Polhavet 2050
Når sommerisen i Polhavet forsvinner i løpet av de neste 25 årene, endres Arktis for alltid. For å forstå hva dette betyr for oss, starter forskningsprogrammet Polhavet 2050 i 2026.
Publisert 05. februar 2026
Skrevet av Thea Svensson

Motiv: Kronprins Haakon i fastisen øst for Grønland Fotograf: Trine Lise Sviggum Helgerud Serie / Ekspedisjon / Tokt: 2023 Tokt til Framstredet september Opphavsrett / copyright: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt Klausul: Norsk Polarinstitutt / Norwegian Polar Institute
Et historisk løft for nordområdene
Polhavet 2050 er en massiv satsing der 18 norske universiteter og institutter går sammen for å studere alt fra den dype havbunnen til atmosfæren. Regjeringen har lovet én milliard kroner over ti år for å sikre at norske forskere er til stede i disse viktige havområdene.
Når Polhavet blir mer åpent og «blått», påvirker det både været, fiskebestander, miljøet og kontakt mellom landmasser. Polhavet 2050 skal gi oss svarene vi trenger for å forvalte disse ressursene på en god måte. Ved å kombinere teknologi og forskning skal Norge spille en hovedrolle i Arktis, slik at vi er forberedt på de store endringene som kommer.
Kunnskap for et nytt og åpent hav
Det er forskere fra Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen, Marius Årthun og Are Olsen, som har ledet arbeidet med å lage planen for prosjektet.
- Bjerknessenteret spiller en sentral rolle i Polhavet 2050. Vi har ledet utviklingen av både vitenskapsplanen og implementeringsplanen, og har flere representanter i prosjektledelsen, forteller Marius Årthun.
- Vår kompetanse innen blant annet storskala hav- og atmosfæresirkulasjon, sjøis, modellutvikling og satellittprodukter er veldig viktig for Polhavet 2050.
Samarbeid for polhavet
Flere Bjerknesforskere er involverte i prosjektet. Blant annet sitter Helene Langehaug ved NERSC og Bjerknessenteret som nestleder.
- Vi er fire nestledere til sammen, som skal hjelpe programleder med den operasjonelle driften av Polhavet 2050. I tillegg, har nestlederne ulike ansvarsområder, som forvaltning, teknologi, og internasjonalt samarbeid. Jeg skal hjelpe med å få til økt samarbeid på tvers av de seks forskningstemaene (Research Themes, RT), forteller Langehaug.
Alle partnerne i Bjerknessenteret er med i Polhavet 2050, sammen med 14 andre partnere.
- På Nansensenteret skal vi i det første året bidra til to av forskningstemaene: RT1 (The Arctic Ocean in the World) og RT5 (Advances in Observing and Modelling), med blant annet analyse av NorCPM og satellittdata i Arktis, samt data-dreven sjøisvarsling, fortsetter hun.
- Ser frem til å bidra – tenker Polhavet 2050 blir viktig for norsk og internasjonal kunnskap om Polhavet!

Ledergruppen samlet på NUPI i Oslo.