Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Nyheter

1112 results

Synergy grant: Får 12,5 millioner euro til å forske på et isfritt Arktis

Synergy grant: Får 12,5 millioner euro til å forske på et isfritt Arktis gudrun tor, 10/26/2023 - 12:00 Synergy Grant: Får 12,5 millioner euro til å forske på et isfritt Arktis Hva vil et isfritt Arktis bety for samfunnet vårt? Forskingsprosjektet «i2B- Into the Blue» har får 12,5 millioner Euro fordelt på seks år, for å undersøke hva et isfritt Arktis betyr for kloden vår.

Jochen Knies ved Norges arktiske universitet UiT, Stijn De Schepper ved NORCE og Bjerknessenteret, og Gerrit Lohmann fra Alfred Wegener Institut og Universitetet i Bremen, er de tre lederne i prosjektet i2B- Into the Blue, som nå har fått svært høythengende midler fra Det europeiske forskningsrådet ERC.

Verden står midt i en global oppvarming, med et smeltende Arktis. Hva det vil bety for miljøet i Arktis og resten av verden at man går fra et hvitt til et blått Arktis, er noe man i forskermiljøene lenge har vært opptatt av. Med prosjektet i2B – Into the Blue, skal det internasjonale forskerteamet samle ekspertise og krefter for å kunne svare på dette spørsmålet.

Prosjektet blir finansert som et såkalt Synergy Grant, som er en bevilgning gitt for å krysse ekspertise med mål om å finne nye svar. Bevilgningen er krevende å oppnå, og torsdag feires det i forskningsmiljøene Tromsø, Bergen og Bremerhaven.

Det hvite, kalde Arktis har i tidligere varmeperioder på jorden vært blått og isfritt. Hva er forskjellene fra da til utviklingen i dag, og hvordan vil miljøet i Arktis utvikle seg i vår nære framtid? Dette er spørsmålene det internasjonale forskerteamet vil ta utgangspunkt i.

– Om vi skal forstå hvordan global oppvarming påvirker Akrits, trenger vi helt fundamental forskning på hvorfor, hvordan og hva et isfritt Arktis vil bety. I dette prosjektet får vi muligheten til å gjøre nettopp dette. Vi vil dra inn i Arktis på ekspedisjoner, der vi vil benytte innovative verktøy for å utvide kunnskapen om Arktis, og ikke minst bygge et internasjonalt forskningsmiljø med kunnskap om et varmt Arktis, sier Stijn De Schepper. 

Petra Langebroek og Stijn De schepper
Petra Langebroek og Stijn De Shcepper er begge forskere ved NORCE og Bjerknessenteret. De har begge en sentral rolle i det nye prosjektet i2B - Into the Blue. Foto: Finn De Schepper

Sammen med de tre forskningslederne Knies, De Schepper og Lohmann, skal nestlederne Petra Langebroek (NORCE og Bjerknessenteret), Juliane Müller (AWI) og Monica Winsborrow (UiT) lede et internasjonalt team av forskere, som samler ekspertise på fortidsklima, marin geologi og klima- og miljøforskning.

Stijn De Schepper ved NORCE og Bjerknessenteret har over lang tid bygget opp en helt spesiell metode for å undersøke fortidens klima. Ved bruk av DNA fra fossiler i gjemt dypt i sedimenten på havbunnen, er det mulig å undersøke forholdene i havet langt tilbake i tid.

Overraskende årsak til flom på Østlandet

Overraskende årsak til flom på Østlandet thea.svensson@uib.no tir, 09/05/2023 - 08:51 Overraskende årsak til flom på Østlandet I august i år herjet det flere store stormer på deler av Øst- og Innlandet i Norge, som skapte flom og ødeleggelser flere steder. En av grunnene til at ødeleggelsene ble så store var at disse stormene var svært uvanlige og infrastrukturen ikke var bygget for å håndtere så store vannmengder.

I tillegg ble jorden mettet med vann etter første stormen og vannet ble da ikke absorbert av jorden de følgende stormene, noe som bidro til enda mer ødeleggelse.

Professor i Meteorologi Harald Sodemann ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning har undersøkt nærmere på hvor og hvordan ekstremværet oppstod og utviklet seg. Analyse av lavtrykk og vannmengde i luften viser en overraskende årsak til flom på Østlandet.

Påvirkning fra landfordampning

For at det skal regne mye må det først være mye vanndamp i luften. I tillegg til fordampning fra hav er fordampning fra land en viktig kilde til fuktighet i luften. Planter trekker til seg vann via røttene, og slipper det ut igjen via bladene gjennom en prosess som heter transpirasjon.

I Norge kommer stormer med store vannmasser som oftest fra havet. Men om sommeren er vegetasjon, altså skog og mark, svært virksom i å få vannet ut av bakken og inn i atmosfæren, spesielt når det er varmt. Dette påvirker også stormene.

Ekstremvær fra øst

Regnbyger og flom på Østlandet skyldes vanligvis snøsmelting eller lokale styrtregn om sommeren. Under «Hans» kom derimot nedbøren fra Øst-Europa, og ble i stor grad påvirket av vanndamp fra land.

Illustrasjon som viser oversikt over hele den totale vannkilden under stormen Hans fra 07.08.2023 til 09.08.2023
Figur: Harald Sodemann, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Figuren over viser en oversikt over den totale vannkilden under hele «Hans».

