På noen få år har KI revolusjonert værvarsling og gjør det mye raskere enn den konvensjonelle modellen. Et av våre nyeste medlemmer ved Bjerknessenteret lar seg fascinere av KI-modeller for værpredikering. 
 

Tom Langbehn får støtte fra Trond Mohn forskningsstiftelse til å forske på spesielt næringsrike områder i havet.

Det Europeiske Forskningsrådet (ERC) har gitt klimaforsker Margit Simon det prestisjefylte ERC Consolidator Grant. En drøm går dermed i oppfyllelse for Simon, som får 2,17 millioner euro til banebrytende studier av hvordan klima og miljø har påvirket menneskets utvikling.

Varmere somre tærer på permafrosten. Bedre blir det ikke av at kvasse nebb røsker bort isolasjonen.

En ferietur til Bergen kan ha bidratt til at Joshua Dorrington ble forsker ved Bjerknessenteret. Fagområdet hans passer godt inn på Vestlandet.  

Havet tar opp tre ganger så mye CO₂ som i 1960. Hovedårsakene er at det er mer CO₂ i luften. Ifølge en ny rapport har utslippene ennå ikke sluttet å stige.

Visne alger daler gjennom vannet, legger bunnen under et lag av forråtnelse. Det er høst i havet, og noen fisker svømmer sørover.

Forsker Willem van der Bilt ble overrasket over resultatet i et prosjekt der de så på storm i et Arktis med mindre havis. Det viste nemlig det stikk motsatt av det de forventet.  

Ved å dykke ned i eldgamle rester av pollen bevart i sediment fra innsjøer på Kerguelen, kan Maaike Zwier og hennes medforfattere si noe om hvordan vinden oppførte seg nesten 12 000 år tilbake i tid. Interessen for pollen startet hjemme i Nederland. 

Havet har tatt unna ¼ av all CO₂ menneskeheten har sluppet ut i atmosfæren. Ny forskning tyder på at tinende permafrost kan svekke denne mekanismen i Arktis.

Golfstrømmen pryder ett av to nye frimerker i Postens serie med norske oppdagelser og oppfinnelser.

Ung sjøis sprekker lettere enn gammel is. Oftere enn før går store isflater i oppløsning.

Skal vi vite om utslippsavtaler følges, må vi kunne spore CO₂. Surr i regnskapet sendte forskere på leting i Grønlandshavet.

I fremtiden vil Norge oppleve flere ekstreme nedbørshendelser, samtidig som det vil bli mindre snø.

Klimaet og de vestlige vindene i sub-Antarktis er variable, men hvordan de har oppført seg over lange tidsskalaer er usikkert. I sin avhandling avdekker Maaike Zwier hvordan Vestavindsbeltet har skiftet i både styrke og posisjon over de siste 12 000 årene. 

Korleis påverkar klima helsa vår? Og omvendt? For å finne fleire svar samla Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret kollegaer som ynskjer å finne koplingar mellom klima og helse, for å utvikle forskings- og utdanningsprosjekt.  

Hva driver Golfstrømmen? For å utforske de mest kompliserte spørsmål, finner oseanografer frem sine letteste verktøy.

Arktis varmes opp raskere enn resten av kloden. Nyere forskning antyder at tap av sjøis påvirker vinterværet på kontinentene i sør, men at effekten ofte overskygges av naturlige variasjoner.

Denne uken møtes mer enn hundre klimaforskere for å diskutere resultatene av et norsk-kinesisk samarbeid om klimaforskning. 

En felttur til Kerguelen i desember 2019 har resultert i flere forskningsstudier. Talin Tuestad og Jarle Børve Sleire fra Institutt for geovitenskap ved UiB og Bjerknessenteret har jobbet med morener og sedimentkjerner fra den forblåste øya.