Havet tar opp tre ganger så mye CO2 som i 1960. Hovedårsakene er at det er mer CO2 i luften. Ifølge en ny rapport har utslippene ennå ikke sluttet å stige.
Sammen med skogen på land, tar havet fremdeles unna omtrent halvparten av all CO2 som slippes ut i atmosfæren. Samtidig som dette opptaket reduserer klodens temperaturstigning, kan det få følger for livet i havet.
– Den mest alvorlige konsekvensen er at havet blir surere, sier Are Olsen, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og leder for Bjerknessenterets forskning på karbonsystemet.
Olsen er en av forskerne bak det globale karbonbudsjettet, lansert på klimatoppmøtet i Aserbajdsjan i dag. I tillegg til å skade koraller, fører havforsuring til at planktonarter med kalkskall vanskeligere kan bygge skall.
– Dette kan være med på å redusere biodiversiteten i havet, og i verste fall marin produktivitet, sier Are Olsen. – Plankton er grunnlaget for marine økosystem.
Ifølge den nye rapporten er toppen av utslippskurven ennå ikke nådd. Innen utgangen av 2024 ventes CO2-utslippene å være 0,8 prosent høyere enn i 2023. Mens USAs og EUs utslipp ventes å gå litt ned, ventes Kinas å være stabile, mens Indias vil øke
Hav og skog bidrar til endring fra år til år
Det siste tiåret har utslipp av CO2 jevnt over gått opp, mens utslipp som skyldes arealbruk har gått ned. Totalt har det ført til stabile utslipp for perioden. I 2024 ventes begge utslippsformene å stige.
– I fjor var havets opptak høyere på grunn av El niño, sier Are Olsen.
På lang sikt skyldes økningen i atmosfærens CO2-innhold utslipp fra fossilt brensel, men fra år til år spiller også naturlige forhold inn. I tillegg til variasjoner i økonomi og energiforbruk, kan utslippsendringer knyttes til vær- og havforhold.
Vekslingen mellom perioder med El niño og La niña i det tropiske Stillehavet har mest å si for variasjoner i atmosfærens CO2-innhold fra år til år. Etter en periode med La niña i 2021–2022 gikk Stillehavet over til El niño i 2023–2024. Dette har påvirket CO2-opptaket både til havs og på land.
At havet tar opp CO2, betyr ikke at dette foregår i alle havområder. Mens de nordiske hav og Sørishavet er viktige opptaksområder, frigis CO2 fra havet til atmosfæren i andre områder, som utenfor vestkysten av Sør-Amerika, der El niño oppstår.
Under El niño reduseres utgassingen av CO2. Dermed øker havets globale nettoopptak.
El niño er også forbundet med mindre regn i store deler av verden. Store skogbranner i Canada samt intens tørke i Brasil i 2023 og 2024 forsterket CO2-utslippene i områder der skogen ble ødelagt.
Reduksjonen i skogens CO2-opptak var større enn økningen i havet. Derfor fikk vi en ganske stor økning i atmosfærens CO2-konsentrasjon i 2023.
– Må kutte utslipp
CO2-innholdet i atmosfæren er nå over femti prosent høyere enn før den industrielle revolusjon. Hvis vi fortsetter som nå, er CO2-mengden vi kan slippe ut for å holde oss innenfor 1,5-gradersmålet brukt opp om seks år.
– De fleste drømmer om en magisk teknologi som lar oss suge CO2 ut av luften. Men jeg tror ikke det er oppnåelig i det omfanget vi trenger før det er for sent.
Teknologien er fremdeles på utforskningsstadiet. Dagens karbonfangst utgjør en milliondel av utslippene fra fossilt brensel.
Fra år til år øker utslippene mindre nå etter å ha vokst bratt i 2000–2010. Da var veksten i gjennomsnitt 2–3 prosent per år, hovedsakelig på grunn av vekst i Kina. Nå har utslippene i Kina flatet ut, mens Indias utslipp øker.
– Som verden må vi hjelpe land å hoppe bukk over oljealderen, sier Are Olsen. – Med teknologi og ressurser må vi bygge en alternativ energiforsyning heller enn å tjene oss rike på at de kjøper olje og gass.
Han uttrykker optimisme over veksten i alternative energiformer, med satsninger på solceller, vind og elbiler.
– Jeg tror vi kan klare det, sier han. – Spørsmålet er om vi klarer å snu kurven for nok.
Referanse
Friedlingstein, P., O'Sullivan, M., Jones, M. W., Andrew, R. M., Hauck, J., Landschützer, P., Le Quéré, C., Li, H., Luijkx, I. T., Olsen, A., Peters, G. P., Peters, W., Pongratz, J., Schwingshackl, C., Sitch, S., Canadell, J. G., Ciais, P., Jackson, R. B., Alin, S. R., Arneth, A., Arora, V., Bates, N. R., Becker, M., Bellouin, N., Berghoff, C. F., Bittig, H. C., Bopp, L., Cadule, P., Campbell, K., Chamberlain, M. A., Chandra, N., Chevallier, F., Chini, L. P., Colligan, T., Decayeux, J., Djeutchouang, L., Dou, X., Duran Rojas, C., Enyo, K., Evans, W., Fay, A., Feely, R. A., Ford, D. J., Foster, A., Gasser, T., Gehlen, M., Gkritzalis, T., Grassi, G., Gregor, L., Gruber, N., Gürses, Ö., Harris, I., Hefner, M., Heinke, J., Hurtt, G. C., Iida, Y., Ilyina, T., Jacobson, A. R., Jain, A., Jarníková, T., Jersild, A., Jiang, F., Jin, Z., Kato, E., Keeling, R. F., Klein Goldewijk, K., Knauer, J., Korsbakken, J. I., Lauvset, S. K., Lefèvre, N., Liu, Z., Liu, J., Ma, L., Maksyutov, S., Marland, G., Mayot, N., McGuire, P., Metzl, N., Monacci, N. M., Morgan, E. J., Nakaoka, S.-I., Neill, C., Niwa, Y., Nützel, T., Olivier, L., Ono, T., Palmer, P. I., Pierrot, D., Qin, Z., Resplandy, L., Roobaert, A., Rosan, T. M., Rödenbeck, C., Schwinger, J., Smallman, T. L., Smith, S., Sospedra-Alfonso, R., Steinhoff, T., Sun, Q., Sutton, A. J., Séférian, R., Takao, S., Tatebe, H., Tian, H., Tilbrook, B., Torres, O., Tourigny, E., Tsujino, H., Tubiello, F., van der Werf, G., Wanninkhof, R., Wang, X., Yang, D., Yang, X., Yu, Z., Yuan, W., Yue, X., Zaehle, S., Zeng, N., and Zeng, J.: Global Carbon Budget 2024, Earth Syst. Sci. Data Discuss. [preprint], https://doi.org/10.5194/essd-2024-519, in review, 2024.
Flere figurer finnes her.