 

Deler av lavtrykket er som et transportbånd, som frakter store vannmasser gjennom atmosfæren. Disse transportbåndene omtales som atmosfæriske elver.

 

Atmosfæriske elver frakter vanligvis store vannmengder fra Nord-Atlanteren gjennom luften, men under «Hans» var det altså en atmosfærisk elv som kom østfra. Dette er ganske overraskende, og er en ny vri i årsakene til flom på Østlandet.

Lavtrykk mot strømmen

Vanligvis går lavtrykk med vestaværet forholdsvis fort videre mot Sverige og Finland. Under «Hans» var det mye nedbør i strekk, noe som delvis skyldtes at lavtrykket gikk ‘mot strømmen’ i sakte fart vestover fra øst, mot det vanlige vestaværet.

Videoen over viser hvordan lavtrykket (de blå linjene) fanger opp hvor mye vanndamp som er i luften. 

Animasjonen viser perioden 03.08.2023 til 09.08.2023. Stormen «Hans» varte fra 07.08.2023 til 09.08.2023.

Vanndamp fra Europa

I perioden rundt «Hans» var det særlig mye fukt i luften over Sørøst-Europa. Sammen med en del mindre værsystemer over Middelhavet og Storbritannia la forholdene til rette for at «Hans» kunne få fatt i store mengder vanndamp fra Europa.

Vanndampen ble fraktet i cirka 3 døgn og over 1000 km fra Poland, Ukraina, Belarus og rundt Svartehavet. Analysene viser at til dels  80 % av regnet opprinnelig kom fra landfordampning.

Animasjonen over viser transport av vanndamp i perioden 03.08.2023 til 09.08.2023. De fleste vannmassene kommer fra vest, men under «Hans» er det store vannmasser som reiser vestover fra øst.

Gjenbruk av vann

Under «Hans» reiste vannet et stykke, regnet ut, fordampet igjen og så fortsatte reisen, det ble altså gjenbrukt flere ganger før det nådde Norge.

Animasjonen over viser vannkilde til enhver tidspunkt i perioden 03.08.2023 til 09.08.2023. Stormen «Hans» varte fra 07.08.2023 til 09.08.2023.

Må undersøkes nærmere

Det kan være mange uventede ting som skjer når klima er i endring. I en varmere verden vil det være mer vanndamp i luften, som kan øke sjansen for at det kan komme flere stormer fra uventede steder framover.

Så langt viser resultatene ingen direkte lenke til de varme havtemperaturene i Nord-Atlanteren og hetebølger over Europa. Det må undersøkes videre om dette kan har gjort sjansen større for ekstremvær som «Hans».

Generelt er vanndamp er et viktig midlertidig lagringssted for energi som bidrar til å gjøre forskjellene større. Derfor understreker Sodemann viktigheten for at den type koblinger i klimasystemet blir undersøkt nærmere.

__________________

Kilde: Harald Sodemann, prof. Geofysisk institutt, Bjerknessenteret for klimaforskning.

 

Ny doktorgrad: Havets veier for utslipp av karbon og oksygen

Ny doktorgrad: Havets veier for utslipp av karbon og oksygen Anonymous (ikke bekreftet) tir, 08/22/2023 - 14:11 Ny doktorgrad: Havets veier for utslipp av karbon og oksygen Xabier Dávila Rodríguez disputerer 25.8.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Ocean Breath: Origin, Transport and Fate of Anthropogenic Carbon and Oxygen in the Ocean".

Havsirkulasjonen styrer fordelingen av havets ulike biogeokjemiske egenskaper, spesielt antropogent karbon og oksygen. Havet spiller en avgjørende rolle i klimasystemet, og har absorbert 90% av den ekstra varmen som stammer fra våre karbondioksidutslipp og omtrent 25% av selve utslippene.

Dette har imidlertid en pris – havet mister pusten sin.

Transporten av vann fra overflaten til det indre av havet, som tar med seg karbon fra atmosfæren og tilfører oksygen til havet, blir stadig svakere ettersom havet varmes opp.

Ved å bruke en omvendt sirkulasjonsmodell har Davila arbeidet med å fastslå opprinnelsen, transporten og skjebnen til antropogent karbon og oksygen i havet. Avhandlingen kvantifiserer hvordan områder på høye breddegrader binder karbon på århundreskala og tilfører oksygenfattig vann til åpne områder i havet med oksygenminimum.

Disse resultatene gir innsikt i hvordan fremtidige sirkulasjonsendringer kan påvirke opptaket av karbon og oksygen.

Personalia

Xabier Davila (f. 1994) er født og oppvokst i Bilbao, Spania, og har en mastergrad i Marine Environment and Resources fra Universitet i Basque Country, Uni. i Southampton og Uni. i Liege.

