Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Nyheter

1065 results

Ragnhild Gya disputerer 2.12.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Disentangling effects and context dependencies of climate change on alpine plants".

Marvin Kähnert disputerer 18.11.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Advancing the Capabilities of Numerical Weather Prediction - On the Utility of Individual Tendency Output".

Flaumutsett Klimathon

Flaumutsett Klimathon gudrun fre, 11/18/2022 - 11:47 Flaumutsett Klimathon Flaumen på Voss vart ei tydeleg påminning om klimarisiko og kvifor ein må jobbe med klimatilpasning. 

Laurdag 13. november vart Voss råka av ein ny storflom. Voss kulturhus vart igjen oversvømt, og det planlagte klimatilpasningsseminaret med 70 deltakarar frå kommunar, fylkeskommunar, forskning og privat sektor måtte finne alternativ stad å vere.

– Flommen sist helg gav ein ekstra dimensjon til arbeidet, seier Elisabeth Angell, forskar i Norce og prosjektleiar for årets Klimathon.

I år var Voss herad med på arrangørsida, med mange deltakande lokalpolitikarar. Med klimaendringane er auka risiko for flom nettopp noko vossingane må bu seg på, og finne gode løysingar på. 

Les også forskarane Øyvind Paasche og Erik Kolstad i ba.no om flaum og klimarisiko: Dette vil skje igjen, snart  

Nyttig nettverk

Klimathon er ein workshop og arbeidsseminar over to dagar, der deltakarar frå ulike sektorar saman løyser problemstillingar rundt klimatilpasning. Deltakarane har ulik erfaring og arbeidsverktøy, og rundt om i kommunane er det ofte små fagmiljø.

Målet er å bryne kunnskap på tvers av fagdisiplinar.

­­­– Det er ulik kapasitet og kompetanse på klimatilpasning rundt om i kommunane. Me ser at dei kommunane som har vore utsett for klimahendingar er meir opptatt av klimatilpasning enn andre, naturleg nok, seier Angell.

Det er i år fjerde gong Klimathon kjem i stand, og med fleire av deltakarane som har delteke tidlegare. Lene Omdahl er rådgjevar innan klimatilpasning i Vestland fylkeskommune. I første runde med Klimathon i 2018, var ho med som deltakar. Sidan har ho vore med som arrangør.

­– Klimathon har blitt ein nettverkstad for oss som jobbar med klimatilpasning. Rundt om i kommunane er det fleire som sit meir eller mindre aleine med dette arbeidet, her får me eit nettverk og fagleg påfyll, seier Omdahl.

Ei viktig side ved Klimathon er nettopp at forskarane også får tilbakemelding frå forvaltning og folk som bruker kunnskapen.

– Sidan starten i 2018 har dialogen og medverkninga mellom forskarane og brukarane blitt langt betre, seier Mathew Stiller-Reeve, som sidan starten har vore med å utvikle klimatilpasningsworkshopen.

 

Naturbaserte løysingar

Årets tema er naturbaserte løysingar som ein del av klimatilpasningsarbeid. I bakgrunnen ligg den pågåande klimakrisa og naturkrisa med tap av biomangfald. Både FNs klimapanel og det internasjonale naturpanelet gir naturbaserte løysingar ei nøkkerolle for handtering av desse utfordringane.

Naturbaserte løysingar famnar om tiltak der natur og natur-hermande innretningar er med å dempe klimarisiko. Det kan vere elverestaurering, skog som rasvern, bevaring og gjenskaping av natur.  

Regnbed og grøne tak i byar er liknande klimatiltak som er gode måtar å samle opp vatn for å hindre flom og overvatn, men ikkje rekna som eit naturbasert tiltak. I Noreg er naturbaserte løysingar hovedregeken i dei statlege retningslinene for klimatilpasning.

Karbonbudsjettet 2022: Utsleppa aukar igjen

Karbonbudsjettet 2022: Utsleppa aukar igjen gudrun fre, 11/11/2022 - 07:16 Karbonbudsjettet 2022: Utsleppa aukar igjen Dei globale utsleppa aukar ikkje like raskt som for ti år sidan, men utsleppa har framleis ei stigande kurve. Karbonopptak i havet og på land har som alltid ei uvisse knytta til seg.

2020 var eit unntaksår, som viser seg som ein knekk i kurva over stigande karbonutslepp.

– Skal ein nå målet på 1,5 grader global oppvarming, må kvart år framover vere som unntaksåret 2020, seier Jörg Schwinger, forskar ved NORCE og Bjerknessenteret.

No er dei globale karbonutsleppa tilbake på ei stigande kurve, med utslepp som er litt over nivået i 2019, altså før COVID 19.

graf over karbonutslepp


Det viser årets karbonbudsjett som vert presentert under klimatoppmøtet COP27 i Sharm-El-Sheik. Tala i årets karbonbudsjett er produsert av ei lang rekke forskarar, som har brukt observasjonar, statistikk, og modellar i dette arbeidet. Fire forskarar frå Bjerknessenteret har bidratt til årets karbonbudsjett: Are Olsen og Meike Becker frå Universitetet i Bergen og Jörg Schwinger og Ingunn Skjelvan frå NORCE.

I karbonbudsjettet er det to hovudkjelder til utslepp:

Fossilt brennstoff – som inkluderer forbrenning av olje, gass, kol og sementproduksjon

Landendringar – som i stor grad handlar om avskoging av regnskog.

I karbonbudsjettet ser ein også på kvar utsleppa blir av. Store delar av karbonutsleppa til atmosfæren blir tatt opp i havet og i vegetasjon på land, og desse sluka har gjort oss menneske ei stor teneste – sidan dei menneskeskapte utsleppa tok til, har dei tatt opp vel halvparten av våre utslepp til atmosfæren.

Datamangel for karbonopptak i havet

– Både data og modellar viser at havet tar opp meir og meir CO2 etterkvart som utslippa aukar. Dette er i pakt med kjemiske og fysiske lovar. Når utsleppa til atmosfæren aukar, blir havet undermetta og svarer med å ta opp meir CO2, seier Are Olsen, professor ved Bjerknessenteret og Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen.

