Krevende tokt til Antarktis
Et forskningstokt til Antarktis blir planlagt lenge i forkant, gjerne over flere år. Likevel er det mange ting man ikke har kontroll over. Det fikk Elin Darelius erfare på sin sjuende tur til Sørishavet.
Publisert 08. april 2026
Skrevet av Tori Pedersen

Fra venstre: Elin Darelius (UiB og Bjerknessenteret), Lilli Weninger (UiB), Hans Erik Alterskjær (NPI), Kristen Fossan (NPI) and Ragnheid Skogseth (UNIS). Foto: privat
Toktet ble organisert av Norsk Polarinstitutt. Det er ikke et vanlig tokt med forskningsskip, men et containerskip som skal frakte forsyninger inn til den norske forskningsstasjonen Troll.
- Vi bygger opp et forskningsdekk i en container når vi kommer om bord. Der installerer vi laboratorier, vinsjer og alt utstyret vi trenger, så vi har forskningsstasjonen med oss, sier Elin Darelius, professor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Formålet med toktet var å hente opp rigger, (instrumenter som er plassert i havet for å måle fysiske, kjemiske og biologiske forhold over tid) gjøre nødvendig vedlikehold på riggene, hente ut data og sette dem ut igjen.
Motgang
En av riggene var Elins. Den skulle egentlig hentes opp for et år siden, men forsøket mislyktes.
- Utløsningsmekanismen fungerte ikke da den skulle hentes opp i fjor. Derfor måtte vi nå prøve å dregge den opp ved å fiske etter den med kroker og lodd. Vi så den på ekkoloddet, men vi fikk ikke tak i den.
Etter flere forsøk måtte de gi opp.
- Det var utrolig frustrerende. Når jeg forsto at det ikke gikk, så trengte jeg noen timer for meg selv.
Neste sjanse er om to år. Da skal et forskningsskip til Antarktis, men riggen har stått så lenge ute at den kan være ødelagt.
- Isen bestemmer
Under toktet var det også planlagt forskning mens skipet losset forsyninger til Troll-stasjonen. Der gjorde imidlertid store mengder drivende is det umulig å sette instrumenter i vannet.
Senere, ved den britiske forskningsstasjonen Halley, var iskanten for høy til at skipet kunne legge til.
På tredje forsøk, ved den tyske forskningsstasjonen Neumayer, ble forholdene også for krevende. Kraftige dønninger, kombinert med at et isfjell nettopp hadde brukket av og skapt en ny og høyere kant, gjorde det vanskelig.
- Det kan endre seg hele tiden og er et system i bevegelse. Det er isen som bestemmer hva vi kan og ikke kan gjøre, sier Darelius.
God lagånd
Og på toppen av det hele ble forskerteamet og store deler av mannskapet syke med salmonella da de dro fra Cape Town og ut mot Sørishavet. Det ble flere dager med sykdom, men stemningen i gruppen på fem var likevel god.
- Det var en veldig fin tur, og mannskapet var hjelpsomme. Vi prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen, men det var nok det mest krevende toktet jeg har vært på.
En av riggene som ble hentet opp er Universitetet i Bergen sin. Darelius skal jobbe videre med denne.
- Vi ser at det var en episode i desember der det var uvanlig varmt vann høyt oppe i vannsøylen. Vi ser også fra instrumenter under isbremmen lengre sør, at det samme skjer der. Det blir spennende å se nærmere på.
Student ved Universitetet i Bergen, Lilli Weninger, hadde sin første tur til Antarktis. De var et lite team med forskere, så de måtte gjøre mye av jobben selv.
- Dette var på den ene siden veldig fint fordi jeg har lært mye, men på den andre siden også utmattende og fullt av utfordrende arbeid, forteller Weninger.
Weninger ble også mektig imponert over naturen.
- Jeg ble virkelig imponert over hvor storslått alt var. Det enorme havet, isfjellene, sjøisen, den sterke vinden, og den lange iskanten. Selv om det var et stort skip vi var på, føltes det knøttlite sammenlignet med alt rundt oss, sier Weninger.