I 2019 påbegynte han doktorgraden i oseanografi ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen, og har i denne perioden også vært tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Veilederne under doktorgradsarbeidet har vært Are Olse (UiB), Siv Lauvset (NORCE), Jake Gebbie (WHOI), og Elaine McDonagh (NORCE)

Dialogmøte om hav og klima mellom KLD og aktører i Bergen

Dialogmøte om hav og klima mellom KLD og aktører i Bergen anja.tucker@uib.no ons, 08/09/2023 - 08:47 Dialogmøte om hav og klima mellom KLD og aktører i Bergen Bjerknessenteret inviterer til dialogmøte den 23. august fra kl. 15:30 - 17:30 i universitetsaulaen. Programmet inkluderer innlegg fra Bergen rederiforening, Bergen Offshore Wind, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og avsluttes med en panelsamtale mellom aktørene og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Dialogmøte om hav og klima mellom KLD og aktører i Bergen onsdag 23.august kl 1530-1730 i Aulaen

Meld deg på her    

Fra kl. 14:45 Kaffe med tilbehør i peisestuen i Café Christie
15:30 - 15:40 Velkommen til dialogmøte ved Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret
15:40 - 15:45 Hvilke forventninger har Klima og miljødepartementet til møtet, ved klima- og miljøminister Espen Barth-Eide
15:45 - 15:55  Havets betydning for klima ved direktør ved Bjerknessenteret, Kikki Kleiven
15:55 - 16:05 Maritim nærings forventninger til regjeringens nye havmelding ved leder Trygve Nøkleby, Bergen Rederiforening
16:05 - 16:15 Hva skal til for at Regjeringens ambisjoner om havvind skal kunne realiseres? Ved Dr. Ignacio Herrera Anchustegui, Bergen Offshore Wind 
16:15 - 16:25 Bærekraftig mineralutvinning på havbunnen, er det mulig? Ved CEO Dr. Anette Borch Mathisen Tvedt, ADEPTH Minerals 
16:25 - 16:35  Klima i endring og marine økosystemer, ved forskningssjef Frode Vikebø, Havforskningsinstituttet
16:35 - 16:45  Helhetlig fiskeriforvaltning i opprørt hav ved fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen
16:45 - 17:15 Panelsamtale mellom aktørene og Espen Barth-Eide ledet av preses i Det norske Videnskaps-Akademi professor Lise Øvreås, UiB 

Ny doktorgrad: Hvordan opptar Grønlandsisen fortidsklima?

Ny doktorgrad: Hvordan opptar Grønlandsisen fortidsklima? Anonymous (ikke bekreftet) man, 06/19/2023 - 08:42 Ny doktorgrad: Hvordan opptar Grønlandsisen fortidsklima? Laura Jasmin Dietrich disputerer 21.6.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Developing the Tools to Quantify Past Climate Variability from Ice Core Records".

Iskjerner som bores in store isdekker, som Grønlandsisen, inneholder informasjon om fortidsklima. Disse klimaspesifikke «fingeravtrykkene» ble dannet i fortiden og lagret i isen. Forskere kan bruke disse lagrede fingeravtrykkene til å rekonstruere fortidsklima og bruke dette til å lære om fremtiden.

I tiår har forskere antatt at de klimatiske fingeravtrykkene er dannet i luften, hvor de blir fanget ved dannelse av snø. I hennes arbeid kan Laura J. Dietrich nå vise at utveksling av vanndamp mellom overflatesnø og luft spiller en viktig rolle i formering av disse klimaspesifikke fingeravtrykkene, også. Sammen med kollegaer, har Laura J. utviklet en ny modell for å simulere prosessene som foregår på overflaten, som danner disse klimatiske fingeravtrykkene. Denne nye informasjonen vil hjelpe å forbedre de nåværende rekonstruksjonene av fortidsklima, og hjelpe med å informere om hvordan jorden reagerer på drasktiske endringer i temperatur.

Personalia

Laura J. Dietrich ble født i Tyskland i 1995 og studerte meteorologi ved Universitetet i Hamburg fra 2013-2019. I hennes studier, undersøkte hun fuktighet i atmosfæren observert av satellitter og relevansen for klimaendringer. I januar 2020 flyttet hun til Bergen og startet sitt doktorgradsprosjekt ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen under veiledning av førsteamanuensis Hans Christian Steen-Larsen, forsker Cécile Agosta, og postdoktor Anne-Katrine Faber.

Stormflo styres av klokken

Stormflo styres av klokken Ellen Viste ons, 06/14/2023 - 13:58 Stormflo styres av klokken Uvær som falt sammen med høyt tidevann, har sendt sjøen innover norske byer de siste tiårene. Hvis de samme lavtrykkene hadde passert til andre tidspunkt, kunne vannet stått enda høyere i gatene.

Flo og fjære styres av månen og solen. Ved fullmåne og nymåne står jorden, solen og månen på linje, og det blir springflo. På toppen av det astronomiske tidevannet kommer været. Sterk vind kan stuve sjøen inn mot land, og når lufttrykket er lavt, står vannet høyere.

En ny studie tar for seg hendelsene med høyest flo 21 steder ved norskekysten de siste tretti årene. I de fleste tilfellene oppsto høyvannet mens det var ekstrem springflo og uvær som bidro moderat, eller motsatt, under moderat høyt tidevann kombinert med ekstreme bidrag fra lavtrykk og vind.

Kun i et fåtall av tilfellene skyldtes den høye vannstanden både ekstrem springflo og ekstrem oppstuving fra lavtrykk og vind.

– Dette åpner for en mulighet for høyere vannstand, sier Stephen Outten, forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling.

Hvis tidevannstoppen ved springflo sammenfaller med ekstremt vær, vil sjøen kunne stige høyere enn den har gjort. Outten understreker at resultatene er basert på observasjoner av tidevannet til nå. Forskerne har ikke vurdert om trange sund eller andre lokale forhold ville hindre vannet i å strømme inn i fjorder og bukter.