Han er ein av forskarane bak årets karbonbudsjett, publisert i Earth System Science Data. Saman med kollegaer ved Bjerknessenteret, NORCE og UiB talfester dei havets karbonopptak. Det årlege opptaket i havet kjem på toppen av den naturlege utvekslinga av CO2 mellom havet og atmosfæren. For å slå fast nettoopptaket, trengs store mengder data og avanserte modellar.

På Bjerknessenteret jobbar Olsen og ei lang rekke forskarar året rundt med karbonobservasjonar frå havet. Det skjer i det internasjonale målenettverket ICOS (Integrated Carbon Observation System), gjennom modellkøyringar med den norske jordsystemmodellen NorESM og ved å samle alle måledata frå verdshava i det kvalitetssikra dataproduktet SOCAT (Surface Ocean CO2 Atlas).

Problemet er at trass store mengder data, er det framleis uvisse rundt havets CO2-opptak. Det er sprik i budsjettala mellom modellar og data.

– Sjølv om vi samlar inn mengder med data kvart år, er det store hol i enkelte havområde.

Spesielt i sør manglar det data, og det er her mykje av uvissa oppstår. Dette er eit utfordrende havområde ettersom det er få skip som opererer der og som vi kan installere måleinstrument på, seier Olsen.

Han understrekar samstundes at både modellar og data viser av havet tar opp CO2 tilsvarende ein fjerdedel av utslippa våre. Akkurat dette er det ingen tvil om.

 Slik vert karbonopptaket i havet målt.

 

Karbonsluket i havet

Nord-Atlanteren og Dei nordiske hav er godt overvåka. Varme vassmassar som strøymer mot nord blir avkjølt og difor synk overflatevatnet ned i djupet og tar slik med seg store mengder karbon frå overflata. Difor er desse havområda rekna som viktige karbonsluk. Liknande prosessar skjer også i dei sørlege havområda på kloden, men her er det lite målingar.

­– Å auke karbonovervåkinga her bør vere ei prioritert oppgåve i dei kommande åra. Men det må skje samstundes som dei vanlege målingane blir opprettheldt, og slike måleseriar er ikkje noko ein skal ta for gitt. Det er kostbare og omfattande prosessar, seier Olsen.
 

skisse over karbonbudsjettetFigur frå det globale karbonbudsjettet 

Podcast: Korleis kan kunstig intelligens forutsjå flaum?

Podcast: Korleis kan kunstig intelligens forutsjå flaum? andreas tor, 11/03/2022 - 15:11 Podcast: Korleis kan kunstig intelligens forutsjå flaum? Jenny Sjåstad Hagen arbeider med å ta flaumvarsel til nye høgder med kunstig intelligens.

Gjennom historia har menneska alltid samla seg rundt elver for ferskvatn, mat og transportmoglegheitene dei gir – så flaum har vore ei fare lenge. Ettersom befolkningar auker, aukar også faren for folk og bebyggelse.

Gode førebuingar kan avgrense skadene frå ein flaum, men det krever kunnskap om når dei kjem. Teknologi under utvikling, som maskinlæring, kan halde nøkkelen til pålitelege flaumvarsel. Jenny Hagen studerar denne utviklinga, gjennom kunstig intelligens (KI).

– Maskinlæring er ei undergrein av kunstig intelligens, seier Hagen, stipendiat og maskinlæringsspesialist ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

How is flood prediction done now?

I denne podcasten forklarar ho korleis maskinlæring kan skru opp farten og forbetre flaumvarsel, sjølv i eit klima i endring, ved å late maskinene lære frå historiske data.

Jenny Sjåstad Hagen
Jenny Sjåstad Hagen. . (Foto: Andreas H. Opsvik)

 

How will machine learning change this?

Éin av fordelane med maskinlæring er at desse algoritmene kan gå gjennom tonnevis av data vi menneske aldri vil ha tida eller ressursane til å prosessere.

Google Translate, veneforslag på Facebook, robotar som lærar av å sjå andre bevege seg – alle desse benytter maskinlæringsprinsipp av ein eller anna art. Hagen sitt arbeid fokuserar på ei kopling mellom maskinlæring og storskala atmosfæresirkulasjon – lufttrykk, nedbør, temperatur, vindar, og så vidare – til flaumar i norske vassdrag, som ein del av prosjektet CHEX ved Bjerknessenteret.

– Vi brukar ei enkel analyse med tre tradisjonelle maskinlæringsteknikkar: "random forest", "support-vector machine" og "shallow neural networks", seier Hagen, om dei tre ganske ulike metodane.

– Den viktigaste tingen for ein maskinlæringsmodell er ikkje strukturen, men kvaliteten og kvantiteten på data. Om du dytter søppel inn den eine enden, får du sjølvsagt søppel ut igjen!

Tidlegare studier med maskinlæring på flaumar har sett på lengre tidsskalaer, månadleg, sesongbasert eller årleg. Det nye med dette arbeidet er at det ser på varsel på ein dagsskala. Ho ser på dette som framtida for operasjonelle varsel, og seier det er fleire initativ for å utvikle dette vidare i Noreg og Europa.

Podcasten er produsert av Stephen Outten og Ingjald Pilskog for Bjerknessenteret for klimaforsking. Outten er forskar ved Nansen Environmental and Remote Sensing Center og Bjerknessenteret for klimaforsking. Pilskog er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og tilknytt Bjerknessenteret. Du finner alle podcastepisodane her, på Podbean, Apple, Spotify, eller kvar enn du finn podcastane dine.

