Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

De karibiske øyene er kjent for sol, sand og sjø. Illustrasjonsfoto: Ellen Viste

Issmelting endrer paradisøyer

Et markant fall i havnivået i Karibia for tjue år siden fikk forskere til å lure på hva som styrer havstigning i regionen.

Body

Når havet stiger ved klimaendring, er det både fordi mer smeltevann renner ut i sjøen og fordi varmere vann tar større plass. Hva som har størst betydning, varierer fra sted til sted og over tid.

I Karibia oppsto et skifte for tjue år siden. Fra 1993 til 2003 steg havet rundt øyene i hovedsak fordi vannet ble varmere og utvidet seg. Vinteren 2003–2004 ble vannet kaldere enn før. Samtidig falt havnivået. 

Senere har temperaturen økt igjen og havet steget, men varmere vann er ikke lenger hovedgrunnen til at havet stiger. Mer vann har kommet til.

– Smelting av isbreer og innlandsis har spilt en stor rolle i den siste perioden, sier Deron Maitland.

Maitland er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Vestindia og har ledet en ny studie av havnivået i Karibia. Arbeidet ble utført sammen med kolleger på Jamaica og ved Universitetet i Bergen, NORCE, Nansensenteret og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Maitland understreker at vanntemperaturen fremdeles bidrar til havstigning, men at dette utgjør en mindre andel av den totale endringen enn før.

Deron Maitland forsker på havnivået i Karibia, men har også studert havet andre steder. Her er han på Statsraad Lehmkuhl i den engelske kanal. Foto: Privat

Paradisturisme

Flate Barbados og Caymanøyene ville oversvømmes hvis havet steg en meter eller to. Også på øyer med høyere terreng ser Deron Maitland kysterosjon som en trussel mot de karibiske statenes økonomi. Den viktige turistnæringen springer ut av paradisisk vann.

– Sol, sand og sjø, utdyper han. – Idéen om vakkert vær, hvite strender og et uberørt hav.

Strendene betyr så mye for økonomien i regionen at det er viktig å finne ut, ikke bare hvor mye havet vil stige i fremtiden, men om havnivået går opp og ned på kortere tidsskalaer. Skiftet forskerne fant i den nye studien kan være et eksempel på slike variasjoner.

Mer vann i Karibia

Smeltevannet fra verdens breer legger seg ikke i et jevnt lag rundt kloden. Som alt annet vann i havet, trekker kontinentene det til seg i ulik grad, og havstrømmer får vann til å hope seg opp noen steder.

Strengt tatt vet forskerne bare at det har kommet mer vann inn i Karibia enn før, ikke hvor vannet kommer fra. Satellittdata viser endringer i havnivå. Hvor mye av stigningen som skyldes at vannet har utvidet seg, kan de beregne utfra havtemperaturen og saltinnholdet.

Resten må skyldes endringer i vannmengden. At den har økt, er i tråd med økt smelting av is på land i de senere årene, men kan også ha andre årsaker.

– Deler av skiftet kan skyldes naturlige variasjoner, sier Deron Maitland. – Med de dataene vi har, kan vi ikke utelukke det.

Tilsvarende endring i nord

Kristin Richter er havnivåforsker ved NORCE og en av lederne for Bjerknessenterets forskning på havstigning. Fremover vil hun sammenligne funnene fra Karibia med situasjonen i nord. 

– Vi har sett et tilsvarende skifte i Polhavet og de nordiske hav, men vi vet ikke om det henger sammen. Det skal vi se på nå, sier hun.

Kristin Richter
Kristin Richter er en av lederne for Bjerknessenterets strategiske satsning på havnivåforskning. Foto: Gunn Janne Myrseth, NORCE

Referanse

Maitland, D.O., Richter, K., Raj, R.P., Bonaduce, A., Nisancioglu, K.H., Taylor, M.A., Stephenson, T.S.: Determining sea-level rise in the Caribbean: A shift from temperature to mass control. Sci Rep 14, 10387 (2024). https://doi.org/10.1038/s41598-024-60201-8