Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

#Klimafare

10 results

Diskuterte spesialiserte sesongvarsel for landbruksorganisasjonane

Diskuterte spesialiserte sesongvarsel for landbruksorganisasjonane andreas man, 06/21/2021 - 15:59 Diskuterte spesialiserte sesongvarsel for landbruksorganisasjonane 16. juni presenterte Erik Kolstad og Alex Lenkoski sesongvarsla for juli 2021 for partnarane i Climate Futures si node for bærekraftig matproduksjon.

Dei eksperimentelle sesongvarsla er baserte på fleire modellar, køyrt over hundre gongar til saman, som så kombinerast med observasjonar av været over ein lengre periode.

Resultatet er varslar som ser opptil nokre månader fram i tid – ikkje på nedbør og temperatur frå dag til dag, slik vi er vande til frå vêrvarselet, men korvidt den komande perioden til dømes vil bli våtare eller kaldare enn normalen.

– Vi bruker ein referanseperiode som går frå 1993 til 2020, og så deler vi alle julimånadane i denne perioden i tre like store grupper – «kaldare enn normalt», «som normalt» og «varmare enn normalt», seier Erik Kolstad, forskar ved NORCE og Bjerknessenteret.

– Men, det er viktig å presisere at Noreg har blitt varmare i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynet i 2021 for at juli skal havne i kategorien varmare enn normalt er noko høgare enn 33 %.

This image has an empty alt attribute; its file name is Skjermbilde-2021-06-18-kl.-14.43.54.png

Det har blitt varmare sidan 1993, som betyr at sannsynlegheita for ein varmare enn normal 2021 er høgare enn 33%.

Det tek tid for maskinene som modellane køyrer på å kverne ut dei store mengdene data som ligg til grunn for slike varsel, difor er dei baserte på situasjonen slik klimasystemet såg ut den 1. juni.

I tillegg til dei vanlege varsla, la det NORCE-koordinerte SFI-et Climate Futures denne gongen også fram samanlikningar med juli 2018, som var ei utfordrande tid for landbruket, med den tørraste sumaren i manns minne og stor avlingssvikt.



This image has an empty alt attribute; its file name is fc_pr_07_total_precipitation_exceedance_europe_small_en-1.png

Sannsynlegheit for at Juli 2021 blir tørrare enn Juli 2018.

– Det er mindre enn 10 % sjanse at 2021 blir varmare enn 2018. Og det er 10-20 prosent sjanse for at det blir tørrare enn 2018. Det er ikkje ein ubetydeleg prosentandel, det er uansett ein liten sjanse for at det blir tørke, men mindre enn i 2018, seier Kolstad, noko som fleire av representantane i landbruksorganisasjonane sa fekk dei til å senke skuldrane litt.

Spesielt viktig for landbruket er naturleg nok korleis vêret kan påverke korleis det gror og spirer i jorda.

Dette blei teke opp på diskusjonen i etterkant, der fleire av organisasjonane tok opp sine behov for meir spesialiserte varsel.

Fruktbøndene er spesielt opptekne av moglegheita for frost på våren og tidlegsumaren, medan assisterande fylkeslandbruksdirektør i Vestland, Bjørn Harald Haugsvær, blant anna tok opp at det viktigaste for dei er korvidt værsystema låser seg – så ein får same forholda over lengre tid:

– Spesielt er dette viktig rundt innhaustinga, skiftande vêr er vi vande til.

Climate Futures takkar representantane frå Norsk Landbruksrådgivning, Gartnerhallen, BKK, Agder Energi og andre for tilbakemeldingane undervegs. For meir informasjon eller forslag til varsel som kan utviklast, kontakt Tarje I. Wanwik, leiar for noden bærekraftig matproduksjon.

