Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Nyheter

1070 results

Menneskelig påvirkning ødelegger Amazonas økosystemer raskere enn noen gang

Menneskelig påvirkning ødelegger Amazonas økosystemer raskere enn noen gang andreas fre, 01/27/2023 - 12:43 Menneskelig påvirkning ødelegger Amazonas økosystemer raskere enn noen gang En ny artikkel i Science viser hvordan menneskeskapte endringer ender Amazonas økosystemer hundre til tusen ganger raskere enn naturlige klimatiske og geologiske prosesser.

Regnskogen i Amazonas er hjem til omtrent 10 prosent av alle plante- og dyrearter i verden og er det mest omfattende og mangfoldige økosystemet på jorden. Samtidig brer Amazonas seg over flere land og utgjør omtrent 40 prosent av Brasils landareal, noe som gjør dens fruktbare jord til et yndet mål for landbruk og industri.

– Amazonas brytes raskt ned fra et naturlig økosystem til et sterkt påvirket jordbrukslandskap. Hoveddriverne i dette er avskoging, skogbranner, jorderosjon, oppdemming av elver og ørkenspredning på grunn av globale klimaendringer, sier forsker Suzette Flantua ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Flantua er en av 19 internasjonale eksperter som nylig publisert artikkelen "Human impacts outpace natural processes in the Amazon" i det anerkjente tidsskriftet Science. Den nye artikkelen fremhever hvordan Amazonas sine miljøer forringes av menneskelige aktivitet, i et tempo som overgår det vi tidligere har vist. 

– Selv om vi allerede visste at økosystemene i Amazonas er under press, viser vi i vår siste studie at frekvensen av menneskeskapte endringer i Amazonas er hundre til tusen ganger raskere enn for naturlige klimatiske og geologiske prosesser. Disse endringene skjer altfor raskt til at arter, folkeslag og økosystemer kan tilpasse seg, forklarer Flantua.

Et fjell av bevis 

Ideen og dataene bak Science-artikkelen bygger på en rapport laget av Science Panel for the Amazon fra 2021. I den rapporten blir Amazonas avgjørende rolle beskrevet i 34 kapitler. Ondřej Mottl, kollega av Flantua ved Institutt for Biovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning, er dessverre ikke overrasket over de nye funnene.

– Denne studien er nok et bevis på at vi mennesker legger press på jordens globale og naturlige økosystemer, og det presset har økt over tid, sier Mottl.

I 2021 publiserte Flantua og Mottl en relatert artikkel i Science. Artikkelen viste at endringshastigheter for vegetasjon begynte å øke over hele kloden for 4600-2900 år siden, noe de tror samsvarer med tidlig menneskelig aktivitet.

– Vår artikkel fra 2021 brukte en omfattende database med fossile pollenregistreringer for å se på endringer i vegetasjonen over tid. Den nye Science-artikkelen har nå gitt enda flere bevis for at menneskeskapte endringer overgår naturlige prosesser, noe som er ganske bekymringsfullt, forklarer Mottl.

Håper på endring, frykter konsekvensene

I tillegg til å rette søkelys på vår påvirkning på økosystemene i Amazonas, gir artikkelen også en detaljert liste med anbefalinger til politikerne. Bærekraftig bruk av biologisk mangfold, en ny bioøkonomi i Amazonas, unngå gruvedrift og nye storskala infrastrukturprosjekter som mega-dammer eller motorveier, er blant anbefalingene. 

GULLGRAVING. Ulovlig gruvedrift er en alvorlig trussel mot Amazonas biologiske mangfold.Foto/ill.:  Suzette Flantua
GULLGRAVING. Ulovlig gruvedrift er en alvorlig trussel mot Amazonas biologiske mangfold.
Foto/ill.: 
Suzette Flantua

– Vi vet selvfølgelig at innføring av ny politikk tar tid. Samtidig finnes det i dag mange tiltak som er støttet av lokale urfolkssamfunn, universiteter og forskningsinstitusjoner. Nå trenger vi politisk vilje for å få det til, sier Flantua.
I tillegg trekker Flantua frem viktigheten av internasjonal involvering for å sikre Amazonas sin fremtid. 

– Takket være globaliseringen, har vi tilgang til produkter fra hele verden til priser som ofte ikke representerer de menneskelige og miljømessige kostnadene. Landbruksekspansjonen har vært massiv i Amazonas på grunn av enorm internasjonal etterspørsel etter storfekjøtt, og soyabønner til dyrefor. Så vi er alle med på å bestemme Amazonas sin fremtid, sier Flantua. 

Science-artikkelen kommer på et kritisk tidspunkt for Amazonas. Brasil har nettopp valgt ny president, og det er håp om at Lula da Silva vil gjøre mer for Amazonas enn sin forgjenger. 

– Vi håper virkelig at avskoging i stor skala kan unngås, og dermed forhindre en ødeleggende dominoeffekt for det globale klimasystemet. Vi kan ikke sitte passivt og vente, vi må handle nå. Konsekvensene av å ikke handle vil bli katastrofale, avslutter Flantua.

Referanse

Albert, J., Carnaval, A.C., Flantua, S.G.A., Lohma, L.G., Ribas, C.C., Riff, D., Carrillo, J.D., Fan, Y., Figueiredo, J.J.P., Guyasamin, J.M., Hoorn, C., de Melo, G.H., Nascimento, N. Quesada, C.A., Ulloa, C., Val, P., Arieira, J. Encalada, A.C., Nobre, C.A., Human impacts outpace natural processes in the Amazon, Science (2023), https://doi.org/10.1126/science.abo5003/

Skjell skal holde klimamodeller i tømmene

Skjell skal holde klimamodeller i tømmene Ellen Viste tor, 01/19/2023 - 13:01 Skjell skal holde klimamodeller i tømmene Nord-Atlanteren pendler mellom varme og kalde tiår. Et hundreår er for kort til å vise hvorfor. Klimamodeller og gamle skjell skal strekke måleserien tilbake til vikingtiden.

De siste 120 årene har overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren svingt opp og ned i perioder på noen tiår. Havet var varmere i 1930–1965 og etter 1995, kaldere i 1900–1930 og 1965–1995. Tilsvarende skift kan spores i været i landene rundt Atlanterhavet.

At temperaturen har gått opp og ned flere ganger, antyder at det finnes naturlige mekanismer som får Atlanterhavet til å svinge. Men fort går det ikke.

