Stipendiatene i gang på Senter for fjellforskning

- Jeg skal forske på landskapsendringer over tid, og se på de endringene det er mulig å måle med de bildene vi har og de behandlingsmetodene vi utvikler. Det kan bli måling av endringer i brevolum, forflytting av sedimenter etter ekstreme hendelser eller veksten av isbresjøer og stabilitet. Spørsmålene vi vil stille oss er hvilken bane endringene følger, om endringene har en sammenheng med kjente klimarelaterte påvirkningsfaktorer, og om endringene er like over alt eller veldig stedspesifikke, sier Jor Fergus Dal, stipendiat ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. 

Han er en av ti stipendiater som skal jobbe ved Senter for fjellforskning, som skal bringe fram ny kunnskap og løsninger som kan komme både nasjonale og internasjonale fjellområder i Skandinavia til gode. Senteret skal ta for seg lokalt klima, is og snø, økosystemer, biologisk mangfold og påvirkningen på nasjonalparker og naturreservater.  

Tverrfaglig

- Jeg synes senteret er utrolig spennende nettopp fordi det er så tverrfaglig. Her møtes folk fra ulike fagfelt og jobber sammen på en måte som virkelig løfter forskningen. Samtidig skal vi også involvere interessenter, slik at de som faktisk bruker kunnskapen også får være med i prosessen, sier Dal. Han har tidligere jobbet med kartlegging av superglasiale innsjøer og snøskred ved hjelp av historiske flyfoto.  

Det er åtte stipendiater som skal jobbe ved Universitetet i Bergen, mens to sitter på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Her ser du en presentasjon av stipendiatene. 

Felles mål 

- Når fjellene er i rask omforming, trenger vi kompetanse fra ulike fagdisipliner for å forstå både naturlige og samfunnsmessige prosesser i sammenheng. Vi håper at stipendiatene kan bli en ny generasjon forskere med et mer helhetlig blikk på fjellene og framtiden deres, sier leder ved fjellsenteret, Jostein Bakke fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.  

De nye stipendiatene ved Senter for fjellforskning jobber under en tverrfaglig ramme som speiler hvor komplekse og sammensatte endringene i fjellområdene våre er. 

Samarbeid var noe som lokket Polina Sevastyanova til Bergen.  

- Jeg syns det er givende at flere fagdisipliner kommer sammen og jobber mot et felles mål. Dette prosjektet virket perfekt for meg, særlig på grunn av det tverrfaglige, forteller Sevastyanova, som kommer fra klima og miljøvitenskap på Cambridge.   

Folgefonna neste

Sevastyanova gleder seg til første feltarbeid, som kommer allerede i april. Da skal stipendiatene opp på Folgefonna. Der skal de blant annet sette opp en værstasjon på breen – noe hun har jobbet med siden ankomst i Bergen.  

- Den skal registrere data de neste seks månedene, som vi deretter skal analysere. Så langt i oppholdet her har jeg programmert stasjonen, koblet opp sensorene, fysisk bygget den opp og tatt avgjørelser om hvordan ting festes, hvordan de skal fungere og hvor mye strøm de bruker – altså veldig praktiske ting foreløpig, sier Sevastyanova. 

Målinger på breen

 Værstasjonen skal måle temperatur, nedbør og vind. Det er også målinger knyttet til snødybde. En viktig del er også solinnstråling og energibalanse - altså hvor mye stråling som kommer inn fra solen, hvor mye som reflekteres, og hvor mye stråling som kommer fra breen.  

- Dette kan fortelle oss hvordan albedoen endrer seg, og hvordan regn påvirker snøen ved å gjøre den våtere og mørkere. Slik informasjon har vi egentlig ikke i høy oppløsning på Folgefonna, og endringene skjer så raskt at disse dataene kommer til å være svært nyttige.  

Sevastyanova trekker frem betydningen av å jobbe med lokal forskning. Muligheten for å reise opp på breen og faktisk se hva som skjer.  

- Her har forskningen stor betydning for lokalsamfunnene. Og målet med arbeidet mitt er å få en solid forståelse av både massebalansen og energibalansen på breen, slik at vi kan forutsi hva som vil skje i framtiden – og hvor raskt det vil skje.