Forhistoriske megaflommer var mindre enn antatt

Forhistoriske megaflommer var mindre enn antatt Ellen Viste tir, 05/11/2021 - 09:13 Forhistoriske megaflommer var mindre enn antatt Svære flommer har skåret ut dype kløfter og elveløp på jorden. Ny forskning tilsier at det kan ha gått lettere enn man har trodd. Å innhente slike data kan derimot by på utfordringer.
Willem van der Bilt
Som fortidsklimaforsker finner Willem van der Bilt data i sedimentene på bunnen av innsjøer. Foto: Ellen Viste

– Flåten holdt på å klappe sammen som en østers, sier Willem van der Bilt.

Han husker en stille septemberdag nord på Island i 2018. Ute på det lille vannet Ástjörn sto han og en kollega på en flåte bygget av en metallplattform lagt over en gummibåt. En tredje kollega var sendt i land, mens de to forskerne fra Bjerknessenteret for klimaforskning og Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen strevde med å avslutte dagens jobb.

Under dem var et plastrør presset fem meter ned i bunnsedimentene, dypt nok til å skjære gjennom fem tusen års avsetninger av leire og sand. Dypt nok til å sitte fast.

Det var arbeid de hadde gjort mange ganger før. Sedimentprøver fra bunnen av hav og innsjøer er en av fortidsklimaforskernes viktigste datakilder. Lag over lag legger slam og råtne planter seg på bunnen, det eldste nederst og det yngste øverst, som et arkiv over alt vannet har rommet gjennom tusener av år.

Men denne gangen var bunnforholdene uvanlige. Røret satt fast i vulkansk aske, og metallflåten knirket og klaget.

– Vi presset mot røret med en biljekk, mens vi kikket mot bredden og lurte på om det ville være for langt å svømme, sier Willem van der Bilt.

Coring
Røret sitter fast! Jostein Bakke og Willem van der Bilt prøver å få det løs. Foto: Iestyn Barr

Fant spor etter storflommer

Med et rykk løsnet borekjernen fra bunnen. Flåten holdt, og innsatsen deres var ikke i forgjeves. Inne i røret fant de spor etter tre storflommer som har endret landskapet mer drastisk enn man skulle tro de hadde krefter til. De var store, men ikke store.

Funnet ble publisert i Communications Earth & Environment i dag. Willem van der Bilt og kollegene hans konkluderer med at dype kløfter og juv kan være dannet av mindre flommer enn man tidligere har trodd.

Det betyr også at strømmende vann kan gjøre mer skade enn antatt. Derfor har resultatene betydning langt utenfor et tynt befolket område nord på Island.

Vannet på utsiden av elven

Egentlig skulle de ikke til Ástjörn. Et sideprosjekt av et sideprosjekt, kaller Willem van der Bilt det. Forskerne var på feltarbeid nord på Island i forbindelse med et annet prosjekt. De var ferdige med det de skulle gjøre da de kom over dette lille vannet på kartet.

Når de uansett kjørte rundt med flere meter lange sedimentprøverør på taket av bilen, var det ingen grunn til ikke å dra dit.

Bil med utstyr
Lange rør er nødvendig når man skal hente opp sedimentkjerner fra bunnen av vann eller myrer. Å frakte dem dit man skal, kan også by på utfordringer. Foto: Willem van der Bilt

Ástjörn ligger nedenfor en av Europas mektigste fosser, Dettifoss, i elven Jökulsá á Fjöllum. Navnet betyr breelv fra fjellene. Gjennom dype kløfter leder den smeltevann fra nordsiden av Europas nest største isbre, Vatnajökull, nordover mot havet. Opp gjennom tidene har virvlende flomvann gravd ut juv som noen steder er nesten hundre meter dype.

Men Ástjörn er ikke en del av elven, og det var det som tiltrakk Willem van der Bilt. Sjøene de allerede hadde undersøkt, fôres jevnlig med smeltevann fra Vatnajökull. Ástjörn ligger på et platå ved siden av og over Jökulsá á Fjöllum, skilt fra elvesletten av en høy terskel.

