Overraskende funn i arktisk innsjø under siste istid

- Vi trodde at dette området av Arktis var dekket under flere kilometer med is, under den kaldeste perioden av den siste istiden. For mellom 20 000 og 29 000 år siden. Men så snublet vi over sedimenter avsatt i denne perioden i en liten innsjø på Svalbard, sier forsker Willem van der Bilt. 

Sedimentene ble hentet opp i 2012, og den første publikasjonen rundt denne unike innsjøen kom i 2019. Men allerde da var van der Bilt mest opptatt av å forstå hvorfor dette miljøet eksisterte og hva som levde der. 

Lite materiale

Nå har forskeren ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret kommet med en ny publikasjon i Nature Communications Earth & Environment som forteller nettopp denne historien, og viser hvordan liv overlevde, både i vann, under og langs permanent innsjøis som fanget solvarme.

Prosjektet har tatt noen år, da det har vært lite sediment å analysere fra det ekstreme miljøet de fant. Det har ført til at teknikkene fra laboratoriet måtte optimaliseres.

- Vi ville skvise ut hver eneste dråpe med målbart materiale fra leiren, sier van der Bilt. 

Drivhuseffekt

Det van der Bilt og medforfatterne hans fant, snudde den tradisjonelle tolkningen av metodene de brukte på hodet.

- Vi brukte fettstoffer fra fossile alger for å finne ut hva temperaturen i vannet var,  og fant ut at de var altfor høye. I tillegg indikerte fordelingen av voksmolekyler fra blader store endringer i vanntilgjengelighet, mens tilstedeværelsen av ioner som utgjør salter – grunnstoffer som bromid eller klorid – var svært høy.

Alle tolkningene ovenfor pekte forskerne i én retning: en permanent isdekket innsjø som fanget solvarme, varmet opp vannet og gjorde det mulig for fotosyntese å finne sted, slik at liv kunne overleve gjennom svært korte sommere.

- Du kan si at det ble en slags drivhuseffekt, forklarer van der Bilt. 

Å overleve i et ekstremt miljø

Hver gang isen smelter litt, før den fryser igjen, blir saltet ekskludert. Saltet er ikke en del av fryseprosessen. Over tusenvis av år, synker disse saltene til bunnen av sjøen. Som et resultat blir bunnen veldig salt. Og noen få uker hvert år, får du en rand med flytende vann rundt isen som gjør det mulig for noen planter å vokse. 

Fylle kunnskapshull 

Funnene gir ny innsikt i hvordan liv kan overleve, og kanskje til og med blomstre i ekstreme miljøer. I tillegg fremhever eksistensen av et innsjøøkosystem i Arktis under den kaldeste fasen av den siste istiden mulige hull i forskernes forståelse av hva som får innlandsis til å vokse.

- Det var definitivt kaldt nok, minst åtte grader kaldere enn i dag, og dette stedet er fortsatt en polar ørken. Men det var trolig for tørt på den tiden, så det falt lite snø som kunne bidra til å bygge opp store isbreer og innlandsis, sier van der Bilt.

- Selv om det trengs mer forskning for å trekke endelige konklusjoner, bør vi ikke se på istidens Svalbard som en øy slik det er i dag, ettersom det var omgitt av permanent havis som hindret fuktighet i å bevege seg fra havet til atmosfæren, avslutter han.