Tusenårsflo to ganger

I Bergen har sjøen to ganger i løpet av disse tre tiårene stått høyere enn det statistisk sett vil gjøre én gang hvert tusenår. Dette skjedde 11. februar 2020 samt 27. februar 1990, med den høyeste vannstanden noensinne registrert i Bergen.

– Tusenårsnivået ble riktignok bare overskredet med henholdsvis én og to centimeter, presiserer Tobias Wolf, som ledet denne forskningen mens han var ansatt ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling.

Grensen for plassering av sykehus, skoler og andre viktige bygg er satt ved en vannstand som i gjennomsnitt ventes å opptre en gang hvert tusende år. Da er også havstigning knyttet til klimaendringer tatt med i beregningen.

Referanse

Wolf T, Outten S, Mangini F, Chen L and Nilsen JEØ (2023), Analysis of storm surge events along the Norwegian coast. Front. Earth Sci. 11:1037826. doi: 10.3389/feart.2023.1037826

Ny doktorgrad: Observasjon av Grønlands ishastigheter i de siste to tiårene

Ny doktorgrad: Observasjon av Grønlands ishastigheter i de siste to tiårene andreas ons, 06/14/2023 - 15:26 Ny doktorgrad: Observasjon av Grønlands ishastigheter i de siste to tiårene Paul Halas disputerer 14.6.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Observation of Greenland Ice Velocities and Impact of Surface Melt".

Isbreer beveger seg og isdynamikken kontrolleres av mange prosesser. En av disse prosessene er snøsmelting om sommeren på toppen av isbreene. Smeltevannet kan renne ned gjennom sprekker i isen og påvirker hvordan isen glir på underlaget. En bedre forståelse av denne prosessen er viktig for å forutsi hvordan isbreer kommer til å respondere på fremtidig klima, siden smeltevannsproduksjonen forventes å øke i fremtiden.

For å forstå hvordan smeltevann påvirker breenes bevegelser over lange tidsskalaer, utarbeidet vi i denne avhandlingen isbevegelseshastighetskart for alle breene i sørvest-Grønland for perioden 2000-2019. Tidligere studier har vist at gjennomsnittsbevegelsen i disse breene har bremset opp mellom 2000 og 2012, og kartene våre bekrefter dette. For perioden 2012-2019 viser noen studier at breene akselererer igjen. Sistnevnte støttes ikke av våre resultater. Årsaken er at tidligere studier har brukt hele regionens gjennomsnittshastighet (tilsvarer et datapunkt per år), mens vi i denne avhandlingen har sporet ishastigheten på individuelle 150-kvadratmeters piksler (millioner av datapunkter per år). Vi viser at denne mer detaljerte fremgangsmåten er nødvendig fordi isbevegelsen ikke er uniform innenfor isdekket.

Videre viser vår studie at det er viktig å sørge for at bildene som hastighetskartene baseres på, er tatt i samme periode hvert år, for å oppnå tall som er sammenlignbare fra år til år. Sammenhengen mellom produksjon av overflatesmeltevann og ishastigheter ble også undersøkt, ved å kombinere hastighetskartene med klimareanalyser. Vi viser at ishastighet ikke varierer lineært med smeltevannsavrenning, men at ishastigheten først stiger, så synker, og deretter stiger igjen med økende avrenning. Det er ikke tidligere påvist at høy smeltevannsproduksjon kan føre til høyere ishastigheter. I vår studie analyserte vi bare en liten del av kartdatasettet i detalj. Ishastighetskartene for årene 1984 til 2020 for sørvest-Grønland er åpent tilgjengelige.

Personalia

Paul Halas ble født i 1995 i Frankrike. Han studerte hydrogeologi og bærekraftig utvikling ved Ecole Nationale Supérieure en Environnement, Géoressources et Ingénierie du Développement durable (ENSEGID) i Bordeaux. Han begynte doktorgraden i 2019 ved Institutt for Geovitenskap, Universitet i Bergen, under veiledning av Basile de Fleurian, Jérémie Mouginot og Petra Langebroek. Han studerer fjernmåling for isdynamikk.

Er det sammenheng mellom lite sjøis i Arktis og kuldebølger over det eurasiske kontinentet? Debatten har gått i vitenskapen i over et tiår. Nå lanserer Bjerknesforskere et rammeverk som kan bygge bro mellom de ulike standpunktene.

Ønsker å inspirere unge forskerspirer med fotonoveller

Ønsker å inspirere unge forskerspirer med fotonoveller Anonymous (ikke bekreftet) ons, 05/03/2023 - 09:31 Ønsker å inspirere unge forskerspirer med fotonoveller To forskere fra Bjerknessenteret har tatt med seg legofigurer på feltarbeid på Grønland og Antarktis for å lære unge om klimaendringer.

Av Katherine Duarte 

Tenk deg at du er forsker og skal på feltarbeid til Grønland for første gang. Du har småbarn hjemme, familie og venner som lurer på hva i alle dager du skal gjøre ute i isødet. Det er første gang du skal i feltarbeid og kanskje har like mange spørsmål som de nysgjerrige familiemedlemmene og vennene hjemme.

Når man vanligvis har skrivebordsarbeid, hvordan kan man forklare hva en fortidsklimaforsker og isforsker skal gjøre langt ute på isødet?

Jo, da tar man med seg noen legofigurer og lager en klimategneserie - eller en fotonovelle i tegneseriestil.

