Regnmåleren din kan forbedre værvarsler

Før nøyde de fleste seg med et enkelt vindustermometer og et barometer på stueveggen. Nå spretter hele værstasjoner opp i hager og på verandaer. For eierne er værobservasjonene moro å følge med på; for dem som vil ha bedre værvarsler, en skatt.

Marie Pontoppidan, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret, jobber med å forbedre datamodellene som brukes i vær- og klimavarsling.

I en ny studie har hun og kolleger fra NTNU, NINA og Universitetet i Warszawa brukt data fra vanlige folks regnmålere til å fylle ut bildet de offisielle værstasjonene gir. Med en mer detaljert oversikt over været som var, har de lettere kunnet teste hvor godt værvarslingsmodeller representerer virkeligheten.

– Nedbør kan være veldig lokal, sier Marie Pontoppidan.

Et regnskyll i Bergen i 2023 bekreftet dette til det fulle.

Mye våtere enn offisielt

I Norge finnes rundt tusen offisielle værstasjoner, godkjent og drevet av Meteorologisk institutt. Stasjonene står spredt rundt i landet og gir god oversikt, men det kan være langt mellom hvert målested. Tusen stasjoner er mange, men når man skal dekke fjorder, fjell og daler, blir det hull.

Værstasjonene folk setter opp i hagen, kan fange opp variasjoner man ellers ikke ville visst om.

Under et kraftig regnskyll i august 2023 målte en privat værstasjon i Fyllingsdalen, sørvest for Bergen sentrum, nesten seksti millimeter nedbør på under en time. 

Ingen av Meteorologisk institutts 14 nedbørmålere i bergensområdet registrerte så mye som halvparten av dette.

– Men vi har radarbilder som viser at det stemte, sier Marie Pontoppidan.

Selv når værsituasjonen legger til rette for regnbyger i en hel landsdel, slipper hver enkelt bygesky dråper over et begrenset område. Forskjellen kan være stor bare en kilometer unna.

At styrtregnet faller så lokalt, gjør det også vanskelig å varsle nøyaktig. Den augustdagen i 2023 var det utstedt farevarsel for regn i indre strøk av Rogaland, men det regnet mer lenger nord.

Fyller hull

Den teknologiske utviklingen de siste tiårene har forandret både værvarslenes form og nøyaktighet. Regnet, temperaturen og vinden i Norge fremstilles mer og mer detaljert, som i et bilde med høyere oppløsning. 

Værvarslingsmodeller legger et rutenett over kartet og beregner været i hver rute. Modellen Meteorologisk institutt lager alminnelige værvarsler med, har nå 2,5 kilometer store ruter.

I modellene Marie Pontoppidan og kollegene bruker til forskning, kan det være så lite som én kilometer mellom hvert punkt der været beregnes. 

Ulempen ved at modellene er blitt så detaljerte, er at de har gått forbi observasjonene. Bildet de offisielle værstasjonene gir, er for grovt til å sammenligne med modellen. Man får ikke sjekket om det finmaskede modellbildet stemmer med været slik det virkelig ble. 

Derfor forsker Marie Pontoppidan på muligheten for å bruke stasjonene i folks hager til å fylle hullene mellom offisielle målesteder.

– Værstasjonene er ikke gratis, sier Marie Pontoppidan. – Men de står allerede der ute. Så mange har kjøpt slike stasjoner, at det ville være for galt ikke å bruke dataene hvis de er gode nok.

Delte ut værstasjoner

I et samarbeid med Sunnfjord kommune fikk folk i flomutsatte Viksdalen utdelt værstasjoner til å sette opp hjemme. Også i Kinn og på Osterøy ble stasjoner levert ut.

– Mange ble kjempemotiverte, sier Marie Pontoppidan.

Hun forklarer at et område må ha et visst antall stasjoner for at observasjonene derfra skal kunne brukes.

De private stasjonene er enklere enn de offisielle og har dårligere vindskjerming, noe som gjør at dråper kan blåse forbi eller sprette ut når det regner kraftig. For kvalitetssikringens skyld må observasjoner sammenlignes med data fra andre stasjoner i nærheten. Hvis en stasjon avviker for mye, tas dataene derfra ut.

Å la målinger fra folks hager fylle hull i offisielle regnobservasjoner er foreløpig på forskningsstadiet. Men temperaturen målt ved private værstasjoner inngår allerede i Meteorologisk institutts værvarslingssystem.

Trenger hyttestasjoner

Augustdagen da det regnet så mye, fikk Marie Pontoppidan og kollegene data fra 62 private værstasjoner i Bergen. Ville det hjulpet å sette opp enda flere?

– Jo flere, jo bedre. Men jeg ville heller hatt dem i grisgrendte strøk eller, enda bedre, ved folks hytter oppe på fjellet, sier værforskeren.

Fremover skal Marie Pontoppidan delta i det nyopprettede Senter for fjellforskning. Skjønt hun også selv skal ut og måle regn, vil data fra andres værstasjoner komme godt med.