle Nondal, Richard Bellerby og Are Olsen i dette innlegget.

Publikum kan nå oppleve naturen på Folgefonna, samtidig som de ved hjelp av GPS-teknologi finner frem til fagkunnskap om breen, landskapet og klimaet.

En ny modellstudie publisert i Journal of Geophysical Research av forskere ved Nansen- og Bjerknessenteret tyder på at vinden er viktig for endringer i innstrømmingen til Norskehavet.

Hvordan kan man si noe om hvordan klimaet blir om 100 år når man ikke engang er i stand til å varsle været en uke frem i tid?

Grønlandsisen krymper, innlandisens isstrømmer glir fortere, utløpsbreer kalver oftere, men forskerne vet for lite til å forklare hvorfor. Derfor kan de heller ikke beregne Grønlandsisens bidrag til et stigende havnivå.

De respektive styrene ved Nansensenteret og Unifob AS har vedtatt å ta en pause i forhandlingene om et nytt klima- og havforskningssenter. Partene skal møtes igjen i januar 2009 for å gjøre en samlet vurdering på om man skal gå videre med forhandlingene.

Eystein Jansen og Helge Drange svarer Willy Fjeldskaar i På høyden: Fjellskar har tidligere kritisert Bjerknessenterets formidling av dagens og framtidig havstigning.

Senioranalytiker Endre Tvinnereim fra Point Carbon sammenlignet kvotesystemet med rasjonering under krigen, på møte i Klimaforum i Bergen nylig.

Observasjoner fra de siste tiår har påvist en global oppvarming som regionalt sett har vært sterkere i Arktis enn på lavere breddegrader. Arktiske skyer er en av de parametrene som kan være med å forklare denne Arktiske forsterkningen av klimasignalet, men usikkerheten er stor.

Observasjoner gjort fra Arktisk drivis, 110 km fra nordpolen, viser at aktiviteten av indre bølger i Arktis ikke har endret seg selv om det er påvist dramatiske endringer i isdekket de siste årene.

10. juni 2008 starter det store europeiske prosjektet omkring forsuring av havet; EPOCA (The European Project on Ocean Acidification). Målet er å dokumentere forsuringseffekten, studere virkningene på biologiske prosesser, forutsi konsekvensene over de neste 100 år, og gi råd til myndighetene om mulige grenseverdier og kritiske nivåer som ikke bør overskrides.

Torsdag 5. juni setter vi søkelyset på kvotehandel. Hva er kvoter og kvotehandel? Kan kvotehandel løse verdens klimautfordringer? Kan kvoter være noe for deg og din virksomhet?

Hva forbinder du med ordet klima? Det har på kort tid blitt et av de mest brukte ­ordene i den daglige sakprosaen, sammenstilt med ord som Kyoto-avtale, kvotehandel, isbreer, isbjørner, havnivå, bensinpriser, CO2-avgift, ekstremnedbør, stormer og hetebølger. Men kanskje aller mest krise. Kan det siste årets sakprosabøker om klima opplyse og berolige?

Økt nedbør skaper utfordringer for flom- og skredvern, for vann og avløp og utbygging av nye boligområder og infrastruktur. Men en bransje har i alle fall grunn til å juble

I løpet av 5 år slipper Canadas samlede transportsektor ut omtrent 1000 megatonn (1Mt=1000000 tonn) med CO2-ekvivalenter (CO2e). Ei bille, med slektninger, klarer å forårsake et tilsvarende utslipp ved ett enkelt års angrep på furuskogen i USA.

Klimatiske svingninger er viktig, men de klarer ikke å drukne den globale oppvarmingen.

Klimasystemet er komplisert og det dukker stadig opp ulike påstander om at vi ikke står ovenfor menneskeskapte klimaendringer. Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO Senter for klimaforskning og met.no har gått sammen for å rydde opp i noen av disse mytene og misforståelsene om klima.

Skeptikere til klimaforskningen og FNs klimarapport kommer stadig med påstanden om at forskerne som stiller seg bak denne verken kjenner eller tar hensyn til Henrys lov, nå senest Jan Stedje i et innlegg i BT 30. april.

Alle vet at det er kaldere i høyfjellet enn i lavlandet. Og at det er bitende kaldt der flyene går. Gjerne femti minusgrader. Det forunderlige er at det er dette – at lufttemperaturen faller med økende høyde – som gjør at drivhuseffekten virker som den gjør.

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.