– Risikoen for vindskader øker i det meste av landet, sier Ashbin Jaison.
At uvær koster, er ingen nyhet, heller ikke at alt blir dyrere i fremtiden. Men hvordan setter man en pris på utviklingen i kroner og øre?
I sin nylig avlagte doktorgrad har Ashbin Jaison fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen gjort nettopp det.
Analysene hans antyder at endringer i klima og bosetning i verste fall kan tredoble prisen på uvær sammenlignet med dagens nivå.
Beregner risiko
Ifølge tall fra Norsk Naturskadepool ble det i årene 1980–2020 utbetalt cirka 12 milliarder kroner i erstatninger etter stormer, justert til 2015-verdi. Uvær som Dagmar, Nina og Ole gir store utslag på statistikken, og vind sto for mer enn halvparten av alle forsikringssaker etter naturskader.
Ashbin Jaisons risikoberegninger bygger på de historiske dataene, men tar hensyn til at klimaet og bosetningsmønsteret endrer seg. Sterk vind gjør mer skade i tettbygde strøk enn i fjellområder der ingen bor.
Først sammenlignet han og kollegene forsikringsutbetalinger etter uvær med hvor mye det blåste da vinden var som verst. Slik kunne de tallfeste vindens skadevirkning i alle landets kommuner.
Så sterk vind over så mange mennesker – så mange kroner utbetalt.
Så videreførte de denne sammenhengen til fremtidens klima og bosetningstall. Skjønt funnene indikerer at den sterkeste vinden kan bli enda sterkere, er det betydelig usikkerhet knyttet til fremtidens uvær, og dermed til skadeprognosene.
Hvordan vi kommer til å bygge hus og hva vi setter inn i dem, er også vanskelig å forutsi.
– Kanskje vil vi få flere ting som kan ta skade, sier Ashbin Jaison.
Hetebølger og stormer forverres
For ti-femten år siden var forskere sjelden villige til å si at en bestemt vinterstorm eller en hetebølge skyldtes klimaendringer. I dag er forskning på slike spørsmål et anerkjent forskningsfelt.
– Utviklingen har gått svært raskt, forteller Frauke Feser, meteorolog ved tyske Helmholtz-Zentrum Hereon.
I dag kommenterer forskningsgrupper som har spesialisert seg på å vurdere koblinger mellom ekstremvær og klimaendring, stormer nesten før de har passert. Ofte er konklusjonen at uværet uansett ville oppstått, men at klimaendringer forverret forholdene.
Frauke Feser og kollegene hennes har undersøkt hvordan bestemte stormer og hetebølger i fortiden ville vært i et fremtidig, varmere klima, eller i en verden uten menneskeskapte klimaendringer.
Hun har spesialisert seg på en metode der man lar fortidens værsystemer være omtrent slik de var, mens temperaturen og vinden nær bakken får utvikle seg som om de samme lavtrykkene og høytrykkene hadde oppstått i et varmere klima.
Slik kan man vurdere effekten av fremtidens klimaendring på en bestemt hendelse. Motsatt kan man la det samme været utvikle seg i et kaldere klima enn vi har nå og beregne om klimaendringer påvirket situasjonen.
Sterkere vinterstormer
I februar 2022 ble Tyskland og landene rundt truffet av tre vinterstormer. Den første, Ylenia, smadret fergevinduer inne i havnen i Hamburg.
Sammen med kolleger fant Frauke Feser at de tre stormene ville vært sterkere hvis de hadde inntruffet i en varmere verden.
Tilsvarende fant de at hetebølgen i Europa sommeren 2022 jevnt over var 1,25 grader varmere enn den ville vært uten klimaendring. Denne hetebølgen var blant de mest ekstreme de siste to tusen årene. Noen steder gjorde klimaendring temperaturen 5,7 grader høyere enn den ellers ville vært.
Frauke Feser understreker at vinterstormene som kommer inn fra Atlanterhavet, varierer mye fra tiår til tiår. Fra 1960-tallet og frem mot 1990 ble det observert en økning i vindstyrke, men i dag er verdiene tilbake ved gjennomsnittet.
– Noen langsiktig endring er ikke observert i løpet av de siste tiårene, sier hun.
Farger værvarslene
I dag sendes vindvarsler ut med med gule, oransje og røde flagg for å markere fare. Systemet er basert på vindstyrke, ikke på hva den fører til. Først etter at skaden er gjort, kommer forsikringsselskapenes rapporter. I fremtiden ser Ashbin Jaison for seg at banker og forsikringsselskaper vil bli advart før kostbart uvær inntreffer.
Å gå fra meter per sekund til kroner er vanskelig, men i samarbeid med samfunnsaktører og bedrifter som kan nyttegjøre seg resultatene, ønsker han seg nettopp det.
– Et trafikklyssystem for risiko, sier han. – Varsler av vindskade.