Atlantic Meridional Variability
I den perioden det finnes måledata for, har overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren svingt opp og ned i perioder på noen tiår. Den tynne kurven viser variasjonene i vintertemperatur fra år til år, mens den tykke viser svingningene, basert på samme data. Ill.: Nour-Eddine Omrani / Ellen Viste

Måledataene tilsier at det går seksti til åtti år fra en varmeperiode til den neste. Derfor er måleserien for kort til å avkrefte at det dreier seg om tilfeldige sammenfall eller til å finne årsaken til at temperaturen svinger.

– Skyldes det vulkaner, spør François Counillon. – Solen? Variasjoner i havsirkulasjonen eller bare tilfeldigheter? Vi trenger en lengre periode med data for å skjønne hva som foregår.

Som forsker ved Nansen senter for miljø og fjernmåling, leder Counillon Bjerknessenterets nye satsning på modellering av fortidens klima. Sammen med kolleger vil han bruke en klimamodell til å simulere klimaet på jorden, ikke fremover, men for det siste tusenåret. Tusen år er lenge nok til at man kan utforske svingninger som den i Nord-Atlanteren.

Francois Counillon
Ved å simulere det siste tusenåret, håper François Counillon å få svar på hvorfor klimaet i Nord-Atlanteren svinger. Foto: Ellen Viste

Lange simuleringer av fortidsklimaet finnes fra før. Også materialer fra havbunnen har gitt innsikt i hvordan klimaet har variert. Det nye er at begge typer data skal kobles. Bjerknes-forskerne vil la gamle skjell og koraller styre en klimamodell.

Modeller gir deg hele verden

En klimamodell er en forenklet fremstilling av virkeligheten, en digital klode der geografien og klimaet er mest mulig likt jordens. Man kan sette modellen i gang og se hvordan hav, luft, isbreer og regnskog utvikler seg under gitte forutsetninger.

Sammenlignet med observasjoner, har modeller den fordelen at de gir deg hele verden, også forhold det ikke finnes målinger av. Fysikken i vind og havstrømmer er som i virkeligheten. Derfor kan modellen gi informasjon om havstrømmer i Atlanterhavet for tusen år siden – uten at vikingene senket et eneste måleinstrument i sjøen.

Ulempen med modeller er at de kan komme skjevt ut. Modellen trenger ikke å gjøre noe galt, men små avvik kan vri utviklingen i en annen retning. Historiens gang – også i vær og havstrømmer – var bare ett av flere mulige utfall.

Får ikke trave av gårde

Oftest begynner en klimasimulering bra, med et modellklima som er som i virkeligheten. Men etter å ha kjørt en stund, kan modellen ta en annen retning, som en hest som får gå fritt over et jorde. Det er ingenting i veien med hesten, men innimellom må rytteren sørge for at de kommer frem til rett sted.

– Det er som i et kryss der man kan ta til høyre eller venstre, sier François Counillon. – Vi vil forsikre oss om at modellen alltid velger riktig retning. Historiske data skal fungere som et kompass.

Fordelen med simuleringer av fortiden er at vi vet hva som skjedde. Observasjoner fra gammel tid skal lede modellen inn på rett avkjørsel. Også det er gjort før, men i den nye tusenårssimuleringen skal François Counillon og kollegene stramme tømmene.

Klimamodellen skal aldri få galoppere vilt. Virkelighetens klima skal få den på riktig kurs før den kommer langt.

Metoden kalles dataassimilering og innebærer å samle all tilgjengelig informasjon om klimaet til enhver tid. Det fullstendige bildet brukes til å korrigere modellen før man kjører videre. Slik sikrer man et virkelighetsnært klima gjennom hele det tusenåret simuleringen skal dekke.

Skjell og koraller tøyler modellen

Måledata finnes kun for et hundreår eller to. Fortidens havtemperatur må rekonstrueres. Til dette kan fortidsklimaforskerne bruke stoffer i skjell, i koraller og i fossiler i sedimentene på havbunnen.

Dette er indirekte klimaindikatorer eller såkalte stedfortrederdata – ikke direkte målinger av klimaet, men av egenskaper som ble påvirket av klimaet da organismene levde. Ved å måle dem, kan man utlede om det har vært varmt eller kaldt, tørt eller vått.

Utvalget er begrenset sammenlignet med moderne måledata, men slår man sammen all tilgjengelig informasjon, er grunnlaget godt nok til å holde modellen i tømmene.

Carin Andersson
Alt som vokser, påvirkes av klimaet det lever i. Derfor er organismer med årlig tilvekst viktige arkiver for tidligere tiders klima. Bildet viser Carin Andersson fra NORCE, som leder denne delen av arbeidet, under innsamling av kalkalger på Svalbard. Foto: Carin Andersson

En fortid nærmere den virkelige historien

Selv om temperatursvingningen i Nord-Atlanteren bare er observert i et drøyt hundreår, kommer den tydelig frem i simuleringer som allerede er gjort. I klimamodellene knyttes den til variasjoner i den store omveltningssirkulasjonen som Golfstrømmen er en del av.

I den nye tusenårssimuleringen, der skjell og koraller binder modellen til virkeligheten, vil fremstillingen av Nord-Atlanterens klima være mer realistisk enn i tidligere simuleringer.

François Counillon og kollegene vil finne ut om temperaturen i Nord-Atlanteren på lang sikt påvirkes av vulkanutbrudd, av variasjoner i havstrømmer og av hvor mye solstråling jorden og havet mottar. I tillegg vil de utforske hvordan temperatur og havstrømmer i Atlanterhavet samvirker med fenomener som El niño i Stillehavet.

– Med en bedre forståelse av hva som driver variasjonene i havet, håper vi å kunne forbedre klimavarslene for fremtiden, sier François Counillon.

Les mer om fortidsklima.

Verdens nye naturavtale handler ikke bare om vern

Verdens nye naturavtale handler ikke bare om vern gudrun ons, 12/21/2022 - 11:04 Verdens nye naturavtale handler ikke bare om vern Den nye avtalen har totalt 23 mål for biomangfold, deling av ressursene på jorda, og løsninger dette skal gjennomføres på – innen 2030. Vigdis Vandvik er tydelig på at avtalen er langt mer enn bare vern. 
Portrett av Vigdis Vandvik på COP15 Montreal
Vigdis Vandvik er professor i biologi ved UiB, direktør for UiB sitt senter for bærekraftig arealbruk, og forsker ved Bjerknessenteret. Hun er også medlem i IBPES, naturens klimapanel. Da naturen hadde sitt toppmøte i Montreal nettopp, var Vigdis Vandvik tilstede som observatør. Foto: privat

– Litt glede og litt skuffelse.