Dersom du ikke har småbarn i alderen 5-12 år, vet du kanskje ikke hva Lego Ninjago er for noe, men det får du vite i løpet av denne reportasjen.

Aller først: Hjernen bak denne smarte måten å formidle klimaendringer på er forsker Petra Langebroek.

Forsker Petra Langebroek med legofigurer KlimaNinja på Grønland
Petra Langebroek med legofigurene i vitenskapshulen på toppen av Grønlandsisen. 

Klimaformidling for barn

Hvorfor ble akkurat en Ninjago-figur med til Grønland?

– Mine barn som var tre og fire år da, så veldig mye Lego Ninjago på TV. Der var det mye action, og slåssing. Det var Ninjago de hadde et forhold til.

– Jeg tok med bare to figurer, og håpte at jeg ikke ville miste dem på Grønland. I starten hadde jeg en vag idé om hvordan jeg skulle gjøre det, og vise bilder og forklare barna mine.

– Ved å bruke tegneseriestilen, kan man forklare ting med et bilde og noen snakkebobler, jeg brukte hun en app og jeg kunne forklare underveis.

Hvordan fikk du delt bildene med familien mens du var på feltarbeid, var det noe nettilgang?

– Midt på isen er det ingen nettilgang, men på basen er det bra nettilgang via satellitt. Så jeg kunne sende bilder omtrent daglig.

Nysgjerrige voksne

Petra forteller at det var ikke bare barna hennes som var nysgjerrige på hva hun skulle gjøre på feltarbeid. Hennes egen mor var også veldig nysgjerrig og stilte mange spørsmål.

– Min mor var veldig spent på at datteren skulle til “nowhere land”. Hun lurte på hvor jeg skulle sove. Hun lurte også på om jeg kunne dusje på fire uker? Hvor går man på do? Hva skjer med maten? Kanskje akkurat de samme spørsmål som barn har. Alle disse spørsmålene viser hvor lite vanlige folk vet om feltarbeid. Det som kan være opplagt for forskerne, er ikke like opplagt for alle.

– Dette var også mitt første feltarbeid, jeg kunne ikke svare på alle spørsmålene selv og det var fint å bli påminnet alt folk lurer på med feltarbeid. Jeg begynte å legge dette ut på instagram og deretter i en blogg. Stripene ble plukket opp av en journalist i Framtida som ønsket å oversette stripene til nynorsk og resten er historie.

Klimaninja med på nye eventyr

Etter at Petra tok med seg Klimaninja til Grønland i 2019, fant hun ut at det var noe som kunne gjentas flere ganger. Da kollega og professor Elin Darelius skulle på tokt til Antarktis i 2021, spurte hun Petra om hun kunne ta med Ninjago på tur. Det fikk hun, og med de erfaringene Petra hadde gjort seg, var det fint å ha med seg Klimaninja på flere eventyr.

Klimaninja var klar for tokt på den tyske isbryteren Polarstern.

Elin Darelius på sitt kontor med Klimaninja - legofigurer
Elin Darelius sammen med tre Antarktis-reisende legofigurer. Foto: Katherine Duarte

– Jeg fikk låne samme legofigur av Petra, for hjemme hadde vi bare “jentelego” med skjørt og kjoler, og det passer dårlig i minus 30 grader på Antarktis, ler Elin.

Alle som har småbarn og erfaring med lego, vet hvor enkelt det kan være å miste legobiter og figurer, selv hjemme i sin egen stue. Mitt neste spørsmål var om det var risikabelt å bare ta med én legofigur på den lange reisen?

– Jeg burde kanskje tatt med flere figurer, fordi jeg klarte faktisk å miste den lille Klimaninja på isbryteren. Da måtte alle mann lete, og toktledere ropte over høytalere at alle måtte hjelpe med å lete. Det var ganske komisk, den episoden måtte vi skrive inn i fortellingene, for det ble en sann opplevelse, sier Elin og ler.

Etter denne episoden, måtte forskerne skaffe flere versjoner av Klimaninja, og annonserte på Finn.no for å kunne kjøpe flere like figurer.

Fruktbar samarbeid med barneskole

Vel hjemme igjen fra tokt, var det en pilotklasse på Landås skole som fikk testlese og gi tilbakemelding til forskerne.

Mottakelsen der har vært bra, og barna har vært interessert i fortellingen. Barna har fått fylle ut enkle spørreskjema, og de har fått gi tilbakemelding, både skriftlig og med tegninger.

Til tross for at legofigurene ikke gjør ting som er “ninjaaktige”, det vil si det er for lite action eller for mye fakta, har forskerne jevnt over fått mange gode tilbakemeldinger. Ideen med å dele dette videre for andre barn var det Elin som tok initiativ til.

Både Petra og Elin hadde barn på Landås skole, og det var derfor naturlig å gjøre et samarbeid med skolen.

I tillegg fikk de god hjelp av en engasjert lærer, Endre Tufteland. Han har startet Klimaklubben som skal engasjere barn for klimaendringer.

– Elin hadde en idé om at vi kunne bruke barn i en fagfellevurdering av Klimaninja, det vil si at vi kunne få tilbakemelding av barn om hva som kunne fungere og ikke fungere med tegneserien. Vi har oppdatert, forklart ting bedre, og gjort ting tydeligere på bakgrunn av tilbakemeldingene fra barna, sier Petra.

Hvordan har mottakelsen av fotonovellene vært?

