Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Nyheter

1155 results

Ein blodfersk artikkel publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Geoscience viser at perioden mot slutten av siste istid er prega av ekstreme og kortvarige variasjonar, som til slutt tok knekken på istida.

I en artikkel publisert i det anerkjente, internasjonale tidsskriftet Quaternary Science Review viser professor Atle Nesje ved Bjerknessenteret for klimaforskning hvordan klimavariasjoner førte til betydelige brefremstøt og bortsmelting av fjellbreene i Skandinavia etter istiden. Studien er basert på en gjennomgang av tilgjengelig litteratur.

I midten av januar gikk stratosfæren gjennom en kraftig, plutselig oppvarming. Dette kan gi bud om en kald senvinter i Nord-Europa.

En fersk studie avdekker hvordan nytt dypvann organiserer seg i store, undersjøiske virvler, som forklarer hvordan nytt dypvann eksporteres fra området der det dannes og hvorfor de virvlene en observerer i stor grad er relativt stillestående.

Bergensforskarane nærmar seg løysinga på mysteriet kring polarstormane, skriver På høyden . I romjula viser NRK Univisjon sin dokumentar om den farlege polarstormen.

Den globale oppvarmingen er i ferd med å sette sine tydelige spor på Grønland. Utløpsbreer fra den grønlandske innlandsisen smelter nå tilbake mye raskere enn forskerne hadde forutsett for bare noen få år siden.

Prof. Asgeir Brekke skriver i et debattinnlegg i Bladet Forskning nr. 3/08 om klimaforskernes angivelige neglisjering av en mulig sammenheng mellom kosmisk stråling, skydannelse og klimaendringer. Som leder for Bjerknessenteret, som er landets største klimaforskningsmiljø, vil jeg gjerne presisere vårt ståsted, skriver Professor og direktør for Bjerknessenteret Eystein Jansen i et debattinnlegg i Bladet forskning nr 4-2008.

Nye beregninger med en dynamisk bremodell koplet til værparametre, viser at fronten til Briksdalsbreen kan trekke seg 2,5 til 5 kilometer tilbake fram mot århundreskiftet. Det spektakulære brefallet kan dermed forsvinne, og breen kan bli en platåbre som smelter gradvis ned.

Vår kronikk i Nationen 31. oktober , der vi hevdet at gammelskogen er undervurdert som karbonlager og at skogplanting er overvurdert som tiltak for langsiktig minking av drivhuseffekten, har ført til sterke reaksjoner fra ulike hold, skriver Anne E. Bjune, Bjerknessenteret for Klimaforskning og
Mikael Ohlson, Universitetet for miljø- og biovitenskap i et innlegg i Nasjonen 28.11.08.

Torsdag 27. november setter Klimaforum søkelyset på de fysiske klimaendringene. Hvilke klimaendringer vil Vestlandet oppleve? Hvordan forbereder myndighetene seg? Griper næringslivet mulighetene for nye produkter og løsninger?

I en nylig publisert studie avdekker forskere for første gang hvordan det kalde dypvannet som strømmer ut fra Norskehavet transporteres fra områdene de dannes og at dette i stor grad er bestemt av bunntopografien.

Studier av fortidsklima er nøkkelen for å forstå dagens klimaendringer og predikere klimaendringer i fremtiden.

Breene smelter, hører vi stadig vekk. Men er det så farlig da?  Var ikke mange breer også smeltet bort under steinalderen? Senere, under den lille istiden, rykket breene så voldsomt fram at det gikk utover både gardsdrift og folk.

I en ny artikkel nylig publisert i Journal of Paleolimnology påviser Bjerknesforskere variasjoner i rekonstruert julitemperatur for de nordlige deler av Fennoskandia og Kola halvøya for de siste 2000 år.