Av: Jill Johannessen
- Også forsvaret må tilpasse seg en ny situasjon under global oppvarming, som vil endre livsgrunnlaget for mange millioner mennesker i verden, sa Anne-Grete Strøm-Erichsen i sitt innlegg om klimaendringer i et sikkerhetsmessig perspektiv.
Hun mener at kampen om mat og vann som en konsekvens av klimaendringer kan skape eller forsterke konflikter, og lede mennesker på flukt.
Klimaendringer fører også til store forandringer i vår egen bakgård. I nordområdene forventes det at varmere havvann vil lede torsken nordover, og at bortsmelting av sjøisen i Arktis åpner opp for en større utnytting av naturressurser som fiske, olje- og gass, samt transport hele året.
- Vi må finne ut hvilke utfordringer dette stiller oss ovenfor og hvordan vi kan møte dem, sa forsvarsministeren.
Bærekraftig sikkerhet
Klima har nådd FNs sikkerhetsråd, som har satt temaet på agendaen med en debatt om hvilke konsekvenser dette kan få for fred og sikkerhet i verden. Forsvarsministeren lanserte begrepet bærekraftig sikkerhet med klar referanse til Brundtland-kommisjonens bærekraftig utviklingsbegrep for 20 år siden.
- Det sier litt om hvilke endringer som er på gang, når 11 amerikanske generaler, blant dem tidligere høytstående stillinger i bl.a. NASA og Stillehavsflåten, forfatter en rapport, der de konkluderer med at USA bør spille en viktigere rolle internasjonalt for å hindre at klimaendringer fører til alvorlige kriser, fortsatte Strøm-Erichsen.
Farlig klimapolitikk?
- Klimapolitikk kan være farligere enn klimaendringer, påpekte direktøren ved Christian Michelsens Institutt, Gunnar Sørbø, som var en av innlederne på klimadialogen.
Med denne spissformuleringen ønsket Sørbø å understreke behovet for å se på klima- og bistandspolitikk i sammenheng og at behovet for internasjonale og nasjonale tiltak ikke må gå på bekostning av fattige lands utviklingsmuligheter.
– Strenge restriksjoner på langtransport av varer fra land i Sør til den vestlige verden kan få dramatiske konsekvenser for bønder i Sør. Dyrking av biobrensel er et annet eksempel hvor man må ivareta hensynet til matproduksjon, ifølge Sørbø.
Sørbø etterlyste også en sterkere forskningsinnsats for å hjelpe land i Sør med å tilpasse seg klimaendringene, noe som vil kreve at klimamodeller fungerer på et regionalt nivå.
Krever samarbeid på tvers
En gjennomgående tone på klimadialogmøte var at klimautfordringene er så vidtfavnende og komplekse, rammer så mange sektorer og på så mange plan, at dette krever samarbeid på tvers av faggrenser, sektorer og på ulike nivå.
– Dette har regjeringen tatt innover seg og opprettet en styringsgruppe som er sammensatt av representanter fra ulike departement, ledet av Miljøverndepartementet. Gruppen skal jobbe med en strategi for sårbarhet, som skal skape bevissthet rundt klimatilpassing og tiltak, ikke minst i spesielt utsatte regioner. Dette fratar ikke de enkelte sektorers ansvar mht klimaendringer, understreket Strøm-Erichsen.
Også forskningsmessig krever klimaendringer utstrakt samarbeid mellom en rekke fagmiljø, bl.a. innefor økonomi, teknologi, helse og bistand. Professor Rune Nilsen ved Senter for internasjonal helse og leder av det tverrfaglige forskningsprogrammet Nile Basin Reseach Programme, overbeviste hvor tett helse og klima er relatert særlig i uviklingsland.
- På grunn av global oppvarming har nå malaria nådd millionbyen Addis Ababa, hovedstaden i Etiopia, som ligger 1800 meter over havet, hevdet Nilsen. I følge han trengs det mer en noen gang å få på plass varslingssystem, som kan varsle om klimarelaterte utbrudd som kolera, malaria og hjernehinnebetennelse. Nilsen framhevet det gode samarbeidet mellom medisinere og klimaforskere i Bergen, bl.a. i programmet om Nilenbassenget.
Veien videre?
I flere innlegg fikk vi en forståelse av at 1) Forskerne er sikre på at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, og vi har bare sett begynnelsen på klimaendringene, med klar referanse til FNs klimapanels fjerde hovedrapport. 2) Vi vet ikke nok om hvordan klimaendringene vil gi utslag på mindre skala, slik at kommuner og regioner kan planlegge og tilpasse seg klimaendringene, både i Norge og i utviklingsland.
- Vi trenger å utvikle nye modellverktøy for å kunne gi pålitelige scenario på lokalt og regionalt nivå, hevder Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret og en av hovedforfatterne bak FN rapporten.
Professor Helge Drange ved Nansensenteret og Bjerknessenteret avrundet dialogen med en appell til politikerne om behovet for midler for å kunne gå i gang med en nasjonal dugnad. – For å kunne tilpasse oss klimaendringene som uansett vil komme de neste tiårene har vi planene klare for et nytt norsk klimasenter for analyse og prediksjon, sa Drange og sendte en fakkel rett inn i fanget på politikerne.
Bergen samler krefter
Klimadialogen var arrangert av Bjerknessenteret for klimaforskning i samarbeid med Bergenscenarier 2020 og Visjon Vest for å belyse noen av de tverrfaglige klimautfordringene som vi står ovenfor. Dialogen fant sted på VilVitesenteret i Bergen, mandag 18. juni 2007. Tema for dialogen var hvordan klimaendringer vil påvirke internasjonale og nasjonale politikkområder, innenfor sikkerhet, helse og bistand, og hvordan endringene vil påvirke blant annet infrastruktur og næringsliv lokalt. Arrangørene ønsket også å synliggjøre ulike tunge fagmiljø i Bergen med betydning for klimautfordringene, og således bidra til at miljøene i Bergen trekker i samme retning.
Les også:
Klodens ansikt er i endring
Første delraport er ute
De fattige rammes hardest
Faktaark (pdf): Klima, helse og utvikling