Slik oppsummerer professor Vigdis Vandvik den nye naturavtalen som ble banket igjennom på verdens naturtoppmøte i Montreal på søndag. Hun mener det er veldig bra at verden har fått en avtale, selv om den har blitt avslipt i kantene gjennom forhandlingene.

 

Her kan du laste ned og lese hele naturavtalen

 

Selv om et av hovedmålene handler om at 30 prosent av hav- og landområder i verden skal være under en form for beskyttelse innen 2030, er Vandvik tydelig på at avtalen likevel ikke kun handler om vern.

 

– Avtalen handler både om vern og om hvordan vi skal nå målene. Den handler også om hvordan vi i verden skal fordele byrder og goder på en rettferdig måte. Urfolk skal fremdeles få bo i viktige områder, land i sør med regnskog og stort biomangfold skal få lov til å utvikle seg.   

 

Som i klimatoppmøtene, avslører også forhandlingene i naturtoppmøtet sterke konflikter mellom utviklingsland og industriland rundt vern av naturressurser og økonomisk utvikling.

 

– Det er stor misnøye fra Afrika. Det må vi ta på alvor i arbeidet framover, sier Vandvik.

 

Blant de målene som tar for seg løsninger og hvordan man skal klare å nå målene, er det flere punkt som tar opp rettferdig fordeling mellom nord og sør, tar hensyn til urfolk og kvinner. Det er mål som handler om at nasjoner må slutte med subsidier som er skadelige, for eksempel oljeskattepakken for Norges del, eller subsidier til import fra soya fra Brasil.

 

Ikke minst er det også et punkt om at det skal være åpenhet om finansiering, som skal sikre at støtte til vern, faktisk går til det man betaler for.

 

I tillegg til målene for 2030 har rammeverket fire samlende hovedpunkt gjeldene for 2050.

Les mer i pressemeldingen fra naturtoppmøtet– FNs biodiversitetskonferanse COP15

 

For mer om avtalen, bakgrunn og forhandlingene, les også Energi og klima sitt intervju med Vigids Vandvik

 

Naturlige svingninger må ikke mistolkes som en pause i global oppvarming

Naturlige svingninger må ikke mistolkes som en pause i global oppvarming Ellen Viste tir, 12/20/2022 - 16:53 Naturlige svingninger må ikke mistolkes som en pause i global oppvarming Havstrømmer i Nord-Atlanteren kan dempe temperaturstigningen i noen tiår. Forsker advarer mot å se dette som tegn på at global oppvarming bremses.

Det siste hundreåret har overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren svingt opp og ned i perioder på noen tiår. Svingningene er ikke begrenset til havet. Tilsvarende variasjoner er observert i sjøisdekket i Arktis, i havstrømmene og i luften helt opp til stratosfæren, mer enn en mil over overflaten.

I vinterhalvåret på den nordlige halvkule er variasjonene store nok til å gi utslag i den globale temperaturen. Noen tiår blir varmere enn andre.

En pause i global oppvarming i 1950–1970 og tilsvarende økning i 1980–2000 kan knyttes til slike svingninger. Nå er vi igjen inne i en periode der forholdene i Nord-Atlanteren tilsier at det skulle bli kaldere.

– Svingningene kan dempe menneskeskapt oppvarming midlertidig. Men den kan ikke gi oss klimaet fra 1950-, 60- og 70- tallet tilbake, sier Nour-Eddine Omrani.

Sammen med andre forskere fra Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen har Omrani publisert en studie av mekanismen bak svingningene i Nord-Atlanteren.

Nå advarer han mot å ta en mindre intens temperaturstigning de kommende årene til inntekt for at den globale oppvarmingen går saktere.

Global oppvarming gjør både varme og kalde faser av svingningen varmere. I kalde faser forsvinner mindre sjøis enn i varme faser, men uansett vil mer sjøis smelte nå enn for femti år siden.

Klimaendring, NAO og temperatur i Nord-Atlanteren
Temperaturen i Nord-Atlanteren avhenger av global oppvarming, en naturlig svingning over flere tiår (multidekadisk) samt forhold som skaper variasjon på kortere tidsskala. Ill.: Nour-Eddine Omrani / Ellen Viste 

Temperaturen vil stige raskere igjen

– Når den neste varme fasen kommer, vil oppvarmingen starte på et høyere nivå. Det vil føre til at det blir varmere enn noen gang, sier Nour-Eddine Omrani.

Han håper vi vil bruke de kommende årene klokt.

– Den varslede pausen kan gi oss tid til å utarbeide tekniske, politiske og økonomiske løsninger innen global oppvarming og sjøissmelting akselererer igjen.

Svingninger gjør klimaet mer forutsigbart

Omrani og kollegenes nye studie viste at svingningene i Nord-Atlanteren er relativt forutsigbare. Det vil de utnytte.

Svingninger som den i Nord-Atlanteren gjør det mulig å varsle vær og klima for kommende sesonger, år og tiår – lengre enn vanlige værvarsler og kortere enn klimafremskrivninger. Temperaturen i det tropiske Stillehavet, som skifter mellom fenomenene El niño og La niña, er også en slik svingning.

Hvor gode varsler for sesonger og tiår kan bli, avhenger av kunnskap om hva som forårsaker variasjonene, og hvordan de påvirker havet og atmosfæren. Dette er et relativt nytt forskningsfelt, der global oppvarming og variasjoner på kortere tidsskala kombineres.

– Uten global oppvarming ville det neste tiåret minne om det kjølige 1950-, 60- og 70-tallet, sier Nour-Eddine Omrani. – Med klimaendringene på toppen, vil det bli varmere.

Les om bakgrunnen for svingningene i Nord-Atlanteren her.

Referanse

Omrani, NE., Keenlyside, N., Matthes, K., Boljka, L., Zanchettin, D., Jungclaus, J.H., Lubis, S.SH.: Coupled stratosphere-troposphere-Atlantic multidecadal oscillation and its importance for near-future climate projection. npj Clim Atmos Sci 5, 59 (2022). https://doi.org/10.1038/s41612-022-00275-1

Ragnhild Gya disputerer 2.12.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Disentangling effects and context dependencies of climate change on alpine plants".