– De fleste likte det, vi har fått masse tilbakemeldinger. Enkelte ting som har vært vanskelig å forklare, eller som tar for mye plass å forklare i en snakkeboble, har vi forklart utfyllende i en faktaboks, sier Petra.

– Jeg har hatt eksperimenter for barn, og deres diskusjoner og tanker om forskning og vitenskap er helt på høyde med de voksne, innrømmer Elin.

Tanken var aldri å gjøre språket så enkelt at man tok vekk fagbegreper, men heller diskutere og forklare disse begrepene på en god måte.

Håper nye klimaspirer blir inspirert

Petra håper at Klimaninja vil inspirere flere unge til å bli interessert i forskning og vitenskap i fremtiden.

– Mange barn hører gjerne om klimaendringer tidlig, men de vet kanskje ikke hvordan forskere jobber. Barn knytter klimaendringer med miljøutfordringer, plastgjenvinning og plukking av boss i naturen. Her håper vi å vise det store bildet. Hvordan henter vi data, hvordan måler vi, hvordan kan vi vite så mye om fortidsklima og klimaendringer i fremtiden.

Elin håper at Klimaninja vil stimulere til interesse for naturvitenskap og klimaforskning. At barn er nysgjerrige og alltid stiller spørsmål. Dessuten finnes det veldig få vitenskapelige tegneserier.

– Jeg håper at barn aldri slutter å drømme og at de får troen på at de kan bli hva de vil, om de drømmer om å være astronauter eller klimaforskere, så kan de bli alt de vil når de blir store, oppfordrer Petra.

Skal Klimaninja på nye eventyr?

Til nå har Klimaninja vært på Grønland og Antarktis med forskerne fra Bjerknessenteret. I det tredje (og foreløpige siste eventyret), er Ninja med på feltarbeid i norske fjorder.

Alle tre deler av serien skal lanseres nærmere sommeren.

I “Klimaninja dykker ned i fjordene”, tar forskerne med seg legofigurer tilbake til Norge for å se på klimaendringer i vår egen bakgård.

– Den siste fotonovellen er mer tverrfaglig, og tar for seg mer om biologi, forklarer Petra. Nå er ikke Klimaninja på isen lenger, og det er kanskje mer eksotisk for barn. Eller?

– Barna synes det var like spennende å høre om de norske fjordene, og hvordan fisken ser ut innvendig. Det ble like eksotisk for barna å høre om hva som skjer på bunnen av fjordene, som det er på isødet, sier Elin.

Kunst møter klimaforskning under One Ocean Week

Kunst møter klimaforskning under One Ocean Week Ellen Viste ons, 04/12/2023 - 14:26 Kunst møter klimaforskning under One Ocean Week Kunst kan gjøre klimaendringer lettere å ta inn over seg. Som del av et forskningsprosjekt vises klimakunst fra Grønland og Stillehavet i en ny utstilling på Kode.

Se nederst i saken for våre andre arrangementer under One Ocean Week.

Utstillingen Havhistorier inngår i One Ocean Week, som arrangeres i forbindelse med at seilskipet Statsraad Lehmkuhl kommer tilbake til Bergen etter sin jordomseiling.

– Statsraaden har seilt jorden rundt og møtt folk som blir påvirket av klimaendringer. Også i dette prosjektet prøver vi å finne ut hvordan folk opplever endringene. Havet knytter alle sammen, sier Skade Henriksen, kunstner og koordinator for forskningsprosjektet Climate Narratives, som utstillingen er en del av.

Grønland og Fiji ligger på hver sin side av jordkloden, men havet forbinder stedene. Folk som bor der har en felles avhengighet av naturen og påvirkes sterkt av klimaendringene.

Lyden av stigende hav

I et videoverk har Skade Henriksen latt data for fremtidig havnivå ved Fiji og i Diskobukta på Grønland styre bevegelser og lyd. Hun fremhever at kunsten ikke skal være en ren illustrasjon av data eller klimaendringer.

– Klimaendringer er et hyperobjekt, så stort at menneskesinnet ikke klarer å ta det inn over seg. En måte å formidle noe så stort på, er gjennom kunst.

Når isbreer på Grønland smelter, blir det mer vann i verdenshavene. Men endringene vil bli større i tropene enn i nord. Søyler på en skjerm viser at havet rundt Fiji vil stige, mens det synker eller endrer seg lite utenfor Grønland.

Havforsker Kristin Richter ved Bjerknessenteret og NORCE forklarer hvordan forskjellene oppstår. Slik månen trekker på havet og lager flo og fjære, gjør jordens egen tyngdekraft at havet hoper seg opp rundt tunge kontinenter og store ismasser. Når is forsvinner, blir Grønland lettere og trekker mindre på vannet. Da kan havnivået synke lokalt.

– På Grønland forsvinner isen, og det blir mer land. På Fiji blir det mindre land. Verket er basert på data, men tallene vises ikke. Den som hører lyden, vet ikke hva den betyr i centimeter eller meter, sier Kristin Richter.

– Lyd trenger inn i kroppen, og folk forholder seg til det på en annen måte. Her får du klimaendringene inn i ditt eget hode gjennom øreklokker, sier Skade Henriksen.

Forteller klimahistorier

Utstillingen i Lysverket på Kode består ellers av verk av totalt 28 kunstnere – fra Grønland og Fiji samt Bergen. Åpningen er fredag 14. april kl. 17. Du kan lese mer om den her.

