Av: Jill Johannessen, informasjonsrådgiver
På torsdag 6. november kan du lære mer om breene, årsakene bak breenes kraftige variasjoner og hvordan fortidens klima kan hjelpe oss å forstå fremtidens klima, fra ledende klima- og breforskere (se program ). Professor Eystein Jansen, kjent som en av hovedforfatterne i FNs klimapanel, og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, holder hovedforedraget.
- Bergen samler det største breforskningsmiljøet i landet og mange breførere og friluftsinteresserte bor i og rundt vestlandets hovedstad. Vi ønsker derfor å nå ut til et bredere publikum enn akademia, slik at alle som er interessert i klima og hva som skjer med breene kan få den nyeste kunnskapen fra forskningsfronten, sier førsteamanuensis Jostein Bakke ved Bjerknessenteret/UiB. Han er en av ildsjelene bak seminaret.
Breene smelter – hva så?
Breene har siden siste istid, for om lag 11.000 år siden, variert i størrelse som en respons på forandringer i klimaet. Hva er det da som gjør forskerne så bekymret over dagens tilbakesmelting?
- Det er helt riktig at mange av de største breene i Norge var bortsmeltet i steinalderen, 6000-8000 år siden. Også under en varmeperiode i middelalderen, cirka 900 -1350 e. Kr, var mange breer i Norge mindre enn i dag. Men, understreker Bakke, årsakene er forskjellig.
- Mens det i steinalderen, og senere i middelalderen, fant sted en regional oppvarming i nordlige områder, opplever vi i dag en global oppvarming. Den regionale oppvarmingen skyldes i hovedsak at jorden var nærmere solen om sommeren. I dag, derimot, tilsier de naturlige svingningene at vi skulle hatt en svak nedkjøling, og ikke en oppvarming av jorda. Den menneskeskapte påvirkningen, i hovedsak fra fossile brensler og arealbruk, siden den industrielle revolusjonen og fram til i dag er trolig mer enn fem ganger større enn endringene forårsaket av solens innstråling, sier Bakke.
Langt fremme
Breene gir oss kunnskap om fortidens klima, som sier noe om den naturlige klimavariabiliteten før menneskene startet å påvirke klima gjennom utslipp av klimagasser. På Bjerknessenteret og miljøene rundt ligger forskerne langt fremme i utviklingen av metoder for å rekonstruere brevariasjoner. Nå reiser forskerne ut i verden, til både Uralfjellene i Russland, Tibet og South Georgia på den sørlige halvkule. Til og med amerikanerne kopier metodene til Bergensforskerne.
- For å rekonstruere fortidens klimavariasjoner benytter vi oss av sedimentkjerner fra innsjøer som ligger i nærheten av breene og som avspeiler hvordan breene har variert siden siste istid. Breenes variasjoner knyttes igjen til temperatur og nedbør i disse områdene. Etter mange år i felten har vi opparbeidet oss gode dataserier, som vi nå ønsker å inkludere i modellkjøringer, slik at vi kan få sikrere scenarioer for fremtiden. Målet i første omgang er å få testet ut proksy data 6000 år tilbake i tid, sier Bakke.
For den neste rapporten til FNs klimapanel (2013) vil det trolig bli et krav at alle klimamodellene skal testkjøres, kanskje så mye som 20 000 år tilbake i tid, der en bruker blant annet bredata til å rekonstruere klima i fortiden.
Stor interesse
I følge Bakke ble det arrangert et lignende seminar for to år siden. Interessen var stor den gang med 80 deltakere. Med fokuset som har vært på klimaendringer siden den gang forventer han at seminaret vil trekke enda flere nå.
- Vi ønsker at dette skal være en anledning til å stille spørsmål og diskutere i en uformell atmosfære. Etter fordragene serverer vi kald drikke og pizza og viser lysbilder fra Grønland.
Seminaret er et samarbeid mellom Bjerknessenteret for klimaforskning, Institutt for geografi og Folgefonni Breførerlag.
Tid og sted: Torsdag 6. November kl. 18.15, Stort Auditorium SV-bygget (Fossvinckelsgate 6)