– Det slo meg at hvis elven skulle flomme over, ville flomsedimenter samle seg i innsjøen, sier han. – Først senere oppdaget vi at dette er et betydningsfullt sted for forskning på megaflommer.

Terskelen inn i Ástjörn ligger 30 meter over elvesletten. Så høyt når selv ikke de største vårflommene. Det må vulkaner, dambrudd og styrtende brevann til. En tusenårsflom krever et jökulhlaup.

Vatnajökull
Jökulsá á Fjöllum leder smeltevann fra Vatnajökull mot havet. Figur: Willem van der Bilt

Styrtflommer fra isen

Om det hadde vært mennesker på Island for 3500 år siden, ville noen kanskje lagt merke til en hvit røyk over Vatnajökull. Vanndamp steg og ble til skyer av små dråper. Noen dager eller uker senere var røyken blitt grå, og store klumper av aske la seg rundt et søkk i isflaten.

Isbreer ligger ikke stille, og under Vatnajökull gjør heller ikke grunnen det. Breen ligger på aktive vulkaner. Under vulkanutbrudd, smelter isen i varmen, og det bygger seg opp store sjøer, demmet opp av breen. Vannet stiger, og når isdemningen til slutt brister, fosser det ned gjennom elvene. Det kalles jökulhlaup, en flom som om det skulle være selve breen som styrtet utfor.

Strømmen av vann kan vare i noen timer eller i noen dager. Det skjedde for tre og et halvt tusen år siden og flere ganger før og senere – til sammen nok til å grave ut kløften som skjærer gjennom landskapet rundt Jökulsá á Fjöllum.

Hvis flommen er stor nok, renner vannet også inn over terskelen på nordsiden av Ástjörn.

Som sement

Tilbake på laboratoriet i Bergen åpnet Willem van der Bilt sedimentkjernen og delte den på langs. Tre grå lag markerte seg tydelig mellom silt, sand og planterester.

– Det minnet om sement, sier han. – Vi kunne med en gang se at det var flomsedimenter.

Flomsedimentene er finkornet pussestøv fra det vulkanske fjellet under Vatnajökull. Resultatene viste at de havnet i Ástjörn under flommer for omtrent 1350 år siden, 1500 år siden og 3500 år siden.

Sedimentkjerne
En bit av en sedimentkjerne fra Ástjörn. Lagene forteller om hendelser i fortiden. Foto: Willem van der Bilt

Ofte bruker fortidsforskerene karbon når de skal datere gammelt materiale. På Island er det vanskelig. Vulkanene spyr ut CO2, og fordi omgivelsene tar opp karbon fra denne gassen, forstyrres tidsregningen. Men vulkanutbrudd kan i seg selv brukes som klokke.

I sedimentene i Ástjörn fantes det ørsmå glasspartikler som kunne spores til konkrete, dokumenterte vulkanutbrudd på Island. At elven hadde flommet over disse tre gangene, var allerede kjent, men vulkanpartiklene gjorde det mulig å angi tidspunktene mer nøyaktig enn før.

Tretti ganger Glomma

Fordi de fant sedimenter fra disse storflommene akkurat der de fant dem – i avsondrede Ástjörn – kunne de også beregne hvor mye flomvann som hadde styrtet nedover og gravd ut kløften rundt Jökulsá á Fjöllum. Det var langt mindre enn tidligere antatt.

Selv om Ástjörn og området rundt var nytt for Willem van der Bilt, oppdaget han raskt at flommene og kløftene i Jökulsá á Fjöllum har vært gjenstand for mye forskning. Det fantes hydrologiske simuleringer av flomnivåer i elven, og man visste hvor gamle ulike partier av de dype kløftene var. Under de mest ekstreme flommene er elveløpet blitt gravd ut så mye at Dettifoss har rykket langt oppover i elven. Slike endringer er det mulig å datere.

