Svalbard-isbre overlevde i en varmere fortid

For å finne svar på hvordan isbreer kommer til å oppføre seg i framtiden og hvordan de vil reagere på klimaendringer i Arktis, har Andreea Gabriela Auer underøskt isbreen Åsgardfonna på Svalbard. 

Prosjektet hadde som mål å trekke paralleller mellom nåværende respons på oppvarming og fuktighet i Arktis ved å bruke fortiden som referanse. Som for rundt 9500 år siden, der man ser lignende oppvarming.  

-Jeg analyserte innsjøsedimenter ved å bruke forskjellige metoder for å finne ut av hvordan isbreen reagerte på disse varmere periodene langt tilbake i tid, sier Auer.  

Fortid vs. framtid

Hun har undersøkt hvordan isbreen tilpasset seg tidligere varme perioder og kan dermed gi innsikt i potensielle framtidige endringer. Auer er ph.d.-kandidat ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Hennes prosjektet ble nylig publisert i Nature Communications. 

Prosjektet tok for seg to innsjøer på Svalbard. Innsjøene blir “matet” med smeltevann fra isbreen Åsgardfonna. Målet var å finne ut om isbreen smeltet under den varme perioden for 9500 år siden, eller om den overlevde.  

Og dersom den overlevde, hvorfor?  

Isbreene er viktige

Willem van der Bilt er forsker og veileder for prosjektet, som er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohns Forskningsstiftelse. Han trekker fram hvorfor det er viktig å undersøke isbreer, spesielt i Arktis.  

- I løpet av de neste tiårene vil disse isbreene være de største bidragsyterne til global havnivåstigning. Isbreene er ikke så store, men de responderer nesten umiddelbart på et klima i endring, sier van der Bilt.  

Derfor ønsker forskerne å forstå hvordan isbreene oppfører seg i en verden som er varmere, men også våtere. Utfordringen er at klimamodeller er usikre på mengden og typen nedbør som vil falle i fremtidens Arktis.  

-Vi lurer på om nedbøren vil falle som regn eller snø. Snøfall kan hjelpe isbreene med å smelte litt saktere, men de kommer fortsatt til å smelte, bare saktere, forklarer van der Bilt.  

Innovative metoder

I prosjektet har de brukt innovative metoder. De er ikke helt nye, men måten de er tatt i bruk er ukonvensjonelle. Først brukte de CT-skanning som gjorde at de kunne visualisere usynlige strukturer i sedimentene. Denne metoden gir innsikt i avsetningsprosesser ved å avsløre finkornede sedimentære trekk, som lag som er lagt igjen etter geologiske prosesser. 

-Dette var veldig nyttig fordi det lar oss virkelig diagnostisere sedimentstrukturer i 3D. På denne måten identifiserte vi rester etter et jordskjelv. Det er faktisk den første jordskjelvavsetningen som er identifisert på Svalbard, sier Auer.  

Deretter brukte de en statistisk metode som på fagspråket kalles “grain size end member modelling analysis". På denne måten separeres de forskjellige kildene i sedimentene og de kan trekke ut signaler som er knyttet til spesifikke prosesser, som man ellers ikke hadde sett.  

-Du kan tenke på det som å identifisere ingredienser i en smoothie. Vi separerer de forskjellige kornstørrelsene og de reflekterer en prosess som brakte sedimentet til nettopp denne innsjøen, forklarer hun.  

-Kan bremse bresmelting

Forskning på isbreer går langt tilbake. Den grunnleggende tilnærmingen er å bruke et såkalt "bremel", stein som blir knust og slipt og som brytes ned under isbreer og blir ført til nærliggende innsjøer. Forskere ved institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen har jobbet med dette siden slutten av 1900-tallet.  

-Vi har lært mye om hvordan isbreer oppfører seg i Norge og områder rundt de siste 10.000 årene. Flere kollegaer har lagt til nye metoder i verktøykassen som brukes til dette arbeidet. Det er flott å være en del av denne utviklingen og legge til nye tilnærminger for å trekke ut enda mer informasjon. Ting som ellers ville blitt oversett, sier van der Bilt.  

Funnet fra Svalbard er spennende. Det avslører at Åsgardfonna overlevde og kan ha vokst til tross for varmere forhold tidligere. Muligens på grunn av økt snøfall. Dette antyder at fremtidig økning i nedbør - dersom det kommer som snø - kan bremse litt av bresmeltingen.  

Van der Bilt håper også at forskere i fremtiden vil ta i bruk de nye metodene, slik at vi kan lære mer om isbreers oppførsel i andre deler av verden også.  

En lang prosess

Auer syns tiden på laboratorium har vært lærerik, men publiseringsprosessen tok mye lengre tid enn hun hadde ventet.  

-I den første runden med tilbakemeldinger svarte tidsskriftet at de var interesserte i å publisere, forutsatt at vi gjorde noen endringer. Etter dette tok det ytterligere åtte måneder før artikkelen ble publisert, forteller hun.  

Van der Bilt reagerte også på flere ting under prosessen.  

-En av tilbakemeldingene la ikke bare til nyanser, men ba oss legge til en ny modelleringskomponent. Siden dette ikke var vår ekspertise, ble dette en stor utfordring, men det la til en verdifull dimensjon til arbeidet til slutt.  

Van der Bilt er glad for at kommentarene blir publisert sammen med artikkelen, slik at folk kan se at veien til publisering kan være lang og kronglete.  

-Jeg oppfordrer folk til å lese kommentarene som er publisert sammen med vår artikkel. De er absolutt interessante.