Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Hardangerfjorden. Foto: Gudrun Sylte

Vestlandets majestetiske fjordlandskap – i går og i morgen

Henning Åkesson disputerer tirsdag 9. januar 2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Deglaciation of the Norwegian fjords».

Body

Det norske fjordlandskapet skjuler utallige tegn på hvordan isbreene oppførte seg under istiden, og hvor raskt de smeltet vekk. I sin avhandling viser Henning Åkesson at istidens isbreer på Vestlandet var svært sårbare overfor klimaendringer. Vi er nå også i ferd med å miste breene som i dag er en del av landskapet vårt.

Ved hjelp av modeller og geologiske spor i landskapet har Åkesson studert dagens og istidens isbreer i Norge og på Grønland. Avhandlingen setter Hardangerjøkulen under lupen, Norges sjette største isbre. Dagens jøkul er ikke en rest fra istiden, men vokste frem i rykk og napp over de siste par tusen år. Åkesson viser at breen er ekstremt sårbar overfor et varmere klima. Når isbreer som Hardangerjøkulen smelter gir det utfordringer for vannkraftindustri og turisme. Planter og dyr som lever i nærheten av breen må også tilpasse seg til et forandret landskap og mindre smeltevann fra breen.

Avhandlingen gransker også istidens Vestlandske isbreer. Slike så kalte fjordbreer er særdeles utsatte overfor klimaendringer, siden varmere atmosfære og varmere hav bidrar til smelting av breen både fra oven og fra under. Isbreene som en gang dominerte det norske fjordlandskapet ligner på dagens Grønlandske isbreer – disse smelter nå stadig raskere. På Vestlandet forsvant fjordbreene for elleve tusen år siden; hvor lenge er det til det samme skjer på Grønland?

Jakobshavnfjorden
Isfjell fra Jakobshavnisbreen, Vest-Grønland. Prognoser for smelting av Grønlandsisen kan forbedres ved å studere Vestlandets isbreer under siste istid. Foto: Henning Åkesson

Med varmere klima smelter isbreene, men de følger ulike mønster. Noen isbreer er uhyre sensitive overfor klimaendringer, mens andre er stabile over lang tid, for å så plutselig reagere på oppvarmingen og smelte raskt tilbake. Dette er viktig kunnskap for å forstå klimaendringenes betydning for breene.

Åkessons arbeid viser at prognoser for smelting av innlandsisene på Grønland og Antarktis, med påfølgende fremtidig havnivåstigning, kan forbedres ved å studere isbreene som dekket norskekysten under siste istid. Når det gjelder Hardangerjøkulen står den i fare for å forsvinne helt innen utgangen av dette århundret.

 

Se også Henning Åkesson på NRK Vestlandsrevyen om forskningsresultatene fra februar 2017

Les saken om Hardangerjøkulen her

 

Portrett Henning ÅkessonPersonalia 

Henning Åkesson (f. 1987) er født og oppvokst i Karlstad i Sverige.

Han har mastergrad fra Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen. I perioden 2014-2017 har han vært ansatt som stipendiat ved Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen, og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

Han var gjesteforsker ved University of California, Irvine (UCI) høst 2016.  Veiledere har vært Kerim H. Nisancioglu, John-Inge Svendsen (begge UiB) og Mathieu Morlighem (UCI).