Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Svingninger

Klimatiske svingninger er viktig, men de klarer ikke å drukne den globale oppvarmingen.

Body
Kurve som viser utviklingen i den globale temperatuen fra 1880 og fram til i dag.
Figuren viser det årlige temperaturavviket fra referanseperioden 1951-1980 (NASA )


Av: Forsker og klimablogger Erik Kolstad, også publisert på NRK klimablogg og BT´s klimapanel

Jeg leste nylig en interessant artikkel i Nature . Den har tittelen GLOBAL WARMING: Mother Nature Cools the Greenhouse, but Hotter Times Still Lie Ahead.

Poenget er at man forenklet sett kan si at det er to forhold som bestemmer temperaturutviklingen: økt drivhuseffekt og naturlige svingninger.

De naturlige svingningene opplever vi daglig. Normaltemperaturen for Bergen i mai er 10 grader, men dette betyr ikke at det er 10 grader hver dag i mai. Her er fasiten hittil i år (avrundet): 13, 11, 10, 11, 13, 13, 12, 14, 14, 15, 13, 13, 12, 12, 10, 9, 9, 8, 8, 8. Vi ser at det har vært en god del varmere enn normalt, men vi finner også verdier under normalen nå i det siste.

Slik er det også globalt sett. Det er varmere enn det var for 100 år siden, men noen år er mindre ekstreme enn andre.

I 1997 var det en kraftig El Niño i Stillehavet. Dette førte til at store mengder varmeenergi ble overført fra havet til atmosfæren, slik at 1998 foreløpig er det nest varmeste året som er målt (siden 1880).

El Niño er et fenomen som må klassifiseres som naturlig, så dette var altså et utslag av naturlige svingninger. 1999 var også varmt, men ikke like varmt som 1998. I bakgrunnen lurer den økende drivhuseffekten, med det resultat at 2005 endelig tok førsteplassen. Dette skjedde uten påvirkning fra El Niño.

2007 var like varm som 1998, og totalt har de åtte varmeste årene alle kommet etter 1998. Trenden er altså klar, men vi må også ta hensyn til de naturlige svingingene.

Et lite apropos som berører hverdagen for oss på Vestlandet. Den nedbørsøkningen vi har vært vitne til siden 70-tallet er et resultat av en kombinasjon av naturlige svinginger og økt drivhuseffekt.

Global oppvarming er riktignok forventet å føre til en real økning av nedbøren på Vestlandet, men ikke så raskt som det faktisk har skjedd.

Vi kan altså forvente at det på sikt stabiliserer seg på et høyt nivå, men vi kan samtidig håpe på en lang periode med tørrere vær enn vi har sett de siste årene. Tre meter i året i Bergen er for mye!