Marvin Kähnert disputerer 18.11.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Advancing the Capabilities of Numerical Weather Prediction - On the Utility of Individual Tendency Output".

Flaumutsett Klimathon

Flaumutsett Klimathon gudrun fre, 11/18/2022 - 11:47 Flaumutsett Klimathon Flaumen på Voss vart ei tydeleg påminning om klimarisiko og kvifor ein må jobbe med klimatilpasning. 

Laurdag 13. november vart Voss råka av ein ny storflom. Voss kulturhus vart igjen oversvømt, og det planlagte klimatilpasningsseminaret med 70 deltakarar frå kommunar, fylkeskommunar, forskning og privat sektor måtte finne alternativ stad å vere.

– Flommen sist helg gav ein ekstra dimensjon til arbeidet, seier Elisabeth Angell, forskar i Norce og prosjektleiar for årets Klimathon.

I år var Voss herad med på arrangørsida, med mange deltakande lokalpolitikarar. Med klimaendringane er auka risiko for flom nettopp noko vossingane må bu seg på, og finne gode løysingar på. 

Les også forskarane Øyvind Paasche og Erik Kolstad i ba.no om flaum og klimarisiko: Dette vil skje igjen, snart  

Nyttig nettverk

Klimathon er ein workshop og arbeidsseminar over to dagar, der deltakarar frå ulike sektorar saman løyser problemstillingar rundt klimatilpasning. Deltakarane har ulik erfaring og arbeidsverktøy, og rundt om i kommunane er det ofte små fagmiljø.

Målet er å bryne kunnskap på tvers av fagdisiplinar.

­­­– Det er ulik kapasitet og kompetanse på klimatilpasning rundt om i kommunane. Me ser at dei kommunane som har vore utsett for klimahendingar er meir opptatt av klimatilpasning enn andre, naturleg nok, seier Angell.

Det er i år fjerde gong Klimathon kjem i stand, og med fleire av deltakarane som har delteke tidlegare. Lene Omdahl er rådgjevar innan klimatilpasning i Vestland fylkeskommune. I første runde med Klimathon i 2018, var ho med som deltakar. Sidan har ho vore med som arrangør.

­– Klimathon har blitt ein nettverkstad for oss som jobbar med klimatilpasning. Rundt om i kommunane er det fleire som sit meir eller mindre aleine med dette arbeidet, her får me eit nettverk og fagleg påfyll, seier Omdahl.

Ei viktig side ved Klimathon er nettopp at forskarane også får tilbakemelding frå forvaltning og folk som bruker kunnskapen.

– Sidan starten i 2018 har dialogen og medverkninga mellom forskarane og brukarane blitt langt betre, seier Mathew Stiller-Reeve, som sidan starten har vore med å utvikle klimatilpasningsworkshopen.

 

Naturbaserte løysingar

Årets tema er naturbaserte løysingar som ein del av klimatilpasningsarbeid. I bakgrunnen ligg den pågåande klimakrisa og naturkrisa med tap av biomangfald. Både FNs klimapanel og det internasjonale naturpanelet gir naturbaserte løysingar ei nøkkerolle for handtering av desse utfordringane.

Naturbaserte løysingar famnar om tiltak der natur og natur-hermande innretningar er med å dempe klimarisiko. Det kan vere elverestaurering, skog som rasvern, bevaring og gjenskaping av natur.  

Regnbed og grøne tak i byar er liknande klimatiltak som er gode måtar å samle opp vatn for å hindre flom og overvatn, men ikkje rekna som eit naturbasert tiltak. I Noreg er naturbaserte løysingar hovedregeken i dei statlege retningslinene for klimatilpasning.

Karbonbudsjettet 2022: Utsleppa aukar igjen

Karbonbudsjettet 2022: Utsleppa aukar igjen gudrun fre, 11/11/2022 - 07:16 Karbonbudsjettet 2022: Utsleppa aukar igjen Dei globale utsleppa aukar ikkje like raskt som for ti år sidan, men utsleppa har framleis ei stigande kurve. Karbonopptak i havet og på land har som alltid ei uvisse knytta til seg.

2020 var eit unntaksår, som viser seg som ein knekk i kurva over stigande karbonutslepp.

– Skal ein nå målet på 1,5 grader global oppvarming, må kvart år framover vere som unntaksåret 2020, seier Jörg Schwinger, forskar ved NORCE og Bjerknessenteret.

No er dei globale karbonutsleppa tilbake på ei stigande kurve, med utslepp som er litt over nivået i 2019, altså før COVID 19.

graf over karbonutslepp


Det viser årets karbonbudsjett som vert presentert under klimatoppmøtet COP27 i Sharm-El-Sheik. Tala i årets karbonbudsjett er produsert av ei lang rekke forskarar, som har brukt observasjonar, statistikk, og modellar i dette arbeidet. Fire forskarar frå Bjerknessenteret har bidratt til årets karbonbudsjett: Are Olsen og Meike Becker frå Universitetet i Bergen og Jörg Schwinger og Ingunn Skjelvan frå NORCE.

I karbonbudsjettet er det to hovudkjelder til utslepp:

Fossilt brennstoff – som inkluderer forbrenning av olje, gass, kol og sementproduksjon

Landendringar – som i stor grad handlar om avskoging av regnskog.

I karbonbudsjettet ser ein også på kvar utsleppa blir av. Store delar av karbonutsleppa til atmosfæren blir tatt opp i havet og i vegetasjon på land, og desse sluka har gjort oss menneske ei stor teneste – sidan dei menneskeskapte utsleppa tok til, har dei tatt opp vel halvparten av våre utslepp til atmosfæren.

Datamangel for karbonopptak i havet

– Både data og modellar viser at havet tar opp meir og meir CO2 etterkvart som utslippa aukar. Dette er i pakt med kjemiske og fysiske lovar. Når utsleppa til atmosfæren aukar, blir havet undermetta og svarer med å ta opp meir CO2, seier Are Olsen, professor ved Bjerknessenteret og Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen.

Han er ein av forskarane bak årets karbonbudsjett, publisert i Earth System Science Data. Saman med kollegaer ved Bjerknessenteret, NORCE og UiB talfester dei havets karbonopptak. Det årlege opptaket i havet kjem på toppen av den naturlege utvekslinga av CO2 mellom havet og atmosfæren. For å slå fast nettoopptaket, trengs store mengder data og avanserte modellar.