Flomsimuleringer de fikk tilgang til, viste at vann vil renne inn i Ástjörn når vannføringen i elven når 20 000 kubikkmeter per sekund, omtrent som i Mississippi eller Brahmaputra og tretti ganger så mye som i Glomma. Det var slike flommer de hadde funnet rester av – flommer store nok til at vannet strømmer over terskelen på nordsiden av innsjøen.

Hvis vannføringen når 130 000 kubikkmeter per sekund, kan vannet også strømme inn i Ástjörn fra sørsiden. En stor foss vil spyle bort det meste av sedimentene som er der fra før. Tegn til at dette har skjedd, fant de ikke i de fem tusen årene borekjernen dekket.

Astjörn
Når vannføringen i elven blir stor nok, kan vann renne inn i Ástjörn fra nordsiden. Blir den seks-sju ganger større enn dette, kan vann også renne inn over landområdet på sørsiden. Foto: Willem van der Bilt

Dermed kunne Willem van der Bilt og kollegene slå fast at de tre flommene, i sine mest voldsomme sekunder, har spylt mellom 20 000 og 130 000 kubikkmeter vann ned gjennom kløftene i Jökulsá á Fjöllum.

Det er under en tredel av det man har trodd måtte til for å grave ut disse kløftene. Vannet har opplagt skurt mer effektivt.

Slipepapir i vannet

Når innsjøene under Vatnajökull bryter gjennom isdemningen, flommer ikke bare vann, men også mengder av sand og leire nedover i elveløpet.

– Elven blir som sandpapir, forklarer Willem van der Bilt.

Derfor kan flomvannet slipe bort mer stein enn om det bare hadde vært rent vann.

Hva slags stein vannet strømmer over, spiller også en rolle. Rundt Jökulsá á Fjöllum har lava størknet og dannet søyler av basalt. Når store mengder vann strømmer rundt og over søylene, brekker de, velter og trekkes nedover elven med strømmen. På den måten graves store kløfter ut fortere enn hvis grunnfjellet skal slipes ned korn for korn.

Willem van der Bilts resultater bekrefter det datamodeller har vist i de senere årene. Det trengs ikke like mye vann som man tidligere trodde for å sette dype spor i landskapet. Også i mindre sesongflommer er dette observert. Men det er første gang noen har brukt fortidsdata til å dokumentere at det også gjelder for megaflommer som bare forekommer en gang hvert tusende år.

Som en annen planet

– Uten planter ville Island lignet på Mars, sier Willem van der Bilt.

Rundt Ástjörn er det dyrket mark, bjørk og selje, men under det grønne er det mye som minner om naboplaneten vår. Også på Mars vitner kløfter og juv om en fortid med megaflommer, hendelser vi må sammenligne med jordens elver for å ane omfanget av.

– Jeg skulle gjerne dratt til Mars på feltarbeid, men ser ikke for meg at det blir med det første, ler Willem van der Bilt.

Island kan nås på noen timer. Få steder i verden kan geologene komme så nært de virkelig store naturkreftene. Flommer av det omfanget de her har studert, forekommer tross alt så ofte som hvert tusende år. Mellom de mindre jökulhlaupene fra Vatnajökull går det ikke mange tiår, og i 1996 oppsto en relativt stor flom. Men skjønt det var nære på i 1725, har flomvannet i historisk tid aldri nådd Ástjörn.

Willem van der Bilts megaflommer er streker i en sedimentkjerne og tall fra en datamodell. Tørre levninger av vann som en gang rant. Å se en virkelig megaflom fra et helikopter ville være noe annet. Så om det skulle inntreffe igjen?

– Jeg ville dratt, sier han. – Ingen flomsimuleringer kan måle seg mot noe slikt. Så fremt jeg visste at folk på bakken var trygge, ville jeg virkelig gjerne fått se det fra luften. Jeg ville absolutt dratt.