Referanser

Hagen, Jenny Sjåstad; Leblois, Etienne; Lawrence, Deborah; Solomatine, Dimitri; Sorteberg, Asgeir.
Identifying major drivers of daily streamflow from large-scale atmospheric circulation with machine learning. Journal of Hydrology 2021
UiB

Eystein Jansen blir visepresident i ERC

Eystein Jansen blir visepresident i ERC Anonymous (ikke bekreftet) fre, 10/28/2022 - 08:29 Eystein Jansen blir visepresident i ERC Klimaforsker Eystein Jansen er valgt som visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC). Han er den første norske forskeren som går inn i ledelsen i europeisk forsknings elitedivisjon.

Av Åshild Nylund, UiB

Professor Eystein Jansen er valgt som visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC). Han blir vitenskapelig leder for EUs satsing på grunnforskning innen fagområdene naturvitenskap og teknologi fra 1. januar 2023. Valget ble kunngjort på ERCs nettsider

Jansen er professor i klimaforskning ved Instutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning. Han blir den første norske forskeren som har dette vervet. Han har vært medlem av ERCs vitenskapelige råd siden 2019. 

Vil jobbe for at verdien av grunnforskningen blir anerkjent

– Det er en stor ære og samtidig en utfordrende jobb å representere ERC og ivareta denne unike institusjonen som er beundret av forskere over hele verden, sier Eystein Jansen.

Det europeiske forskningsrådet regnes som elitedivisjonen for europeisk forskning, med ansvar for grunnforskning i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. ERC har et budsjett på over 16 milliarder euro i perioden 2021-2027.

ERC støtter banebrytende forskning som har gitt viktige bidrag til vitenskapens og samfunnets utvikling. Mange av forskerne som har mottatt nobelpriser de siste årene har tidligere hatt støtte fra ERC, også de norske nobelprisvinnerne. Forskningen har også ført til viktige fremskritt og innovasjoner, bl.a. ved å legge grunnlaget for utviklingen av COVID-vaksiner. 

Hva går vervet som visepresident i ERC ut på?

– Oppgaven min blir å sørge for at banebrytende grunnforskning får sin viktige plass i forskningslandskapet, og at verdien av at de beste og mest nyskapende forskerne får finansiering til å få følge sine beste ideer blir anerkjent. Vi kan ikke løse de store problemene i verden uten grunnforskning, og uten grunnforskning får vi heller ikke god anvendt forskning. ERC har vist verdien av å satse på forskerne, og at dette gir en rad av samfunnsgevinster, både på kort og lang sikt.

Ved siden av å ha ansvar for at europeiske forskere innenfor naturvitenskap og teknologi kan stole på at søknadene deres blir skikkelig behandlet, blir det min oppgave å tale grunnforskningens sak på mange arenaer i Europa. I ERC er det forskerne og deres ideer som står i fokus, og min jobb blir å legge best mulig til rette for dette. Jeg er overbevist om at det også gir mest valuta fra forskningen tilbake til samfunnet, avslutter Jansen.

Rektor: – En unik drivkraft for grunnforskning

Rektor Margareth Hagen gratulerer:
– Professor Eystein Jansen har vært en unik drivkraft for grunnforskning gjennom hele sin karriere ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

At han nå får denne viktige rollen som første norske forsker vil gi ham betydelig innflytelse på europeisk forskning. Det er fantastisk for han, for Universitetet i Bergen, for Bjerknessenteret – ja, for hele Norge, sier hun.

Om Eystein Jansen

Eystein Jansen har en doktorgrad i geovitenskap fra Universitetet i Bergen. Han har vært professor i klimaforskning ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning siden 1993. 

Forskningen hans har først og fremst omhandlet betydningen av endringer i havstrømmer for klimaet, og på naturlige klimaendringer i fortid og nåtid. Han har gitt viktige bidrag til vår forståelse av istidens utvikling og av brå klimaendringer.

Jansen grunnla Bjerknessenteret for klimaforskning, et verdensledende senter for klimadynamikk, og ledet senteret som direktør i perioden 2002-2013. Han var hovedforfatter for rapporter fra FNs klimapanel i 2007 og 2013. I 2014-2019 var han leder for det store ERC-finansierte forskningsprosjektet ice2ice om brå klimaendringer. 

Han er for tiden akademisk direktør for Academia Europaea Bergen Knowledge Hub og visedirektør for det tverrfaglige SapienCE-senteret, et Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Bergen.

Jansen er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Norges Teknologiske Vitenskapsakademi og Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning og Academia Europaea.

Jansen ble i 2019 tildelt Brøggerprisen for livslange bidrag til geologiske vitenskaper og Meltzers ærespris for fremragende forskning.

Investerer i det sørlige Atlanterhavet

Investerer i det sørlige Atlanterhavet Ellen Viste man, 10/24/2022 - 10:55 Investerer i det sørlige Atlanterhavet Skal man kunne forutsi fremtidens fiskeressurser, må man vite hvilke forhold fisken lever under nå. Et internasjonalt samarbeidsprosjekt prøver å rette opp ubalansen mellom nord og sør.

I det nordlige Atlanterhavet er data samlet inn gjennom lang tid. Velstående land i Europa og Nord-Amerika har lagt ned ressurser i kunnskap om klimaet og økosystemene i sin egen region.

– Mye mindre er blitt investert i det tropiske og sørlige Atlanterhavet, sier Noel Keenlyside, professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen.

Keenlyside leder en multinasjonal forskergruppe som prøver å rette opp denne ubalansen. Finansiert av EU, tar prosjektet TRIATLAS for seg klimaet og de marine økosystemene i det tropiske og sørlige Atlanterhavet.

Noel Keenlyside
Noel Keenlyside leder arbeidet med å utforske samspillet mellom klima og økosystemer i det tropiske og sørlige Atlanterhavet. Foto: Ellen Viste

I Recife i Brasil tidligere denne måneden møtte oseanografer og marinbiologer kolleger som undersøker forholdet mellom fiskere og beslutningstagere. Sammen jobber de med å kartlegge klimaet og økosystemene i det tropiske og sørlige Atlanterhavet i dag, i tillegg til å vurdere hvordan forholdene vil utvikle seg i fremtiden.

I tillegg til press fra fiske og andre næringsaktiviteter, påvirkes livet i disse havområdene sterkt av klimaendringer.

Fisken utfordres fra flere hold

– Å få nok kunnskap om hvordan miljøendringer i oppstrømningsområdene eller endringer i næringsstoffer vil påvirke økosystemet, er en stor utfordring, sier Noel Keenlyside.

Selv om man kan beregne effekten på primærproduksjon, kjenner man ikke effekten høyere oppe i næringskjeden – på fisk.

Noel Keenlyside understreker betydningen av å observere havet, ikke bare for å kartlegge dagens tilstand, men for å kunne forbedre klimamodellene.

Dagens klimamodeller lykkes dårlig i å fremstille forhold som har stor betydning i Sør-Atlanteren. Blant disse er oppvellingen utenfor sørvestkysten av Afrika, viktig for fisket. I denne regionen, kjent for et svært produktivt økosystem, varierer temperaturen mye. De færreste av klimamodellene klarer å gjenskape disse variasjonene.

– Organismer har sine nisjer der de lever. Hvis havet i modellen er fire grader for varmt, er det vanskelig å studere effekten på økosystemet, sier Noel Keenlyside.

Han understreker betydningen av å observere havet, ikke bare for å kartlegge dagens tilstand, men for å kunne forbedre klimamodellenes fremstilling av det tropiske og sørlige Atlanterhavet. Bare slik vil modellene kunne gi varsler som er relevante for fiskeriene utenfor Sør-Amerika og Afrika.

TRIATLAS researchers
Forskere fra ulike land og fagområder møttes i Brasil denne måneden. Fra venstre: David Rivas (UiB og Bjerknessenteret), Tarkeshwar Singh (Nansensenteret og Bjerknessenteret), Latifa Pelage (Universidade Federal Rural de Pernambuco), Elena Calvo Miguélez (Universidad Complutense Madrid), Juliano Ramanantsoa (NORCE og Bjerknessenteret) og Jerry Tjiputra (NORCE og Bjerknessenteret). Foto: Ellen Viste

 

Klimamodellene produserer store mengder data. Så store mengder at det er vanskelig å håndtere for vanlige mennesker, og altfor kostbare for kjøringer med store supercomputere. Et nytt samarbeid om maskinlæring og AI hjelper på dette.

Hva kan Grønlandsisen fortelle oss om sin fortid?

Hva kan Grønlandsisen fortelle oss om sin fortid? Anonymous (ikke bekreftet) tor, 09/29/2022 - 15:08 Hva kan Grønlandsisen fortelle oss om sin fortid? Alexios Theofilopoulos disputerer 30.9.2022 for Ph.D-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen “Reconstructing surface mass balance from the englacial stratigraphy of the Greenland Ice Sheet”

Snøen som faller ned over Grønlandsisen blir deponert som lag av is på interiøret av isflaket. Siden hvert lag er skapt på forskjellig tidspunkt, fungerer hele settet av lag som et arkiv av isflakets evolusjon fra den fjerne fortiden til nåtiden. Hvert av disse lagene kan gi oss informasjon om mengden av nedbør eller smelting av overflaten til Grønlandsisen (overflatemassebalansen) da laget ble dannet. Det logiske spørsmålet er derfor om det finnes en måte å anvende dette arkivet for å rekonstruere fortidens nedbør og å få informasjon om datidens Jordens paleoklima. 

For å svare dette spørsmålet, er det nødvendig å formulere et forhold mellom fortidens nedbør og nåtidens lagtykkelse. Ved første øyekast virker dette forholdet åpenbart: jo mer snø som legger seg ned som følge av nedbør, jo tykkere lag blir dannet. Derimot etter at laget har blitt deponert, forblir ikke tykkelsen den samme. Isflak utvikler seg over tid, og ismassen beveger seg fra et sted til et annet, som endrer tykkelsen til lagene. Bruken av numeriske modeller som simulerer bevegelsen av is blir da nødvendig.

Denne avhandlingen bruker en isokron numerisk isflakmodell, som eksplisitt beskriver utviklingen av lagene til isflaket. Med hjelp av denne modellen er forholdet mellom nedbør og lagtykkelse linearisert ved å kjøre en serie av følsomhetssimuleringer som kvantifiserer hvordan små forstyrrelser av nedbør påvirker lagtykkelsen. På denne måten er påvirkningen av isdynamikk omgått ved å erstatte det med denne lineariske forholdet. Når lineariteten er etablert, blir det mulig å invertere problemet og å få nedbøren fra fortiden fra en gitt lagtykkelse. 

Å forstå og å simplifisere forholdene mellom nedbør og lagtykkelse lar oss rekonstruere med nøyaktighet paleoklimaet og lar oss forstå hvordan tidligere hendelser påvirket nåtidens form og størrelse av isflaket. 

Alexios Theofilopoulos.
Alexios Theofilopoulos.

Personalia

Alexios Theofilopoulos ble født i 1990, i Aten, Hellas. Han studerte ved den mekaniske ingeniørlinjen ved det Nasjonale Tekniske Universitet i Aten, og avsluttet en Master i Anvendt Miljøvitenskap ved Nasjonal og Kapodistrian Universitet i Aten.

Han begynte med doktorgrad i 2017 ved Institutt for Geovitenskap, Universitet i Bergen, under veiledning av Andreas Born. Han studerer numeriske isdynamikk.

Disputas

Tid: 30.9.2022 - 10.15–13.00

Sted: Auditorium 5, Realfagbygget

Kontakt

Alexios Theofilopoulos

E-post: Alexios.Theofilopoulos@uib.no

Svakare atlantisk Niño under global oppvarming

Svakare atlantisk Niño under global oppvarming gudrun fre, 09/23/2022 - 12:22 Svakare atlantisk Niño under global oppvarming Stillehavets El Niño-prosessar har ein veslebror i det tropiske Atlanterhavet. Denne endrar nedbør og fiskeri langs Afrikas vestkyst, og blir sterkt påvirka av global oppvarming.

Det tropiske Atlanterhavet er avgrensa av den brasilianske kystlina i vest og i aust av den afrikanske kystlina. Ettersom havet speler ei stor rolle i klimasystemet og lokale vêrsystem, vil endringar i havet ofte påverke været lokalt – i tillegg til å påverke økosystem og dermed også folk som lever av fiskeriressursane.

El Niño og La Niña-episoder er slike hendingar som både påverker vêr og fiskeri. Sjølve namnet El Niño og La Niña er det óg fiskarar som står bak. Forskarar nyttar mest namnet ENSO (El Niño-Southern Oscillation).

Den atlantiske Nino er mindre kjent enn storebroren i Stillehavet. Den er óg mindre forska på, og no har forskarar for første gong undersøkt korleis den atlantiske Ninoen blir påverka av global oppvarming. Resultatet publisert i Nature Climate Change, viser ei tydeleg nedgong i variasjonar i overflatetemperaturar.

 

 

Lokale effektar av Atlantisk Niño:map southern atlantic

 

  • Gunieabukta: Uvanleg varme overflatetemperaturar i havet gir meir regn i landa langs Guineabukta og mindre regn over Sahel-regionen. Under La Niña- hendingar er effekten motsett, kaldare overflatetemperatur gir mindre regn i Guineabukta og meir regn i Sahel.
  • Fiskeri – særleg for den vest-afrikanske kystlina: Ein atlantisk Nino gir mindre kontakt mellom overflatelaet og dei djupare laga i havet. Derfor vil oppvelling av kaldare og meir næringsrikt vatn frå djupet og opp i overflata ha mindre effekt. Mindre næring til de ivre laga, gir mindre produksjon i det marine økosystemet.
  • Langs den brasilianske kysten på den andre sida av det sørlege Atlanterhavet, blir ikkje lokalt vêr, nedbør og fiskeri i like stor grad påverka av Niño-hendingar.

 

Redusert variasjon i havets overflatetemperatur

I den nye studien har forskarane undersøkt eit stort ensemble av klimamodellar. Resultatet viser ein nedgang på så mykje som 24-48% i variasjonen av overflatetemperatur. Dette er ved slutten av århundret, rekna i det høgaste utsleppsscenariet.

I følge førsteforfattar Lander Crespo gir studien gode indikasjonar på venta endringar i den atlantiske Niño.

– Vi vart overraska over å finne såpass robuste endringar i variasjonar i det tropiske atlanterhav. Den framtidige svekkinga av atlantisk niño er stor nok til at me kan vente endringar i havsirkulasjon og atmosfæresirkulasjon, med konsekvensar for lokalt fiskeri, så vel som endringar i tørke og nedbørsmønster, seier https://www.bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/hva-styrer-nedbor-i-vest-afrikahttps://www.bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/hva-styrer-nedbor-i-vest-afrika, forskar ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Crespo peiker på at ein no må undersøke kva desse endringane vil bety for klimasystemet og også for konsekvensar for samfunnet.

Svakare kopling mellom overflata og djupare lag i havet

I ei varmare framtid i vil overflatetemperaturane langs ekvator i det austlege Atlanterhavet, auke raskakre enn lengre nede i dei djupare vasslaga. Dette gjeld spesielt for Guineabukta, langs vestkysten av Afrika.

Nedover i vasslaga vil det ein kallar termoklinen bli djupare – dette er eit lag der temperaturen endrer seg raskt med djupet. I dette tilfellet markerer det skilnaden mellom temperatur over og under 20°- 23° C.

thermocline
Illustrasjonen viser hvordan havtemperaturen drastisk går ned mellom 100-1000 meters dybde. Illustration by Preveenron via Wikipedia

 

 

Referanse:

Lander R. Crespo, Prigent, A,  Keenlyside, N, Koseki, S, Svendsen, L, Richter, I & Sánchez-Gómez, E  (2022) Weakening of the Atlantic Niño variability under global warming Nature Climate Change

 

 

Klimaendringer kan gjøre naturens karbonlagre mer sårbare, viser en ny rapport. Rapporten samler nye klimadata fra det europeiske karbonovervåkningsnettverket. 

Nytt 2°C-magasin: Håndbok til klimakrisen

Nytt 2°C-magasin: Håndbok til klimakrisen Anonymous (ikke bekreftet) man, 08/29/2022 - 15:12 Nytt 2°C-magasin: Håndbok til klimakrisen 2022-utgaven av klimamagasinet <2°C er endelig klart. Lærere kan bestille gratis klassesett. Utgivelsen er et resultat av samarbeidet mellom Norsk klimastiftelse og ledende norske forsknings- og kunnskapsinstitusjoner.

Pressemelding fra Norsk Klimastiftelse

Klima- og naturkrisen er den største utfordringen menneskeheten har stått overfor, og noe av det som vil forme hverdagen for dagens barn og ungdom i tiårene som kommer. Hvor vi bor, hva vi spiser, hvilke jobber vi har og hvordan vi reiser vil alt bli påvirket når klima og natur er i endring. Med klima- og naturkrisen følger det også mange og vanskelige valg vi må ta som samfunn. 

Ikke for seint å løse klimakrisen  

Verdens klimaforskere er enige om tre ting: Den globale oppvarmingen er høyst virkelig. Den er i all hovedsak menneskeskapt. Og vi gjør foreløpig for lite for å stanse den: Målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader over førindustriell tid er antakelig ikke mulig å nå lenger.  

Betyr det at det er for sent? Ikke ifølge direktør for Bjerknessenteret, Kikki Kleiven:  

– Jeg har fortsatt et lite smil i munnviken når jeg holder klimaforedrag. Det nytter å kutte, sier hun. 

– Vi mener det fortsatt er mulig å være optimistiske. Verden blir aldri helt som før, men vi har begynt snuoperasjonen, og vi kan bremse klimaendringene og unngå katastrofen. Men det er viktig å vite hvor vi står, og hvilke muligheter vi har fremover. Det krever kunnskap, og det er det <2°C-prosjektet handler om. Det er derfor vi gir ut dette magasinet. Det er en fortelling om klimaendringene, fra årsakene, via konsekvensene til hvordan vi kan bremse dem, sier direktør for Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

Behov for store endringer 

Forskerne vi har snakket med legger ikke skjul på at det er en formidabel oppgave vi står overfor. 

– Utfordringa er så krevjande at det er vanskeleg å samanfatte. Det som trengs, er ein gjennomgripande endring i måten vi organiserer økonomi og samfunn på, sier for eksempel økonomiprofessor rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn. 

Blant de gjennomgripende endringene vi må gjennom for å endre kursen vår, er måten vi produserer og bruker energi på, hvordan matsystemet fungerer og hvordan vi produserer og forbruker helt hverdagslige ting.  

Hele økonomien må over i et sirkulært system, og bort fra et lineært bruk- og kast-system, forklarer NHH-professor Lars Jacob Tynes Pedersen:  

– Det som ikke virker kan repa­reres eller byttes ut, og det du bytter ut kan som regel brukes til noe annet, i en eller annen form, sier Pedersen. 

Alt dette må gjøres på en måte som sørger for at ingen blir stående igjen og betale hele prisen. Omstillingen må være rettferdig, understreker flere av forskerne: 

– Det vil være vinnere og tapere i et grønt skifte, og verden vil forandre seg for alle. Vi må løse dette på en måte som sikrer at ingen henger igjen og lider unø­dig skade, sier Kikki Kleiven. 

Digital utgave av magasinet finner du her, Du kan laste ned PDF her.

Lærer? Bestill gratis klassesett!

Alt dette og mere kan du lese om i vårt nye skolemagasin. Magasinet er på 44 sider, og kan bestilles i gratis klassesett så langt beholdningen rekker. Distribusjonen er dekket av våre samarbeidspartnere, men det er viktig å understreke at som alt annet Klimastiftelsen produserer, er også dette magasinet styrt etter redaktørplakaten. Det vil si at redaksjonen har hatt full frihet, og alt er basert på den beste tilgjengelige forskningen, med kilder fra Norges fremste forskningsmiljøer på klimafeltet. 

Havet i Arktis vert varma opp dobbelt så mykje som resten av verdshava

Havet i Arktis vert varma opp dobbelt så mykje som resten av verdshava Anonymous (ikke bekreftet) tor, 08/04/2022 - 11:34 Havet i Arktis vert varma opp dobbelt så mykje som resten av verdshava Ny studie viser at miljø og livet i arktisk vert no permanent endra av denne oppvarminga, det hastar å forbetre klimaet.

Av Charlotte Stark, Arven etter Nansen 

Arktis har gjennom dei siste ti-åra opplevd mykje av dei mest merksame klimaendringar. Temperaturaukinga i lufta nær overflata i Arktis er meir en det dobbelte av det globale gjennomsnittet; eit fenomen kjent som «Arktisk forsterking» («Arctic Amplification»).

Dette har fått mykje merksemd frå både det vitskaplege miljøet og publikum. I motsetning er dei pågåande og framtidige endringane i Polhavet ikkje godt nok forstått enda.

Vil auke med 5°C innan slutten av dette århundre

Difor har forskarar frå Noreg, Tyskland og Kina bidrege med data og nytta topp moderne klimamodellar og synt at Polhavet og varmast opp mykje meir enn det globale gjennomsnittet. Dei øvre 2000 m av Polhavet varmast opp med så mykje som 2,3 gangar det globale gjennomsnittshastigheita. Det finnes dermed ei Arktisk forsterking også i havet.

- Den sterkaste oppvarminga finn vi på mellomliggande djup, i det atlantiske vasslaget. Barentshavet vil ha den største framtidige temperaturaukinga i Polhavet. Her vil vasstemperaturen auke med meir inn 5°C innan dette århundre, viss vi ikkje endrar oppvarminga, hevdar Marius Årthun som er ein av forskarane i denne nye studien som er publisert i Science Advances.

Modellkøyringane gjeld både dagens situasjon og fram i tid. Observasjonar frå Polhavet og Barentshavet viser at ein allereie no er utanfor den normale temperaturen i vassmassane.

 

Varme vert trekt nordover  

Den forsterka oppvarminga av ishavet kan tilskrivast ei tydeleg auking i transport av varmt vann mot Arktis i Den Norske Atlanterhavsstrømmen som er ei forlenging av Golfstrømmen gjennom Norskehavet. Auka oppvarming av Polhavet er difor eit fingeravtrykk av en pågåande «Atlantifisering» av havområda i Arktis der det tidlegare iskalde Polhavet liknar meir og meir på varmare område lenger sør.

– I tillegg til det me kallar «atlantifisering» av havet, vil også dei relativt varme vassmassane skubbe iskanten nordover, seier Marius Årthun.

Den raske og forsterka oppvarminga av Polhavet inneber at det fysiske miljøet og marine økosystem vil oppleva store endringar i åra som kjem viss ikkje klimautsleppa reduserast.

Referanse: 
Shu, Wang, Årthun et al. (2022). Arctic Ocean Amplification in a warming climate in CMIP6 models. Science Advances. 8, eabn9755

Urbefolkningen på Grønland og Stillehavet lever ulike liv, men har én ting til felles: De merker spesielt virkningene av klimaendringer.

Djuphavet i Nord-Atlanteren har vore nesten 20 °C

Djuphavet i Nord-Atlanteren har vore nesten 20 °C andreasopsvik tor, 06/30/2022 - 20:00 Djuphavet i Nord-Atlanteren har vore nesten 20 °C Store endringar i temperatur for 50 millionar år sidan overraska forskarane. Djuphavet i tidlegare klima viser seg å vere varmare og variere i større grad enn tidlegare trudd.

Ein ny studie i Science viser at det djupe Atlanterhavet har vore varmare og sett større variasjonar enn ein tidlegare har trudd – og nådd temperaturar på nærmare 20 grader for 50 millionar år sidan – på nivå med det Middelhavet kan ha ved overflata i dag.

Basert på tidlegare rekonstruksjonar trudde vi at temperaturen i djuphavet har vore meir stabil og kaldare.

– Dette viser behovet for nye måtar å utforske klimaet tilbake i tid, seier professor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, Nele Meckler.

Figure: Clumped isotope-based reconstruction of deep ocean temperatures in comparison with classical foraminifera isotope records. The dark red line showing temperature represents the understanding in more traditional methods (d18O), while the dotted line and the black and blue symbols show estimates from the new method.
Rekonstruksjonar med isotopklyngetermometri (frå ~3-20 grader) samanlikna med klassiske foraminifera-isotop-rekonstruksjonar (~3-13 grader). Den mørkeraude linja viser temperaturane i meir tradisjonelle metodar (d18O), medan den prikkete linja visar estimat basert på den nye metoden (dei svarte prikkane frå Nord-Atlanteren, vist på kartet med raud stjerne – dei blå trekantane på ulike punkt lengre nedover Atlanteren).

– Vi trudde vi kjente djuphavstemperaturane frå meir tradisjonelle metodar, men vårt nye syn oppstod frå data med metodar som trenger færre antakingar. Dette visar at nokre av antakingane som trengst i dei tradisjonelle metodane treng å bli sett gjennom på nytt, og viser at forskingsfeltet også treng å tenke nytt, seier Meckler.

Med forskarar frå The Open University, Universitetet i Utrecht, University of St. Andrews, University of California Los Angeles og ETH Zürich, har Universitetet i Bergen brukt ein ny metode på gamalt materiale, for å the revurdere referansetidsserien for djuphavstemperatur over dei siste 65 millionar år – det såkalla kenozoikum eller jordens nytid.

Foraminifera being analysed in the laboratory at UiB. (Foto: Eivind Senneset/UiB)
Foraminifera som blir analysert ved laboratoriet på UiB. (Foto: Eivind Senneset/UiB)

Metoden, som på norsk blir kalla isotopklyngetermometri (clumped isotope method, sjå faktaboks) tek ein nærare kikk på den kjemiske samansetjinga av mikrofossilar frå foraminifera, enkelt-cella mikroorganismar som lever i havet. Ved hjelp av denne metoden analyserar dei distribusjonen av isotop i skala, som kan bli brukt som eit termometer for å rekonstruere havtemperaturar frå tida då organismane levde.

Resultata visar store endringar i djuphavstemperaturen innanfor intervallar på mindre enn 500 000 år. 

– I eit geologisk perspektiv, er det ganske raskt, seier Meckler og smiler.

Temperaturestimata frå desse analysene viser totalt sett langt varmare djuphav enn rekonstruksjonane som er gjort hittil. Dette får forskarane til å lure på om ein bør revurdere heile den kenozoiske havtemperaturens historie. Det kunne også ha implikasjonar for vår forståing av sensitiviteten havtemperaturar har for CO2 i atmosfæra, som var veldig høgt på denne tida.

– Vi kan berre spekulere kvifor desse endringane skjedde basert på desse første rekonstruksjonane, men det reiser ei stor mengde spørsmål, seier Meckler, og framhever viktigheita av meir data.

– Robuste klimadata som dette hjelper også til med å teste klimamodellar, for å sjå om dei fangar opp endringar som dette.

Referanse

Meckler, A.N., Sexton, P.F., Piasecki, A.M., Leutert, T.J., Marquardt, J., Ziegler, M., Agterhuis, T., Lourens, L.J., Rae, J.W.B., Barnet, J., Tripati, A., Bernasconi, S.M. (2022): 
Cenozoic evolution of deep ocean temperature from clumped isotope thermometry, Science.
DOI: https://doi.org/10.1126/science.abk0604


 

Bjerknessenteret på Arendalsuka 2022

Bjerknessenteret på Arendalsuka 2022 andreas tor, 06/30/2022 - 10:39 Bjerknessenteret på Arendalsuka 2022 Bjerknessenterets forskere deltar på en lang rekke arrangement i årets Arendalsuke. Mange av dem streames også – slik kan du følge debattene om du ikke selv er i Arendal. 

Arktis sett fra Arendal

På torget i Arendal kan du ta Glassheisen opp til toppen av Fløyheia, til verdens største lavvo. Der serveres det smakebiter fra tradisjonsmat i nord, i regi av Internasjonalt reindriftssenter. 
 
Bjerknessenteret deltar i Nordområdepartnerskapet, et samarbeid mellom politikk, næringsliv og forskningsinstitusjoner for å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid i nord. 

Arrangement våre forskere deltar på: 

Tirsdag 16. august 

08.30 – 09.30, Øvre dekk, Vision of the Fjords

Dette møtet vil ha fokus på hvordan samfunnet kan og bør tilpasse seg en ny klimavirkelighet, der katastrofer ikke er unntaket, men en del av den nye virkeligheten. Med Øyvind Paasche, Avdelingsleder, innovasjonssjef Climate Futures, tilknyttet Bjerknessenteret, NORCE i panelet.

1100-1200

Det geopolitiske spillet i Arktis handler om ressurser og stormakter. Innimellom dette bor og lever folk, det forskes og det handles. Med Øyvind Paasche, avdelingsleder, forsker, NORCE og Bjerknessenteret i panelet.

Onsdag 17. august 

0900-1000, Lavvoen

Hvordan skal vi klare å møte et kortsiktig, men stort energibehov, samtidig som vi jobber for et storstilt skifte til fornybar energi?  Og hva er nordområdene sin plass oppi dette? Med Ida Marie Solbrekke, phd.student, UiB i panelet.

1000-1100, Lavvoen

Med bakgrunn i den nye energisituasjonen i Europa og verdens energisikkerhet, tar vi et gjensyn med petroleumsinteressene i Arktis. Hvor langt strekker vi havets og naturens tålegrense i hensyn til realpolitikk? Med Tor Eldevik, professor, UiB og Bjerknessenteret i panelet.