På Bjerknessenteret jobbar Olsen og ei lang rekke forskarar året rundt med karbonobservasjonar frå havet. Det skjer i det internasjonale målenettverket ICOS (Integrated Carbon Observation System), gjennom modellkøyringar med den norske jordsystemmodellen NorESM og ved å samle alle måledata frå verdshava i det kvalitetssikra dataproduktet SOCAT (Surface Ocean CO2 Atlas).

Problemet er at trass store mengder data, er det framleis uvisse rundt havets CO2-opptak. Det er sprik i budsjettala mellom modellar og data.

– Sjølv om vi samlar inn mengder med data kvart år, er det store hol i enkelte havområde.

Spesielt i sør manglar det data, og det er her mykje av uvissa oppstår. Dette er eit utfordrende havområde ettersom det er få skip som opererer der og som vi kan installere måleinstrument på, seier Olsen.

Han understrekar samstundes at både modellar og data viser av havet tar opp CO2 tilsvarende ein fjerdedel av utslippa våre. Akkurat dette er det ingen tvil om.

 Slik vert karbonopptaket i havet målt.

 

Karbonsluket i havet

Nord-Atlanteren og Dei nordiske hav er godt overvåka. Varme vassmassar som strøymer mot nord blir avkjølt og difor synk overflatevatnet ned i djupet og tar slik med seg store mengder karbon frå overflata. Difor er desse havområda rekna som viktige karbonsluk. Liknande prosessar skjer også i dei sørlege havområda på kloden, men her er det lite målingar.

­– Å auke karbonovervåkinga her bør vere ei prioritert oppgåve i dei kommande åra. Men det må skje samstundes som dei vanlege målingane blir opprettheldt, og slike måleseriar er ikkje noko ein skal ta for gitt. Det er kostbare og omfattande prosessar, seier Olsen.
 

skisse over karbonbudsjettetFigur frå det globale karbonbudsjettet 

Podcast: Korleis kan kunstig intelligens forutsjå flaum?

Podcast: Korleis kan kunstig intelligens forutsjå flaum? andreas tor, 11/03/2022 - 15:11 Podcast: Korleis kan kunstig intelligens forutsjå flaum? Jenny Sjåstad Hagen arbeider med å ta flaumvarsel til nye høgder med kunstig intelligens.

Gjennom historia har menneska alltid samla seg rundt elver for ferskvatn, mat og transportmoglegheitene dei gir – så flaum har vore ei fare lenge. Ettersom befolkningar auker, aukar også faren for folk og bebyggelse.

Gode førebuingar kan avgrense skadene frå ein flaum, men det krever kunnskap om når dei kjem. Teknologi under utvikling, som maskinlæring, kan halde nøkkelen til pålitelege flaumvarsel. Jenny Hagen studerar denne utviklinga, gjennom kunstig intelligens (KI).

– Maskinlæring er ei undergrein av kunstig intelligens, seier Hagen, stipendiat og maskinlæringsspesialist ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

How is flood prediction done now?

I denne podcasten forklarar ho korleis maskinlæring kan skru opp farten og forbetre flaumvarsel, sjølv i eit klima i endring, ved å late maskinene lære frå historiske data.

Jenny Sjåstad Hagen
Jenny Sjåstad Hagen. . (Foto: Andreas H. Opsvik)

 

How will machine learning change this?

Éin av fordelane med maskinlæring er at desse algoritmene kan gå gjennom tonnevis av data vi menneske aldri vil ha tida eller ressursane til å prosessere.

Google Translate, veneforslag på Facebook, robotar som lærar av å sjå andre bevege seg – alle desse benytter maskinlæringsprinsipp av ein eller anna art. Hagen sitt arbeid fokuserar på ei kopling mellom maskinlæring og storskala atmosfæresirkulasjon – lufttrykk, nedbør, temperatur, vindar, og så vidare – til flaumar i norske vassdrag, som ein del av prosjektet CHEX ved Bjerknessenteret.

– Vi brukar ei enkel analyse med tre tradisjonelle maskinlæringsteknikkar: "random forest", "support-vector machine" og "shallow neural networks", seier Hagen, om dei tre ganske ulike metodane.

– Den viktigaste tingen for ein maskinlæringsmodell er ikkje strukturen, men kvaliteten og kvantiteten på data. Om du dytter søppel inn den eine enden, får du sjølvsagt søppel ut igjen!

Tidlegare studier med maskinlæring på flaumar har sett på lengre tidsskalaer, månadleg, sesongbasert eller årleg. Det nye med dette arbeidet er at det ser på varsel på ein dagsskala. Ho ser på dette som framtida for operasjonelle varsel, og seier det er fleire initativ for å utvikle dette vidare i Noreg og Europa.

Podcasten er produsert av Stephen Outten og Ingjald Pilskog for Bjerknessenteret for klimaforsking. Outten er forskar ved Nansen Environmental and Remote Sensing Center og Bjerknessenteret for klimaforsking. Pilskog er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og tilknytt Bjerknessenteret. Du finner alle podcastepisodane her, på Podbean, Apple, Spotify, eller kvar enn du finn podcastane dine.

Referanser

Hagen, Jenny Sjåstad; Leblois, Etienne; Lawrence, Deborah; Solomatine, Dimitri; Sorteberg, Asgeir.
Identifying major drivers of daily streamflow from large-scale atmospheric circulation with machine learning. Journal of Hydrology 2021
UiB

Eystein Jansen blir visepresident i ERC

Eystein Jansen blir visepresident i ERC Anonymous (ikke bekreftet) fre, 10/28/2022 - 08:29 Eystein Jansen blir visepresident i ERC Klimaforsker Eystein Jansen er valgt som visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC). Han er den første norske forskeren som går inn i ledelsen i europeisk forsknings elitedivisjon.

Av Åshild Nylund, UiB

Professor Eystein Jansen er valgt som visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC). Han blir vitenskapelig leder for EUs satsing på grunnforskning innen fagområdene naturvitenskap og teknologi fra 1. januar 2023. Valget ble kunngjort på ERCs nettsider

Jansen er professor i klimaforskning ved Instutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning. Han blir den første norske forskeren som har dette vervet. Han har vært medlem av ERCs vitenskapelige råd siden 2019. 

