Norske fjorder i et endret klima

Norge har mer enn 1700 navngitte fjorder. Turister strømmer til fra hele verden for å se dem, og fjordene er viktige for fiske og lakseoppdrett. Men hva foregår under overflaten?

Publisert 15. mai 2025

Forskningsskipet "Fridtjof Nansen" på tokt i Haugsværfjorden, en fjordarm av Masfjorden. Foto: Natalya Gallo

Mange fjorder har en grunn terskel ytterst, og det kan gå år mellom hver gang vannet i dypet på innsiden av terskelen skiftes ut. Frem mot neste fornyelse brukes oksygenet i vannet gradvis opp, og fisk og andre skapninger må innrette seg deretter for å overleve.

Når mer jord og andre partikler fra land følger elvene mot sjøen, får fisken også konkurranse fra maneter, som er mindre avhengige av lys og tåler at sjøen blir mørkere.

I en ny episode av Bjerknessenterets podkast diskuterer fire av fjordforskerne våre hvordan fjorder påvirkes av et klima i endring.

Samtalen ledes av Natalya Gallo, forsker ved NORCE. Hun har med seg Elin Darelius fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, Agnes Weiner fra NORCE og Martine Røysted Solås fra Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen – alle tilknyttet Bjerknessenteret.

Arrangerer konferanse om fjorder

I begynnelsen av juni vil fjordforskere fra hele verden samles på Stalheim for å diskutere fjorder. Denne konferansen kan du lese mer om her.

Relaterte prosjekt

Climate change and sustainability in Norwegian fjords

Presset på de norske fjordene øker, og miljøet i de dype fjordbassengene forringes. Samtidig påvirker klimaendringer fornyelsen av vannet i dypet.

For å kunne forvalte fjordene på en bærekraftig måte, må vi forstå hvordan dagens og tidligere tiders endringer i fjordenes fysiske og kjemiske miljø påvirker økosystemet.

Hovedmålet med CLIFORD er å studere hvordan klimaendringer vil endre fjordenes bæreevne, og å forbedre modellverktøyene som brukes til å beregne endringer.