Referanse

Bilt W.G.M., Barr I.D., Berben S.M.P., Hennekam R., Lane T., Adamsom K., Bakke J. (2021): Late Holocene canyon-carving floods in northern Iceland were smaller than previously reported. Commuications Earth and Environment, 2021. https://doi.org/10.1038/s43247-021-00152-4

Havnivåstigning fra smeltevann kan begrenses til det halve

Havnivåstigning fra smeltevann kan begrenses til det halve Ellen Viste tir, 05/04/2021 - 13:30 Havnivåstigning fra smeltevann kan begrenses til det halve Begrenses global oppvarming til 1,5 grader, halveres landisens bidrag til havnivå i dette århundret.

I en studie publisert i tidsskriftet Nature i dag utforskes landisens bidrag til havnivåstigning i det 21. århundret. Smelting fra verdens breer samt innlandsisene på Grønland og i Antarktis er tatt med.

En internasjonal forskergruppe har beregnet at havnivåstigningen fra issmelting kan halveres dette århundret hvis vi oppfyller Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Til sammenligning vil de utslippene landene har forpliktet seg til nå, kunne gi en oppvarming på 2,8 grader.

– Vi har samlet bidraget fra breer og innlandsis i ulike deler av verden, sier Heiko Goelzer, som er forsker ved Bjerknessenteret og NORCE. – Tidligere er disse kildene studert hver for seg.

Heiko Goelzer har hatt ansvar for fremskrivningene av smeltevann fra Grønlandsisen i tidligere studier og i denne. Arbeidet ble ledet av Tamsin Edwards ved King’s College i London.

Studien kombinerer en rekke datamodeller med statistiske teknikker til å lage projeksjoner for de nyeste sosioøkonomiske scenarioene. Dette er de samme scenarioene som vil bli brukt i FNs klimapanels sjette hovedrapport, som skal komme senere i år.

Reduserer istap alle steder

Forskningen tilsier at å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, vil redusere istapet fra Grønlandsisen med 70 prosent og fra verdens breer med 50 prosent, sammenlignet med de utslippsreduksjonene verdens land har forpliktet seg til så langt.

Forskjellen tilsvarer en reduksjon i havnivåstigning fra 25 til 13 centimeter.

For Antarktis tilsvarer fremskrivningene av istap fire centimeters global havnivåstigning, uavhengig av utslippsscenario. Det skyldes at det foreløpig er uklart om mer snø i det kalde innlandet vil veie opp for mer smelting ved kysten. Men i et pessimistisk scenario med mer smelting enn snø, vil istapet i Antarktis kunne bli fem ganger så stort.

Krever ambisiøse forpliktelser

I en pressemelding fra King’s College sier Tamsin Edwards:

«Foran COP26 i november vil mange land oppdatere sine løfter om å redusere drivhusgassutslipp under Parisavtalen. Det globale havnivået vil fortsette å stige, selv om vi skulle stoppe alle utslipp nå, men vår forskning indikerer at vi kan begrense skaden. Hvis løftene var langt mer ambisiøse, kunne prediksjonene for havnivåstigning fra smeltende is reduseres fra 25 til 13 centimeter i 2100, med 95 prosent sjanse for å være mindre enn 28 centimeter, heller enn den nåværende øvre grensen på 40 centimeter. Det ville bety en mindre alvorlig økning i kystoversvømmelser.»

Breer og innlandsis står nå for omtrent halvparten av den globale havnivåstigningen. Resten skyldes i hovedsak at vannet utvider seg når det blir varmere.