Vil jobbe for at verdien av grunnforskningen blir anerkjent

– Det er en stor ære og samtidig en utfordrende jobb å representere ERC og ivareta denne unike institusjonen som er beundret av forskere over hele verden, sier Eystein Jansen.

Det europeiske forskningsrådet regnes som elitedivisjonen for europeisk forskning, med ansvar for grunnforskning i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. ERC har et budsjett på over 16 milliarder euro i perioden 2021-2027.

ERC støtter banebrytende forskning som har gitt viktige bidrag til vitenskapens og samfunnets utvikling. Mange av forskerne som har mottatt nobelpriser de siste årene har tidligere hatt støtte fra ERC, også de norske nobelprisvinnerne. Forskningen har også ført til viktige fremskritt og innovasjoner, bl.a. ved å legge grunnlaget for utviklingen av COVID-vaksiner. 

Hva går vervet som visepresident i ERC ut på?

– Oppgaven min blir å sørge for at banebrytende grunnforskning får sin viktige plass i forskningslandskapet, og at verdien av at de beste og mest nyskapende forskerne får finansiering til å få følge sine beste ideer blir anerkjent. Vi kan ikke løse de store problemene i verden uten grunnforskning, og uten grunnforskning får vi heller ikke god anvendt forskning. ERC har vist verdien av å satse på forskerne, og at dette gir en rad av samfunnsgevinster, både på kort og lang sikt.

Ved siden av å ha ansvar for at europeiske forskere innenfor naturvitenskap og teknologi kan stole på at søknadene deres blir skikkelig behandlet, blir det min oppgave å tale grunnforskningens sak på mange arenaer i Europa. I ERC er det forskerne og deres ideer som står i fokus, og min jobb blir å legge best mulig til rette for dette. Jeg er overbevist om at det også gir mest valuta fra forskningen tilbake til samfunnet, avslutter Jansen.

Rektor: – En unik drivkraft for grunnforskning

Rektor Margareth Hagen gratulerer:
– Professor Eystein Jansen har vært en unik drivkraft for grunnforskning gjennom hele sin karriere ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

At han nå får denne viktige rollen som første norske forsker vil gi ham betydelig innflytelse på europeisk forskning. Det er fantastisk for han, for Universitetet i Bergen, for Bjerknessenteret – ja, for hele Norge, sier hun.

Om Eystein Jansen

Eystein Jansen har en doktorgrad i geovitenskap fra Universitetet i Bergen. Han har vært professor i klimaforskning ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning siden 1993. 

Forskningen hans har først og fremst omhandlet betydningen av endringer i havstrømmer for klimaet, og på naturlige klimaendringer i fortid og nåtid. Han har gitt viktige bidrag til vår forståelse av istidens utvikling og av brå klimaendringer.

Jansen grunnla Bjerknessenteret for klimaforskning, et verdensledende senter for klimadynamikk, og ledet senteret som direktør i perioden 2002-2013. Han var hovedforfatter for rapporter fra FNs klimapanel i 2007 og 2013. I 2014-2019 var han leder for det store ERC-finansierte forskningsprosjektet ice2ice om brå klimaendringer. 

Han er for tiden akademisk direktør for Academia Europaea Bergen Knowledge Hub og visedirektør for det tverrfaglige SapienCE-senteret, et Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Bergen.

Jansen er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Norges Teknologiske Vitenskapsakademi og Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning og Academia Europaea.

Jansen ble i 2019 tildelt Brøggerprisen for livslange bidrag til geologiske vitenskaper og Meltzers ærespris for fremragende forskning.

Investerer i det sørlige Atlanterhavet

Investerer i det sørlige Atlanterhavet Ellen Viste man, 10/24/2022 - 10:55 Investerer i det sørlige Atlanterhavet Skal man kunne forutsi fremtidens fiskeressurser, må man vite hvilke forhold fisken lever under nå. Et internasjonalt samarbeidsprosjekt prøver å rette opp ubalansen mellom nord og sør.

I det nordlige Atlanterhavet er data samlet inn gjennom lang tid. Velstående land i Europa og Nord-Amerika har lagt ned ressurser i kunnskap om klimaet og økosystemene i sin egen region.

– Mye mindre er blitt investert i det tropiske og sørlige Atlanterhavet, sier Noel Keenlyside, professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen.

Keenlyside leder en multinasjonal forskergruppe som prøver å rette opp denne ubalansen. Finansiert av EU, tar prosjektet TRIATLAS for seg klimaet og de marine økosystemene i det tropiske og sørlige Atlanterhavet.

Noel Keenlyside
Noel Keenlyside leder arbeidet med å utforske samspillet mellom klima og økosystemer i det tropiske og sørlige Atlanterhavet. Foto: Ellen Viste

I Recife i Brasil tidligere denne måneden møtte oseanografer og marinbiologer kolleger som undersøker forholdet mellom fiskere og beslutningstagere. Sammen jobber de med å kartlegge klimaet og økosystemene i det tropiske og sørlige Atlanterhavet i dag, i tillegg til å vurdere hvordan forholdene vil utvikle seg i fremtiden.

I tillegg til press fra fiske og andre næringsaktiviteter, påvirkes livet i disse havområdene sterkt av klimaendringer.

Fisken utfordres fra flere hold

– Å få nok kunnskap om hvordan miljøendringer i oppstrømningsområdene eller endringer i næringsstoffer vil påvirke økosystemet, er en stor utfordring, sier Noel Keenlyside.

Selv om man kan beregne effekten på primærproduksjon, kjenner man ikke effekten høyere oppe i næringskjeden – på fisk.

Noel Keenlyside understreker betydningen av å observere havet, ikke bare for å kartlegge dagens tilstand, men for å kunne forbedre klimamodellene.

Dagens klimamodeller lykkes dårlig i å fremstille forhold som har stor betydning i Sør-Atlanteren. Blant disse er oppvellingen utenfor sørvestkysten av Afrika, viktig for fisket. I denne regionen, kjent for et svært produktivt økosystem, varierer temperaturen mye. De færreste av klimamodellene klarer å gjenskape disse variasjonene.

– Organismer har sine nisjer der de lever. Hvis havet i modellen er fire grader for varmt, er det vanskelig å studere effekten på økosystemet, sier Noel Keenlyside.

Han understreker betydningen av å observere havet, ikke bare for å kartlegge dagens tilstand, men for å kunne forbedre klimamodellenes fremstilling av det tropiske og sørlige Atlanterhavet. Bare slik vil modellene kunne gi varsler som er relevante for fiskeriene utenfor Sør-Amerika og Afrika.