I samarbeid med Litteraturhuset i Bergen arrangerer prosjektet Climate Narratives også en samtaleserie med klimahistorier fra Grønland og tropene. Under det første arrangementet i serien, tirsdag 18. april, forteller unge klimaforskere fra Fiji, Jamaica og Canada om hvordan issmelting og havstigning påvirker livet der de bor. Dette kan du lese mer om her.

NB! Arrangementet 18. april har tidligere vært annonsert med start kl. 19 – riktig tidspunkt er kl. 20.

Arrangementer under One Ocean week

Hele programmet for One Ocean week finner du her.

Her er et utvalg:

Fredag 14. april

Blue foods for health and sustainability. Smaksarrangement på Lysverket restaurant.

Utstillingsåpning: Havhistorier, Kode

Tirsdag 18. april

Ocean Science Bar – Studenter og Stillehavet

Ocean Futures – an ocean of opportunities

Climate change in the Pacific Islands and the Caribbean: Young voices

Onsdag 19. april

Ocean Science Bar – Havet, klima og fisk

Skoledag på Statsraad Lehmkuhl

Torsdag 20. april

Ocean Science Bar – Mat fra havet

One Ocean – One Pint ... of Science

Hele uken

Utstilling: Havhistorier, Kode

Effects of Climate Change on the World’s Ocean. Internasjonal havkonferanse om klimaeffekter, med Havforskningsinstituttet som vertskap.

Ny doktorgrad: Hvordan påvirker havet stabiliteten til utløpsbreene?

Ny doktorgrad: Hvordan påvirker havet stabiliteten til utløpsbreene? Anonymous (ikke bekreftet) man, 03/27/2023 - 11:33 Ny doktorgrad: Hvordan påvirker havet stabiliteten til utløpsbreene? Karita Anneli Kajanto disputerer 31. mars 2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "The impact of ice-ocean interaction on glacier stability".

Grønlandsisen er en av de største bidragsyterne til global havnivåstigning. En av de største usikkerhetene i prognosene for fremtidige bidrag til havnivåstigning er utfordringen i å fremskrive endringer i de hurtigflytende utløpsbreene langs kysten. Spesielt er de dynamiske prosessene der isen møter havet i fjordene lite beskrevet.

Observasjoner fra nyere tid, samt rekonstruksjoner av fortidens endringer i utløpsbreene indikerer at breene kan respondere raskt på endringer i klima.

Avhandlingen bruker detaljerte modeller for å bedre forstå hvordan varme fra Atlanterhavet har påvirket historisk dokumenterte tilbaketrekninger og fremrykninger av Sermeq Kujalleq - den raskest bevegende utløpsbreen på Grønland. Vi bruker målingene av tidligere endringer i breen for å kalibrere modellen.

I tillegg, undersøker vi isfjorden der breen møter havet ved å karakterisere virkningen av smeltingen av isfjell over en sesong, og interaksjonen mellom smeltevann fra isfjellene og smeltevann fra Grønlandsisen. Det meste av smeltevannet fra overflaten av Grønlandsisen finner veien til fjorden under breen som «subglasialt smeltevann». Det subglasiale smeltevannet driver sesongvariasjonen av både fjordsirkulasjonen, smeltingen av brefronten, samt isfjellsmeltingen.

Samlet sett viser avhandlingen at endringer i is-hav-grensesnittet kan utløse både rask tilbaketrekning og rask fremrykning av Sermeq Kujalleq. Subglasialt smeltevann er nøkkeldriveren for dynamikken til breen der den møter havet i fjorden og fordeler varmen fra Atlantisk vann i fjorden opp langs brefronten og isfjellene.

Det atlantiske vannet i fjorden er en viktig varmekilde for smelting av brefronten og isfjellene, mens det subglasiale smeltevannet er kritisk i å fordele varmen i vannsøylen og kontrollerer til en stor grad den dynamiske responsen vi observerer i utløpsbreen Sermeq Kujalleq.

Personalia

Karita Kajanto (f. 1989) har bachelor og mastergrad i teknisk fysikk fra Aalto University School of Science i Finland. Hun har jobbet med doktorgraden i marine isbreer siden 2017 ved Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Avhandlingen er gjennomført under veiledning av professor Kerim Hestens Nisancioglu (UiB og Bjerknessenteret), førsteamanuensis Hélène Seroussi (Dartmouth College, USA), og Dr. Basile de Fleurian (UiB).

 

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon besøkte Bjerknessenteret for å lære mer om klimaforskning - og å analysere snøprøvene han selv tok på Grønland sist sommer.

Overraskende funn av varmt vann i Antarktis

Overraskende funn av varmt vann i Antarktis gudrun tir, 03/07/2023 - 18:35 Varmt vann på ville veier i Antarktis Strømmer det varmt dypvann inn mot kontinentalsokkelen i Antarktis, der det er aller kaldest?
Elin Darelius syntes det virket pussig, tok et nytt blikk på tidligere måleserier som viser at dette kan stemme.

De dype havstrømmene som sirkulerer rundt Antarktis er bare noen grader varme. Men når de treffer isbremmene i det iskalde Antarktis, regnes 1-2 varmegrader som relativt varmt. Vi har lenge hørt om smeltende is i Antarktis, når isen flyter ut fra kontinentet og kalver ut i havet, bidrar dette til havnivåstigning.

