Fant 10 000 år gammel vindhistorie - resultatet overrasker

Willem van der Bilt fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessentet har sammen med en gruppe ledet av Mateusz Strzelecki fra Universitet i Wrocław i Polen og PhD student Zofia Stachowska fra Universitetet i Szczecin, jobbet med ulike nye metoder for å hente ut mer samfunnsrelevant informasjon om farer fra geologiske arkiver som innsjøsedimenter. For å gjøre dette kombinerte de forskjellige høyoppløselige skanningsteknikker i et geostatistisk rammeverk.  

I en artikkel publisert i Nature Communications har de jobbet med sedimenter fra en kystinnsjø på Svalbard. Prosjektet tar for seg storm og ser på partikler som sandkorn og havsalt som har blitt ført med vind og bølger og ender opp i kystinnsjøer. På denne måten kan de registrere endringer i vindstyrke og bølgehøyde over lang tid.   

Karbonlagring 

Van der Bilt tar oss gjennom noe av bakgrunnen for prosjektet. Den raske issmeltingen i Arktisk fører til at vinden får piske opp havet over en lengre periode og over større områder. Som et resultat har bølgehøyden økt de siste tiårene, noe som har ført til økt kysterosjon fordi mye av energien overføres til kystlinjen når bølgene treffer arktiske kyster. Samtidig er disse miljøene mer følsomme for denne påvirkningen av bølger på grunn av at permafrost tiner, som igjen en respons på klimaendringer. Dette er et problem, ikke bare fordi det ødelegger infrastruktur, men også fordi erosjon frigjør store mengder karbon fra kystpermafrost-avsetninger.  

-Nå bor det ikke mange mennesker i området, men det er mye karbon lagret i permafrosten langs arktiske kystlinjer. Det er et enormt reservoar av karbon som blir mobilisert. Og på grunn av dette har forskere blitt mer interessert i den endrede oppførselen til vind og bølger i Arktis. Også her i Norge ¹, sier van der Bilt.

Vindhistorie 

Studien tok for seg en kystinnsjø på Svalbard som de visste kunne registrere et stabilt vindsignal over tid. De tok i bruk metoder som vanligvis brukes til å hente ut detaljert informasjon fra geologiske data, men de forbedret den og implementerte noen forbedringer.  

-Vi fikk dette stormsignalet ut av sedimentene. Og vi begynte å forstå at vi kunne knytte forskjellige signaler som vi registrerte til begge vindsystemene som dominerer i området - vestavindene og østlig vind, og dermed få 10 000 år med vindhistorie, sier van der Bilt.  

Overraskende resultat 

Og det er her den store overraskelsen kommer. For resultatene viste det motsatte av hva de forventet. 

-Antagelsen har vært at et Arktis som er varmt og har mindre is vil være med vindfullt, men sedimentene viser oss at det er motsatt. Vi ser at de stormfulle fasene faktisk overlapper med faser av kaldere klima i Nord-Atlanteren. Det var en stor overraskelse, sier van der Bilt.  

En annen ting de observerte var en form for syklus 

-Vi ser at stormaktiviteten viser en syklus på 1500 år. Vi ser også at de to dominerende vindsystemene, øst- og vestavinden, hermer etter hverandre, de svekkes og styrkes i takt over tid, sier van der Bilt.