Bøylene har ingen motor og vil drive med strømmene – men hvilken strøm vil de følge? Selv om batterilevetiden deres bare er 3-4 år, kan de ende opp i en strøm som enten bruker et par år eller 50 år på å sirkulere Arktis, avhengig av ruten de tar. De kan til og med bli fanget i en eddy - alt kan skje.
Vil både "Knoll" og "Tott" overleve hele reisen rundt Arktis? Vil de holde ut under isen og kontakte oss når Arktis blir isfritt om sommeren?
Fra varmt til kaldt
Havstrømmene i Atlanterhavet er viktige for vårt relativt milde klima. Varmt vann strømmer nordover i overflaten via Golfstrømmen og videre inn i Norskehavet og Polhavet. Vannet blir gradvis nedkjølt av den kalde luften og synker når det blir tyngre. Det kalde vannet strømmer så sørover mot dypet av Atlanterhavet. Denne sirkulasjonen kalles omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) og er en viktig del av den globale havsirkulasjonen.
Dannelsen av kaldt, tungt vann på høye breddegrader er avgjørende for å opprettholde omveltningen.
Endringer i Arktis
Nedkjølingen av varmt vann har lenge foregått i nordlige deler av Atlanterhavet, hvor temperaturen om vinteren har vært mye lavere i luften enn i havet. Dette har endret seg.
Stigende lufttemperaturer har redusert avkjølingen av overflatevann, noe som svekker omveltningen. Paradoksalt nok, mens lufttemperaturene i Arktis øker, eksponerer tilbaketrekningen av havis det varme atlantiske vannet for kaldere vinterluft. Dette kan potensielt øke produksjonen av kaldt, tungt vann og styrke den arktiske komponenten av omveltningssirkulasjonen.
For å forstå endringene i Polhavet bruker forskere modeller og observasjoner. I Polhavet er denne oppgaven svært vanskelig. Modellene bruker observasjoner som utgangspunkt for simuleringene, men det er få observasjoner å benytte seg av. Å ta seg fram i isen for å ta målinger er både dyrt og utfordrende, noe som gjør autonome måleinstrumenter som "Knoll" og "Tott" så viktige.
Knoll og Tott på oppdrag
Mens de driver med den atlantiske strømmen rundt Arktis, vil bøyene måle temperatur, saltholdighet og trykk (og ofte andre biogeokjemiske parametere) mens de beveger seg ned til havbunn og opp til overflaten ved å endre oppdriften sin.
Når de kommer til overflaten, sender de data til forskere via satellitt. Etter kvalitetssikring lagres målingene i en åpent tilgjengelig database, som bidrar til innsamlingen av over 100 000 profiler årlig. Disse instrumentene er en del av det globale Argo-programmet, som har en flåte på omtrent 3800 bøyer over hele verden.
Betydningen av oppdraget
Dette oppdraget er spesielt viktig fordi det har vært få slike bøyer i Arktis tidligere. Målingene fra høst- og vintersesongene vil gi mer kunnskap om avkjølingsprosessen i det atlantiske vannet. Men det er usikkert hvor bøyene vil bevege seg og hva de vil finne.
Kanskje kommer Knoll og Tott til å gå seg fast i det røffe Polhavet, kanskje kommer de helskinnet hjem - og kanskje kommer de til å vise oss noe vi aldri har sett før! Vi gleder oss til å se hva de oppdager på ferden sin og hvordan dette kan hjelpe oss å forstå havsirkulasjonen i et klima i endring.
Forfattere:
Stefanie Semper, Marius Årthun, Birgit Rinde og Jakob Dörr ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning