Kjetil Våge og ROVER leiter etter følgjene av klimaendringar langs isen utanfor Aust-Grønland. Det europeiske forskningsrådet støttar han med det høgthengande stipendet ERC Consolidator Grant.

En ny artikkel i Science viser hvordan menneskeskapte endringer endrer Amazonas økosystemer hundre til tusen ganger raskere enn naturlige klimatiske og geologiske prosesser.

... om å modellere sjøis slik den egentlig oppfører seg.

Nord-Atlanteren pendler mellom varme og kalde tiår. Et hundreår er for kort til å vise hvorfor. Klimamodeller og gamle skjell skal strekke måleserien tilbake til vikingtiden.

Den nye avtalen har totalt 23 mål for biomangfold, deling av ressursene på jorda, og løsninger dette skal gjennomføres på – innen 2030. Vigdis Vandvik er tydelig på at avtalen er langt mer enn bare vern. 

Havstrømmer i Nord-Atlanteren kan dempe temperaturstigningen i noen tiår. Forsker advarer mot å se dette som tegn på at global oppvarming bremses.

Ragnhild Gya disputerer 2.12.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Disentangling effects and context dependencies of climate change on alpine plants".

Marvin Kähnert disputerer 18.11.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Advancing the Capabilities of Numerical Weather Prediction - On the Utility of Individual Tendency Output".

Flaumen på Voss vart ei tydeleg påminning om klimarisiko og kvifor ein må jobbe med klimatilpasning. 

Dei globale utsleppa aukar ikkje like raskt som for ti år sidan, men utsleppa har framleis ei stigande kurve. Karbonopptak i havet og på land har som alltid ei uvisse knytta til seg.

Jenny Sjåstad Hagen arbeider med å ta flaumvarsel til nye høgder med kunstig intelligens.

Verdshava tek opp 25 prosent av våre årlege CO2-utslepp til atmosfæra, og dette hjelper til med å dempe klimaendringane. Å halde oversikt over dette karbonsluket er viktig for å forstå klimaendringane våre.

Klimaforsker Eystein Jansen er valgt som visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC). Han er den første norske forskeren som går inn i ledelsen i europeisk forsknings elitedivisjon.

Skal man kunne forutsi fremtidens fiskeressurser, må man vite hvilke forhold fisken lever under nå. Et internasjonalt samarbeidsprosjekt prøver å rette opp ubalansen mellom nord og sør.

Klimamodellene produserer store mengder data. Så store mengder at det er vanskelig å håndtere for vanlige mennesker, og altfor kostbare for kjøringer med store supercomputere. Et nytt samarbeid om maskinlæring og AI hjelper på dette.

Alexios Theofilopoulos disputerer 30.9.2022 for Ph.D-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen “Reconstructing surface mass balance from the englacial stratigraphy of the Greenland Ice Sheet”

Stillehavets El Niño-prosessar har ein veslebror i det tropiske Atlanterhavet. Denne endrar nedbør og fiskeri langs Afrikas vestkyst, og blir sterkt påvirka av global oppvarming.

Ein supermodell som kan varsle tørke opptil eit år på førehand, og eit overvakingssystem for vatn i atmosfæren som kan finne ut kor snø kjem frå, er vurdert av EU til å ha så stor samfunnsnytte at dei har fått særleg finansiering for å bli utvikla vidare.

Klimaendringer kan gjøre naturens karbonlagre mer sårbare, viser en ny rapport. Rapporten samler nye klimadata fra det europeiske karbonovervåkningsnettverket. 

2022-utgaven av klimamagasinet <2°C er endelig klart. Lærere kan bestille gratis klassesett. Utgivelsen er et resultat av samarbeidet mellom Norsk klimastiftelse og ledende norske forsknings- og kunnskapsinstitusjoner.