Tamsin Edwards fortsetter:

«Vi brukte et større og mer sofistikert sett av klima- og ismodeller enn tidligere. Ved hjelp av statistiske teknikker kombinerte vi 900 simuleringer fra 38 internasjonale grupper for å forbedre vår forståelse av usikkerheten knyttet til fremtidsscenarioene. Antarktis er jokeren: uforutsigbar og kritisk for den øvre grensen av fremskrivningene. I et pessimistisk scenario finner vi at det er fem prosent sannsynlig at landisens bidrag til havnivået overskrider 56 centimeter i 2100, selv om vi begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor må beredskapen overfor kystoversvømmelser være fleksibel nok til å kunne fungere for et større spenn i fremtidig havnivåstigning, til nye observasjoner og modeller kan gjøre Antarktis’ fremtid klarere.»

Referanse

Tamsin L. Edwards, Sophie Nowicki, Ben Marzeion, Regine Hock, Heiko Goelzer, Hélene Seroussi, Nicolas C. Jourdain, Donald A. Slater, Fiona Turner, Christopher J. Smith, Christine M. McKenna, Erika Simon, Ayako Abe-Ouchi, Jonathan M. Gregory, Eric Larour, William H. Lipscomb, Antony J. Payne, Andrew Shepherd et al. (2021): Projected land ice contributions to twenty-first-century sea level rise. Nature, 2021

Havnivået henger sammen med jetstrømmen

Havnivået henger sammen med jetstrømmen Anonymous (ikke bekreftet) tir, 04/06/2021 - 14:16 Havnivået henger sammen med jetstrømmen Variasjoner i havnivået i Nord-Europa påvirkes av vinden høyt over Atlanterhavet, viser en ny studie. I den vestlige delen av Nordsjøen har vindretningen mer å si enn hvor sterk vinden er.

Skrevet av Henrike Wilborn, kommunikasjonsleder ved Nansen senter for miljø og fjernmåling, der artikkelen først ble publisert.

Fabio Mangini
I doktorgraden sin ser Fabio Mangini på hva som forårsaker variasjoner i havnivået ved kysten av Nord-Europa. Den nye studien er utført i samarbeid med Léon Chafik ved Stockholms universitet, Erica Madonna og Camille Li ved UiB, Laurent Bertino ved Nansensenteret og Jan Even Øie Nilsen ved Havforskningsinstituttet – de fleste også tilknyttet Bjerknessenteret. Foto: Privat

Fabio Mangini, en ph.d.-kandidat ved Nansensenteret, UiB og Bjerknessenteret publiserte nettopp sin første vitenskapelige artikkel.

Sammen med en gruppe forskere fra Bergen og Stockholm undersøkte han hvordan havnivået i Nordsjøen henger sammen med jetstrømmen. 

Du vet sikkert at havnivået over hele kloden varierer med tidevannet, drevet av tyngdekraften fra månen. Kanskje vet du også at uvær kan påvirke havnivået. Men visste du at spesielle vindmønstre har en sterk effekt på hvor høyt havnivået blir?

Variasjoner i havnivået betegnes som havnivåvariabilitet.

Vind og endringer i atmosfæren over Nord-Atlanteren skaper variasjoner i havnivået

Om vinteren er det hovedsakelig vinden som forårsaker variasjoner i havnivået utenfor kysten av Nord-Europa. Vinden reguleres av forholdene i atmosfæren over Nord-Europa. 

Deler av endringene kan knyttes til et værfenomen som kalles den nordatlantiske oscillasjonen (NAO). Men NAO gir et for lite detaljert bilde av alle endringene i atmosfæren over Nord-Atlanteren. 

Hva foregår ellers i atmosfæren over Nord-Atlanteren? 

Mangini og medforfatterne hans undersøkte om jetstrømmen over Nord-Atlanteren kunne være en kilde til endringer. De fant at den påvirker havnivåvariabiliteten utenfor kysten av Nord-Europa. 

Men vent, hva er denne jetstrømmen over Nord-Atlanteren?

Jetstrømmen er et smalt bånd av sterk vind i atmosfæren, og den blåser alltid fra vest mot øst. Vindstyrken øker med høyden, til tropopausen, omtrent en mil over bakken. Den er sterkest om vinteren, fordi den oppstår på grunn av temperaturforskjellen mellom Arktis og tropene.