TRIATLAS researchers
Forskere fra ulike land og fagområder møttes i Brasil denne måneden. Fra venstre: David Rivas (UiB og Bjerknessenteret), Tarkeshwar Singh (Nansensenteret og Bjerknessenteret), Latifa Pelage (Universidade Federal Rural de Pernambuco), Elena Calvo Miguélez (Universidad Complutense Madrid), Juliano Ramanantsoa (NORCE og Bjerknessenteret) og Jerry Tjiputra (NORCE og Bjerknessenteret). Foto: Ellen Viste

 

Klimamodellene produserer store mengder data. Så store mengder at det er vanskelig å håndtere for vanlige mennesker, og altfor kostbare for kjøringer med store supercomputere. Et nytt samarbeid om maskinlæring og AI hjelper på dette.

Hva kan Grønlandsisen fortelle oss om sin fortid?

Hva kan Grønlandsisen fortelle oss om sin fortid? Anonymous (ikke bekreftet) tor, 09/29/2022 - 15:08 Hva kan Grønlandsisen fortelle oss om sin fortid? Alexios Theofilopoulos disputerer 30.9.2022 for Ph.D-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen “Reconstructing surface mass balance from the englacial stratigraphy of the Greenland Ice Sheet”

Snøen som faller ned over Grønlandsisen blir deponert som lag av is på interiøret av isflaket. Siden hvert lag er skapt på forskjellig tidspunkt, fungerer hele settet av lag som et arkiv av isflakets evolusjon fra den fjerne fortiden til nåtiden. Hvert av disse lagene kan gi oss informasjon om mengden av nedbør eller smelting av overflaten til Grønlandsisen (overflatemassebalansen) da laget ble dannet. Det logiske spørsmålet er derfor om det finnes en måte å anvende dette arkivet for å rekonstruere fortidens nedbør og å få informasjon om datidens Jordens paleoklima. 

For å svare dette spørsmålet, er det nødvendig å formulere et forhold mellom fortidens nedbør og nåtidens lagtykkelse. Ved første øyekast virker dette forholdet åpenbart: jo mer snø som legger seg ned som følge av nedbør, jo tykkere lag blir dannet. Derimot etter at laget har blitt deponert, forblir ikke tykkelsen den samme. Isflak utvikler seg over tid, og ismassen beveger seg fra et sted til et annet, som endrer tykkelsen til lagene. Bruken av numeriske modeller som simulerer bevegelsen av is blir da nødvendig.

Denne avhandlingen bruker en isokron numerisk isflakmodell, som eksplisitt beskriver utviklingen av lagene til isflaket. Med hjelp av denne modellen er forholdet mellom nedbør og lagtykkelse linearisert ved å kjøre en serie av følsomhetssimuleringer som kvantifiserer hvordan små forstyrrelser av nedbør påvirker lagtykkelsen. På denne måten er påvirkningen av isdynamikk omgått ved å erstatte det med denne lineariske forholdet. Når lineariteten er etablert, blir det mulig å invertere problemet og å få nedbøren fra fortiden fra en gitt lagtykkelse. 

Å forstå og å simplifisere forholdene mellom nedbør og lagtykkelse lar oss rekonstruere med nøyaktighet paleoklimaet og lar oss forstå hvordan tidligere hendelser påvirket nåtidens form og størrelse av isflaket. 

Alexios Theofilopoulos.
Alexios Theofilopoulos.

Personalia

Alexios Theofilopoulos ble født i 1990, i Aten, Hellas. Han studerte ved den mekaniske ingeniørlinjen ved det Nasjonale Tekniske Universitet i Aten, og avsluttet en Master i Anvendt Miljøvitenskap ved Nasjonal og Kapodistrian Universitet i Aten.

Han begynte med doktorgrad i 2017 ved Institutt for Geovitenskap, Universitet i Bergen, under veiledning av Andreas Born. Han studerer numeriske isdynamikk.

Disputas

Tid: 30.9.2022 - 10.15–13.00

Sted: Auditorium 5, Realfagbygget

Kontakt

Alexios Theofilopoulos

E-post: Alexios.Theofilopoulos@uib.no

Svakare atlantisk Niño under global oppvarming

Svakare atlantisk Niño under global oppvarming gudrun fre, 09/23/2022 - 12:22 Svakare atlantisk Niño under global oppvarming Stillehavets El Niño-prosessar har ein veslebror i det tropiske Atlanterhavet. Denne endrar nedbør og fiskeri langs Afrikas vestkyst, og blir sterkt påvirka av global oppvarming.

Det tropiske Atlanterhavet er avgrensa av den brasilianske kystlina i vest og i aust av den afrikanske kystlina. Ettersom havet speler ei stor rolle i klimasystemet og lokale vêrsystem, vil endringar i havet ofte påverke været lokalt – i tillegg til å påverke økosystem og dermed også folk som lever av fiskeriressursane.

El Niño og La Niña-episoder er slike hendingar som både påverker vêr og fiskeri. Sjølve namnet El Niño og La Niña er det óg fiskarar som står bak. Forskarar nyttar mest namnet ENSO (El Niño-Southern Oscillation).

Den atlantiske Nino er mindre kjent enn storebroren i Stillehavet. Den er óg mindre forska på, og no har forskarar for første gong undersøkt korleis den atlantiske Ninoen blir påverka av global oppvarming. Resultatet publisert i Nature Climate Change, viser ei tydeleg nedgong i variasjonar i overflatetemperaturar.

 

 

Lokale effektar av Atlantisk Niño:map southern atlantic

 

  • Gunieabukta: Uvanleg varme overflatetemperaturar i havet gir meir regn i landa langs Guineabukta og mindre regn over Sahel-regionen. Under La Niña- hendingar er effekten motsett, kaldare overflatetemperatur gir mindre regn i Guineabukta og meir regn i Sahel.
  • Fiskeri – særleg for den vest-afrikanske kystlina: Ein atlantisk Nino gir mindre kontakt mellom overflatelaet og dei djupare laga i havet. Derfor vil oppvelling av kaldare og meir næringsrikt vatn frå djupet og opp i overflata ha mindre effekt. Mindre næring til de ivre laga, gir mindre produksjon i det marine økosystemet.
  • Langs den brasilianske kysten på den andre sida av det sørlege Atlanterhavet, blir ikkje lokalt vêr, nedbør og fiskeri i like stor grad påverka av Niño-hendingar.

