Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Representanter fra institusjonene som deltok på forskermøtet i Bergen denne uken. Foto: Tori Pedersen, Bjerknessenteret

Samarbeid tvers over Eurasia

Denne uken møtes mer enn hundre klimaforskere for å diskutere resultatene av et norsk-kinesisk samarbeid om klimaforskning. 

Body

Da Forskningsrådet i 2021 utlyste midler til norsk-kinesisk samarbeid om klimaforskning, gikk fem av de åtte tildelingene til Bjerknessenterets forskere, gjennom partnerinstitusjonene Universitetet i Bergen, NORCE og Nansen senter for miljø og fjernmåling. 

Denne uken møtes mer enn hundre forskere fra disse prosjektene i Bergen for å diskutere resultatene sine. 

Shengping He fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret leder et av de fem prosjektene. 

– Klimaforskningssamarbeidet mellom Bergen og Kina er basert på tjue års arbeid med Nansen-Zhu International Research Center i Beijing, sier han.

Shengping He
Shengping He leder et av prosjektene i det norsk-kinesiske samarbeidet om klimaforskning. Foto: Ellen Viste, Bjerknessenteret

Mer enn femti deltagere på arbeidsmøtet kommer fra Nansen-Zhu-senterets partnere ved det kinesiske vitenskapsakademiet, Universitetet i Nanjing, Nanjing University of Information Science and Technology og Universitetet i Fudan. 

Deltagerne kommer ellers fra China Ocean University, Sun Yat-Sen University, Universitetet i Reading, Danmarks meteorologiske institut, Meteorologisk institutt og NILU. 

Gruppebilde fra forskermøte
Rundt hundre forskere er i Bergen for å diskutere norsk-kinesisk samarbeid om klimaforskning. Foto: Tori Pedersen, Bjerknessenteret

Dette er de fem prosjektene: 

Vekselvirkninger mellom hav og luft 

Vekselvirkninger mellom atmosfæren og havet er ikke godt nok fremstilt i dagens vær- og klimamodeller. 

Prosjektet Atmosphere-Ocean Interactions over Key Regions of the Arctic and their Linkages to Midlatitudes (ARCLINK) tar sikte på å forbedre modellene ved å identifisere prosesser og værsituasjoner som fører til betydelige feil i modellenes prognoser. 

Forskerne vil fokusere spesielt på hvordan havet og atmosfæren samvirker under kaldluftsutbrudd, hvor kalde, polare luftmasser strømmer over varmere hav. 

Fordi slike værsituasjoner er knyttet til den atmosfæriske sirkulasjonen på større skala, vil de undersøke hvordan varme og fuktighet trenger inn i Arktis. Annen forskning har antydet at slik inntrengning vil forekomme hyppigere i et varmere klima, men en grundig vurdering av dette gjenstår. 

Sjøisvarsling 

De siste tiårene er sjøisen i Arktis betraktelig redusert. Med isen endres miljø, økosystemer og lokalsamfunn, og også områder utenfor polarområdene påvirkes. Derfor forskes det mye på muligheten for å forutsi endringer i sjøis. 

Prosjektet Towards skillful subseasonal-to-seasonal sea ice prediction (4SICE) har som mål å styrke vår evne til å varsle isutbredelse for kommende måneder eller årstider. Dette skal gjøres gjennom å forbedre dagens sjøismodell og måten den utnytter observasjoner av isen på. 

Småskalaprosesser i polområdene 

I Arktis stiger temperaturen raskt i havet og atmosfæren, mens sjøis smelter, og isbreer trekker seg tilbake. Antarktis, på den andre siden av kloden, har lenge vært betraktet som beskyttet mot klimaendringer, men de siste årene har har varmt hav tæret på isbremmene rundt kontinentet. 

Klimamodeller er nødvendige for å utforske klimaet i polområdene, men selv nyere modeller er for grove til å representere viktige prosesser. 

Målet med prosjektet Studies of Key Polar Ocean and Climate Processes with high resolution coupled climate models (KeyPOCP) er å få vite mer om betydningen av småskalaprosesser i havstrømmer rundt polene og i utvekslingen av vann mellom kontinentalsokkelen og havet. 

Til dette vil forskerne bruke modeller med høy geografisk oppløsning samt måledata fra Weddelhavet og området rundt Svalbard. 

Oppvarming av Arktis og Tibetplatået 

Siden slutten av 1900-tallet har oppvarmingen i Arktis og på Tibetplatået vært to–tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. De to varmemotorene som har oppstått kan føre til mer vedvarende ekstremvær over det eurasiske kontinentet. 

Samtidig er samvirkninger mellom områdene en uutnyttet kilde til klimaprediksjoner fordi de formidler minne fra forhold som endrer seg sakte – sjøis, snø eller havtemperatur – til atmosfæren.

Prosjektet Accelerated Arctic and Tibetan Plateau Warming: Processes and Combined Impact on Eurasian Climate (COMBINED) tar sikte på å forbedre kunnskapen om disse samvirkningene samt andre tilbakekoblinger. I klimamodeller vil forskerne bruke sjøisen i Arktis og forhold på Tibetplatået til å forbedre prediksjoner av klimaet i Eurasia på tidsskalaer fra uker og sesonger til et tiår.

Varmt i Arktis, kaldt i Øst-Asia 

I deler av Arktis finner man nå tilstander som er svært annerledes enn det som tidligere var normalt. Hvordan og i hvor stor grad dette påvirker været i Europa og Asia er uklart. Prosjektet Mechanism and prediction of the new Arctic climate system (MAPARC) vil: 

  1. Undersøke hvordan et stadig tynnere isdekke påvirker samvirkninger mellom havet, isen og luften i Arktis.
  2. Finne ut om, og i så fall hvordan, oppvarmingen i Arktis kan påvirke klimaet på den nordlige halvkule. 
  3. Undersøke regimeskift i atmosfærens sirkulasjon samt hvordan slike endringer påvirker ekstremvær.
  4. Utvikle nye metoder med modeller, statistikk og maskinlæring for å forbedre treffsikkerheten til måneds- og sesongvarsler på høyere og midlere breddegrader.

Dette kan du lese mer om her.