1300-1400, Arendal kultur- og rådhus, Store Torungen

På hvilken måte bør vi møte naturkrisen nasjonalt? Hvordan kan vi ta vare på natur og utvikle samfunn samtidig? Oppspill fra professor Vigdis Vandvik, UiB og Bjerknessenteret.

1310-1340, Clarion Hotel Tyholmen

Stemplet av media i klimadebatten? Debatt mellom ulike relevante aktører, arrangert av Schibsted. Bjerknessenterets direktør, Kikki Kleiven, i panelet.

Torsdag 18. august 

1700-1800, Vision of the Fjords, nedre dekk, bak

Norge har ambisjoner om å bli verdensledende innen havvind, men å plassere havvindparker innebærer store interessemotsetninger. Vi tar debatten under Arendalsuka 2022. Med Ida Marie Solbrekke, ph.d.-stipendiat, UiB, i panelet. Med Bergen Offshore Wind og UiB.

Arendalsuka sett fra våre partnere: 

Har kartlagt terrenget under Folgefonna

Har kartlagt terrenget under Folgefonna sirihalvorsen fre, 06/17/2022 - 13:11 Har kartlagt terrenget under Folgefonna – Topografien under breen var overraskande variert. Isen skjuler både djupe dalar og bergtoppar. Breen ligg ikkje på noko platå, snarare tvert imot, seier Fanny Ekblom Johansson som saman med fleire har kartlagt landskapet.

Folgefonna er den tredje største og den sørlegaste av dei store breane på fastlands-Noreg. Sidan 2011 har forskarar frå Bjerknessenteret og Institutt for geovitskap arbeidd med å kartlegge landskapet under breen. 

Kva skjer når breen forsvinn?

Målet er å finne ut kva som skjer når den no smeltar i rekordfart og ein gong i framtida vil forsvinne heilt. Dette kan føre til store omleggingar av elvesystema kring breen med konsekvensar for kraftproduksjon, for tilstrøyming av ferskvatn til fjorden og livet langs og i vassdraga.

folgefonna
Djupe dalar og bergtoppar skjuler seg under isen. Foto: Ellen Viste

Store innsjøar vil kome fram

Kartlegginga av breen har vore del av PhD-prosjektet til Fanny Ekblom Johansson og nyleg vart den siste artikkelen hennar publisert i Frontiers in Earth Science. Hundrevis av kilometer med isradaren på slep er tilbakelagt på snøscooter for å lage det detaljerte kartet over både Nordfonna og Sørfonna. Les meir her.

Resultata har Johansson og fleire forskarar analysert med særleg fokus på korleis vassvegane vil endre seg når breen blir mindre. Dei har òg sett på kvar det vil vere tersklar i landskapet som vil styre retninga på vassvegane. Vidare har alle overfordjupingar vore fylt med vatn for å illustrere kvar det vil kome fram nye innsjøar når breen forsvinn.

Nokre av desse er store og vil bli dei største innsjøane på heile Folgefonnhalvøya. 

Sørfonna er mest robust

Forskarane har brukt data frå innsjøboringar kring breen for å samanlikne dei nye kartlagde dreneringsmønstra med korleis smeltevatnet drenerte i perioden frå 6000 – 4000 år før no tid då breen var mindre enn i dag.

Dei har òg brukt kartet av landskapet under isen til å modellere framtida til breen. Dette er det fyrste forsøket på å simulere tilbaketrekkinga til breen og fortel at deler av Sørfonna er den mest robuste delen av breen og vil vere den som overlever lengst i eit varmare klima.

På Nordfonna vil dei største endringane i vassvegane vere at alt smeltevatnet som i dag renn nordover mot Jondal vil drenere vestover mot Juklavatnet. Dette fordi det er tersklar i landskapet kring Sommarskisenteret og på nordsida av toppen av Nordfonna. Det største dalføret under breen går frå Jukladalen mot Juklavatnet. 

På Sørfonna vil mykje av smeltevatnet som i dag drenerer vestover drenere sørover i staden. Eit eksempel er toppen av Bondhusbreen der det er ein terskel som om ikkje mange år vil komme fram og dreneringa ned i Bondhusdalen vil stoppe. Vidare vil det bli danna ein nesten fem kilometer lang innsjø rett bak terskelen og denne vil drenere sørover. 

Katastrofeflaumar kan kome

I periodar med rask tilbaketrekking av breen er det potensiale for bredemte innsjøar som kan skape katastrofeflaumar kring breen. Frå tidlegare har dette skjedd til dømes i Sandvikedalen og Mosnes på 1960 talet då ein bredemt sjø ved Sauabreen vart katastrofetappa i fleire rundar. Kartlegginga av landskapet viser at det potensielt kan oppstå slike innsjøar mange stader når breen no vert mindre. Det er difor naudsynt å følgje nøye med på tilbaketrekkinga slik at det ikkje oppstår farlege situasjonar i dalføra kring breen. 

Sikre fornybar kraft i framtida

– Nasjonalt er det trong for meir forsking på korleis dreneringa ut frå breane endrar seg når klimaet no endrar seg raskt. Nær 20 prosent av norsk vasskraft er avhengig av vatn frå brear og såleis er denne kunnskapen viktig for å sikre trygge leveransar av fornybar kraft i framtida, seier professor ved UiB, Jostein Bakke, som er medforfattar og rettleiar for Fanny Ekblom Johansson.

Datagrunnlaget for kartlegginga er basert på isradar profil med antenne frekvensar mellom 25Mhz og 2,5Mhz. Isradaren sender ut ein elektromagnetisk puls som går gjennom isen og blir returnert når den treff fjellet under. Profila er deretter prosessert slik at støy blir fjerna for å få klarare grense mellom is og fjell. Deretter blir profila tekne inn i ArcGIS og kartet blir generert ved å interpolere mellom dei ulike linjene. 

Referanse:

https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/feart.2022.886361/full