 

Redusert variasjon i havets overflatetemperatur

I den nye studien har forskarane undersøkt eit stort ensemble av klimamodellar. Resultatet viser ein nedgang på så mykje som 24-48% i variasjonen av overflatetemperatur. Dette er ved slutten av århundret, rekna i det høgaste utsleppsscenariet.

I følge førsteforfattar Lander Crespo gir studien gode indikasjonar på venta endringar i den atlantiske Niño.

– Vi vart overraska over å finne såpass robuste endringar i variasjonar i det tropiske atlanterhav. Den framtidige svekkinga av atlantisk niño er stor nok til at me kan vente endringar i havsirkulasjon og atmosfæresirkulasjon, med konsekvensar for lokalt fiskeri, så vel som endringar i tørke og nedbørsmønster, seier https://www.bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/hva-styrer-nedbor-i-vest-afrikahttps://www.bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/hva-styrer-nedbor-i-vest-afrika, forskar ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Crespo peiker på at ein no må undersøke kva desse endringane vil bety for klimasystemet og også for konsekvensar for samfunnet.

Svakare kopling mellom overflata og djupare lag i havet

I ei varmare framtid i vil overflatetemperaturane langs ekvator i det austlege Atlanterhavet, auke raskakre enn lengre nede i dei djupare vasslaga. Dette gjeld spesielt for Guineabukta, langs vestkysten av Afrika.

Nedover i vasslaga vil det ein kallar termoklinen bli djupare – dette er eit lag der temperaturen endrer seg raskt med djupet. I dette tilfellet markerer det skilnaden mellom temperatur over og under 20°- 23° C.

thermocline
Illustrasjonen viser hvordan havtemperaturen drastisk går ned mellom 100-1000 meters dybde. Illustration by Preveenron via Wikipedia

 

 

Referanse:

Lander R. Crespo, Prigent, A,  Keenlyside, N, Koseki, S, Svendsen, L, Richter, I & Sánchez-Gómez, E  (2022) Weakening of the Atlantic Niño variability under global warming Nature Climate Change

 

 

Klimaendringer kan gjøre naturens karbonlagre mer sårbare, viser en ny rapport. Rapporten samler nye klimadata fra det europeiske karbonovervåkningsnettverket. 

Nytt 2°C-magasin: Håndbok til klimakrisen

Nytt 2°C-magasin: Håndbok til klimakrisen Anonymous (ikke bekreftet) man, 08/29/2022 - 15:12 Nytt 2°C-magasin: Håndbok til klimakrisen 2022-utgaven av klimamagasinet <2°C er endelig klart. Lærere kan bestille gratis klassesett. Utgivelsen er et resultat av samarbeidet mellom Norsk klimastiftelse og ledende norske forsknings- og kunnskapsinstitusjoner.

Pressemelding fra Norsk Klimastiftelse

Klima- og naturkrisen er den største utfordringen menneskeheten har stått overfor, og noe av det som vil forme hverdagen for dagens barn og ungdom i tiårene som kommer. Hvor vi bor, hva vi spiser, hvilke jobber vi har og hvordan vi reiser vil alt bli påvirket når klima og natur er i endring. Med klima- og naturkrisen følger det også mange og vanskelige valg vi må ta som samfunn. 

Ikke for seint å løse klimakrisen  

Verdens klimaforskere er enige om tre ting: Den globale oppvarmingen er høyst virkelig. Den er i all hovedsak menneskeskapt. Og vi gjør foreløpig for lite for å stanse den: Målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader over førindustriell tid er antakelig ikke mulig å nå lenger.  

Betyr det at det er for sent? Ikke ifølge direktør for Bjerknessenteret, Kikki Kleiven:  

– Jeg har fortsatt et lite smil i munnviken når jeg holder klimaforedrag. Det nytter å kutte, sier hun. 

– Vi mener det fortsatt er mulig å være optimistiske. Verden blir aldri helt som før, men vi har begynt snuoperasjonen, og vi kan bremse klimaendringene og unngå katastrofen. Men det er viktig å vite hvor vi står, og hvilke muligheter vi har fremover. Det krever kunnskap, og det er det <2°C-prosjektet handler om. Det er derfor vi gir ut dette magasinet. Det er en fortelling om klimaendringene, fra årsakene, via konsekvensene til hvordan vi kan bremse dem, sier direktør for Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

Behov for store endringer 

Forskerne vi har snakket med legger ikke skjul på at det er en formidabel oppgave vi står overfor. 

– Utfordringa er så krevjande at det er vanskeleg å samanfatte. Det som trengs, er ein gjennomgripande endring i måten vi organiserer økonomi og samfunn på, sier for eksempel økonomiprofessor rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn. 

Blant de gjennomgripende endringene vi må gjennom for å endre kursen vår, er måten vi produserer og bruker energi på, hvordan matsystemet fungerer og hvordan vi produserer og forbruker helt hverdagslige ting.  

Hele økonomien må over i et sirkulært system, og bort fra et lineært bruk- og kast-system, forklarer NHH-professor Lars Jacob Tynes Pedersen:  

– Det som ikke virker kan repa­reres eller byttes ut, og det du bytter ut kan som regel brukes til noe annet, i en eller annen form, sier Pedersen. 

Alt dette må gjøres på en måte som sørger for at ingen blir stående igjen og betale hele prisen. Omstillingen må være rettferdig, understreker flere av forskerne: 

– Det vil være vinnere og tapere i et grønt skifte, og verden vil forandre seg for alle. Vi må løse dette på en måte som sikrer at ingen henger igjen og lider unø­dig skade, sier Kikki Kleiven. 

Digital utgave av magasinet finner du her, Du kan laste ned PDF her.

Lærer? Bestill gratis klassesett!

Alt dette og mere kan du lese om i vårt nye skolemagasin. Magasinet er på 44 sider, og kan bestilles i gratis klassesett så langt beholdningen rekker. Distribusjonen er dekket av våre samarbeidspartnere, men det er viktig å understreke at som alt annet Klimastiftelsen produserer, er også dette magasinet styrt etter redaktørplakaten. Det vil si at redaksjonen har hatt full frihet, og alt er basert på den beste tilgjengelige forskningen, med kilder fra Norges fremste forskningsmiljøer på klimafeltet.