Meteororologisk sett regnes august til å være en sommermåned. Men regnet som trommer på takvinduet mitt gir en forsmak på høsten. Da passer det også at de første trærne har fått nok av sommeren og farger bladene sine.
Det er kanskje bare en liten trøst når værutsiktene på Vestlandet er så triste som de er om dagen, men høsten kommer ikke bare med vakre farger i fjellet, men også vakre farger på værkartene. Kartet øverst viser temperatur langt oppe i atmosfæren denne helgen. På samme høyde som jetstrømmene, samt vindhastighet i svart, og selve jetstrømmene i rød og blå linjer. Jo flere svarte konturer det er rundt et område, desto sterkere er vinden. Vinden rundt jetstrømmene er veldig kraftig. Selv ved den ytterste svarte linjen er vindstyrken tilsvarende sterk storm, og over store deler av Norge, innenfor den tredje svarte konturen, blir det mer enn det dobbelte av det i helgen.
Over Atlanterhavet følger jetstrømmen på dette kartet en vakker bølgete skillelinje mellom varm og kjølig luft, men jo nærmere vi kommer Europa desto høyere blir bølgehøyden og desto kortere blir bølgedalene. Foran kysten til Portugal er bølgen over Atlanterhavet i ferd med å knuse bølgedalen, mens bølgetoppen over det nordlige Øst-Europa er i ferd med å bryte, lignende en vannbølge på en sandstrand. Jetstrømmen følger denne brytende bølgen til den peker vestover over det nordlige Svartehavet, i motsatt retning av det som er vanlig.
Jetstrømmen sirkler altså antisyklonisk rundt det varm-oransje området over Nordøst Europa, mens Norge havner rett på skillelinjen mellom varmt og kaldt. Langs denne skillelinjen er det mye (og dårlig) vær, mens i det oransje området er et stort høytrykk. Uheldig for oss i helgen, men hva skjer dersom denne bølgen blir brutt noen hundre kilometer lenger vest? Vel, med litt flaks finner vi ut av det i begynnelsen av september.