10 000 år med snøskred

Hvordan påvirkes skredaktiviteten av klimaendringer? 

Svaret ligger 541 meter over Hardangerfjorden, ikke langt fra Folgefonna, ligger Vatnasetvatnet. Langs den ene bredden går terrenget bratt opp mot Vasslifjellet. I 10 000 år har snøskred fra denne fjellsiden fraktet løse partikler som sand, leire og grus ut i innsjøen.  

— Ved å hamre ned lange plastrør på bunnen av innsjøen kan man hente opp lag på lag med det som ved første øyekast ser ut som gjørme. Men disse meterne med løsmasser fra innsjøens bunn forteller en rik historie om hva som har skjedd langt tilbake i tid, sier Johannes Hardeng, tidligere forsker ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen, nå ved Universitetet i Oslo. 

Slike sedimentkjerner var utgangspunktet for studien. 

Et naturlig arkiv

Arbeidet bygger på en masteroppgave fra 2009, da de første sedimentkjernene ble hentet opp fra Vatnasetvatnet. I 2022 tok forskerne nye sedimentkjerner og tok i bruk nye metoder for å analysere sedimentene.  

— Prosessene som er aktive rundt innsjøene påvirker sedimentene som avleires på bunnen. På den måten fungerer innsjøene som naturlige arkiv der informasjon om fortiden lagres. Vatnasetvatnet er godt egnet for å rekonstruere tidligere snøskred fordi innsjøen ligger isolert. Den er ikke en del av et stort og komplisert elvesystem og blir derfor lite påvirket av andre prosesser enn skred, sier Hardeng. 

Kartlegge området

For å være sikker på at vannet ikke har vært påvirket av andre prosesser, kartla Hardeng området. Han bodde oppe ved vannet i en ukes tid, og gjorde nødvendige undersøkelser for å utelukke at det kunne være andre ting enn snøskred som har påvirket sedimentene på bunnen. Det innebærer å se på sedimenter og terrengformer, for å avgjøre hvilke prosesser som har stått for transport av løsmasser rundt innsjøen. 

—  Vi argumenterer for at lagene vi ser i sedimentkjernene er avsatt av snøskred og ikke andre prosesser som flom eller flomskred fordi det er ikke permanente bekker eller elver som renner ut i innsjøen, og fordi vi ikke finner flom- eller flomskredavsatte løsmasser på land rundt innsjøen. 

Ved hjelp av dateringsmetoder kunne forskerne fastslå at de nederste lagene i sedimentkjernene var 10 000 år gamle. Innsjøen ble dannet da isen trakk seg vekk fra området etter siste istid for nettopp 10 000 år siden. Derfor var forskerne sikre på at de hadde fått med hele innsjøens historie i sedimentkjernene. 

— Dermed har vi en kontinuerlig historie 10 000 år tilbake, sier Hardeng.  

Stripete svar

Med det blotte øyet kunne forskerne se at den ellers mørke, gjørmete massen i sedimentkjernene var avbrutt av tynne, lysere striper. De lyse stripene er lag av silt, sand og grus som har blitt fraktet ut innsjøens dypeste punkt av snøskred.  

Etter å ha gjennomført en rekke sedimentanalyser, blant annet høyoppløselige CT-bilder og XRF-skanning (en rask analysemetode som brukes for å bestemme den kjemiske sammensetningen i materialer), fant forskerne mange flere lag som ikke var synlige med det blotte øye. Forskerne telte totalt 187 slike skredlag.  

— Det har sannsynligvis gått mange flere skred enn dette, men skredene må være store nok til at de når ut i innsjøen og setter spor på bunnen, forklarer Hardeng.  

Viktig forskning

Metodene som er brukt gjør det mulig å lage et unikt snøskredarkiv for Vestlandet. 

— Det er det lengste og mest detaljerte som finnes fra regionen. Arbeidet viser tydelig hvordan klima, stormaktivitet og vinterforhold har variert gjennom hele holocen, og hvordan slike endringer har påvirket frekvensen av skred i bratt fjellterreng, sier Jostein Bakke, professor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.  

Bakke driver et forskningssenter på UiB, som studerer hvordan klimaendringer påvirker natur og samfunn i norske og skandinaviske fjell. Han mener at denne typen forskning er noe av det Senter for fjellforskning ønsker å løfte frem.  

— Tverrfaglige studier som kombinerer geomorfologi, klima, naturfare og metodisk nyskapning. Publikasjonen demonstrerer hvordan naturarkiv i fjellområdene våre kan gi kunnskap som er direkte relevant for dagens og framtidens samfunnsutfordringer – særlig knyttet til klimaendringer og naturfare i fjellandskap. Arbeidet til Johannes viser hvor viktig det er å forstå de lange linjene i fjellnaturen, og hvordan fjellsystemet utvikler seg og responderer på klima gjennom tusenåra, sier Bakke. 

Høy skredaktivitet i senere tid

Funnene fra studien viser at frekvensen av skred først og fremst styres av vintertemperaturer ved bakken og atmosfærisk sirkulasjon over Nord-Atlanteren, spesielt den nordatlantiske oscillasjonen (NAO), et klimafenomen som skyldes forskjellene i lufttrykk mellom Island og Asorene. 

Forskerne så at tidlig holocen, fra 10 000 til 6500 år siden, kun hadde 2-3 skredhendelser. Dette var en periode som var preget av varme somre og kalde, tørre vintre. I midtre holocen, fra 6500 til 4200 år siden, førte økende vinternedbør og sterkere vestavinder til en markert økning i antall snøskred.   

Den høyeste skredaktiviteten var imidlertid i sen holocen, fra 4200 år siden og frem til i dag, da det har vært så mye som 45 skred per 500 år. Dette sammenfaller med tiden da isbreene i Norge vokste grunnet relativt kalde somre og milde og nedbørsrike vintre. 

— Ved å forstå hvordan klimaendringer har påvirket snøskredaktiviteten gjennom tusener av år, blir vi bedre rustet til å ta gode beslutninger i et klima i endring, sier Hardeng.