Figur over varmt innstrømmende vann fra dypet i Antarktis
Varmt vann fra dypet strømmer inn under isbremmene i Antarktis. Illustrasjon: Kjersti Daae

 

I Antarktis er det likevel store forskjeller på de ulike havområdene. Weddellhavet og Rosshavet er noen av de kaldeste havområdene. Her blir det ved kontinentalsokkelen under isbremmene, blir det produsert iskaldt dypvann som strømmer nedover i dypet. Tidligere har bergensforskere påvist verdens kaldeste dypvannstrøm her – en strøm av vann som holder temperaturer helt ned til -2,6 grader.

figur kontinentalsokkelen i Antarktis
Antarktis er dekket av en inntil 4000 meter tjukk iskappe. Innlandsisen er den delen som ligger på fast grunn. Isbremmen er den delen av isen som flyter på havet. Rundt Antarktis er det mange små og to gigantiske isbremmer, den ene i Weddellhavet. En strøm av kaldt og tungt vatn strømmer ut fra undersida av Filchner-Ronne-isbremmen i Weddellhavet og ned i dypet. Den strømmer nordover som en bunnstrøm. Illustrasjon: Alfred-Wegener-Institut / Martin Künsting (CC-BY 4.0)

Andre havområder i Antarktis, som Amundsenhavet og Bellingshausenhavet, er regnet for relativt varme havområder. «Relativt varme» handler om temperaturforskjeller på 2-3 grader, noe som er mye i det iskalde Antarktis.

– At disse havområdene er regnet som varme, skyldes at vi finner mye av det relativt varme dypvannet fra verdenshavene oppe på sokkelen her, sier Elin Darelius, professor i oseanografi ved Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret.

Det relativt varme vannet får isbremmene til å smelte underfra, og brekke av som store isfjell.

Gjensyn med gamle måleserier

Elin Darelius har jobbet med målinger og observasjoner av den iskalde dypvannsproduksjonen i Weddellhavet. I 2020 leste hun en forskingsartikkel om en modellstudie i tidsskriftet Science Advanced, noe som umiddelbart virket rart for henne:

Modellene viste at der hvor kaldt, tungt vann strømmer nedover skråningen, så strømmer varmt vann andre veien, opp skråningen og inn på kontinentalsokkelen. Forskerne bak den australske modellstudien med de overraskende resultatene hadde ikke data som kunne vise det som modellen så. Men Darelius og hennes kollegaer har måleserier i Weddellhavet langt tilbake i tid.

Sammen med forskerkollegaer i Bergen, Bremerhaven, Cambridge og Paris, gikk de i gang for å undersøke tidligere måleserier fra Weddellhavet.

– Dataene var der, det var faktisk varmt vann som strømmet den andre veien. I forskningen vår har vi fokusert på den iskalde dypvannsproduksjonen, og har dermed ikke bitt oss merke i disse andre dataene, forteller Darelius.

– Det er ganske overraskende, at det varme vannet faktisk strømmer oppover og ikke langs skråningen som forventet.
 

Nytt funn i Nature Communications

Denne uken publiserte Darelius og forskerkollegaene sine funn fra observasjonene som støtter teorien fra den australske modellstudien fra 2020.

I tillegg til at de gamle måleseriene bidrar til ny kunnskap viser de også et annet poeng rundt arkivering av innsamlede data.

– Gjenbruk ligger jo i tiden, i denne studien har vi hentet fram og brukt alt vi har hatt av tilgjengelige data fra regionen. Dette er et godt eksempel på viktigheten av å gjøre innsamlede data åpent tilgjengelig for alle åpne databaser og arkiv, sier Elin Darelius.

 

Referanse: 

Darelius, E., Daae, K., Dundas, V. et al. Observational evidence for on-shelf heat transport driven by dense water export in the Weddell Sea. Nat Commun 14, 1022 (2023). https://doi.org/10.1038/s41467-023-36580-3

Er du en klimavenn?

Er du en klimavenn? Anonymous (ikke bekreftet) tir, 02/14/2023 - 12:48 Er du en klimavenn? Sjekk hvordan du kan leve mer klimavennlig i tv-serien Klimavenn.

Hvorfor er det så mye mikroplast fra sminke på Langhaugen videregående skole?

Elevene på Langhaugen skole i Bergen ble overrasket over resultatet av sin undersøkning av mikroplast på sin skole. Gjennom innspilling av serien Klimavenn, fikk de i oppdrag å samle 1 desiliter sand og grus i sitt nærmiljø. Det viste seg at det var mye mer mikroplast fra sminke på Langhaugen enn gjennomsnittet fra andre skoler i landet.

Undersøkelsen kan du se i episoden «Mikroplast» i tv-serien Klimavenn som ligger på NRK skole

Elever på fire videregående skoler på Vestlandet deltar i episodene, der de samler og kategoriserer mikroplast, plast som er drevet inn på strendene med havstrømmene, de er med på fjellet for å se hvordan fjellplantene klarer konkurransen med lavlandsplanter i et varmere klima.

Elevene på Langhaugen skole går i dag i 3. klasse. Klassen kommer til lanseringsvisning av serien i dag på Bergen kino. 

Tv-serien Klimavenn, er støttet av Norges Forskningsråd og Bergen kommune.

I sesong 1 tester fire familier å spise mindre kjøtt, ikke kaste mat, reise mindre og shoppestopp. 

Se begge sesongene og mer informasjon om serien her.