Har du sett disse fiskene?

Fisken som lager sitt eget lys

Forsker Martine Røysted Solås ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret er ekspert på mesopelagisk fisk. Hun er så giret på disse fiskene at hun har flere eksemplarer av lysprikkfisk og laksesild – de to vanligste artene av mesopelagisk fisk i Norge – på glass på kontoret sitt. Og de tar hun gjerne med når hun for eksempel holder foredrag for skoleelever under klimafestivalen Varmere Våtere Villere. 

Det er ikke rart Solås er engasjert om mesopelagisk fisk – disse fiskene har nemlig en ganske kul egenskap – de lager sitt eget lys.

«I de åpne vannmasser hvor disse her lever, handler mye om å se selv, men ikke bli sett,» forteller Solås. 

Men hvis det er om å gjøre å ikke bli sett – hvorfor i alle dager vil de da ha lys på kroppen?

«Jo,» forklarer Solås, «disse lysene kan blant annet fungere som kamuflasje! For lysprikkfisken og laksesilden lever i en verden hvor både byttedyr og rovdyr lever over dem, vedsiden av dem – men også under dem!»

Uten lys på kroppen ville laksesilden og lysprikkfisken sett ut som mørke skygger for rovdyr under dem. Prikkene med lys de har på magen, imiterer det svake lyset fra overflaten. På den måten kamuflerer de seg fra rovdyr som ser de nedenifra. De andre lysene ellers på kroppen har trolig andre funksjoner som for eksempel kommunikasjon.

Verdens største vandring

Lysprikkfisk og laksesild har spesialisert seg på å leve i et område av havet hvor bare bittelitt av lyset fra overflaten når ned. Dette kalles for den mesopelagiske sonen og er ofte definert som åpne vannmasser mellom 200 m til 1000 m under havoverflaten.

Disse to fiskene er sensitive for endringer i lys og beveger seg i masse opp og ned i vannsøylen, avhengig av lyset. Det foretrukne dypet er der hvor det er lyst nok til at de klarer å finne mat, men samtidig også mørkt nok så de unngår å selv bli spist.

«Om dagen, da de fleste av oss er oppe og går befinner disse to seg nede i dypet. Men når solen går ned, da begynner mange av disse fiskene en vandring opp mot overflaten så de kan spise i ly av nattemørket i produktive vannmasser,» forteller Solås, «og når solen står opp igjen – da vandrer de tilbake ned til dypet.»

Denne døgnvandringen skjer over hele verden. Mesopelagisk fisk finnes i alle verdens hav og globalt sett har man estimert at det finnes mellom 1 milliard tonn til 10 milliarder tonn mesopelagisk fisk. Sannsynligvis er det mer mesopelagisk fisk enn alle andre fiskearter til sammen.

Så neste gang du ser solen gå ned over havet eller fjorden, kan du tenke litt på den store massevandringen av fisk som foregår under overflaten.