Jetstrømmen bukter seg – noen ganger lengre sør, noen ganger lengre nord – over Nord-Atlanteren og danner et mønster i atmosfæren. Slike mønstre er interessante å studere i sammenheng med variasjoner i havnivået.

Hvorfor er jetstrømmen interessant?

Når jetstrømmen blåser innover kystområdene utenfor Nord-Europa om vinteren, skjer det vanligvis på én av fire måter. Mønstrene svarer til jetstrømmens plassering. Hvert mønster er unikt og oppstår noenlunde jevnlig. Hvor jetstrømmen ligger påvirker været over Atlanterhavet og Europa om vinteren. Men det er ikke bare været som påvirkes, oppdaget Mangini og kollegene hans. 

De fire jetstrømmønstrene kan kobles til fire ulike endringer i havnivå, som vist på kartene under. Dette er ganske spennende, fordi det forklarer havnivåvariabiliteten utenfor Nord-Europa i mer detalj enn tidligere studier har gjort. 

Jet stream configurations
Kart som viser avvik i det daglige havnivået og i vinden 10 meter over bakken for hvert av de fire jetstrømmønstrene. N står for en nordlig jetstrøm, S for en sørlig, C for en sentralt plassert og M for en blandet. Den grå streken viser hvor kontinentalskråningen ligger. De svarte prikkene markerer regioner der resultatene er statistisk signifikante. Du kan lese mer om dette her.  

Referanse

Mangini, F, Chafik, L, Madonna, E, Li, C, Bertino, L & JEØ Nilsen. The relationship between the eddy-driven jet stream and northern European sea level variability. Tellus A: Dynamic Meteorology and Oceanography 2021. 73(1), 1-15 https://doi.org/10.1080/16000870.2021.1886419 

Da Jorden ble avkjølt, livnet det til i havets skumringssone

Da Jorden ble avkjølt, livnet det til i havets skumringssone Anonymous (ikke bekreftet) tir, 03/09/2021 - 14:37 Da Jorden ble avkjølt, livnet det til i havets skumringssone I en ny studie publisert i Science blir den historiske utviklingen av skapninger i havets skumringssone knyttet til globale klimaendringer. Forskerne i studien har undersøkt hvordan livet i skyggesonen utviklet seg da Jordens klima ble sakte avkjølt over millioner av år.

Basert på pressemelding fra Cardiff University

Havets skumringssone finner vi mellom 200 til 1000 meters dybde. Denne sonen rommer et av Jordens største og minst forståtte habitat. I studien som nå er publisert i Science har har forskere for første gang fulgt utviklingen av livet i denne delen av havet. Her lever et stort spekter mer eller mindre mystiske og merkelige skapninger, fra plankton til maneter, krill, blekkspruter og fisk. 

Flavia Bosco-Galazzo
Forsker og postdoktor Flavia Boscolo-Galazzo ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. 

 

Forsker og postdoktor Flavia Boscolo-Galazzo ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret er paleontolog, læren om forhistoriske dyr. Hun har nylig flyttet til Bergen, studien ledet hun ved Cardiff University.

I studien viser hun og kollegaene hvordan livet i skumringssonen under avkjølingsperioden ble etablert og variert. 

– I studiet har vi sett at arter har migrert fra overflaten og gradvis til dypere regioner av havet over en tidsperiode på 15 millioner år, sier Flavia Boscolo-Galazzo, postdoktor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. 

Hun er førsteforfatter på studien som ble utført ved Cardiff University. Hennes kollega dr. Katherine Crichton ved Cardiff University peker på at det er temperatur som har vist seg å drive utviklingen. Crichton utviklet en modellframstilling av hvordan den marine karbonsyklusen har utviklet seg over tid. 

Temperatur er en nøkkelfaktor

I den undersøkte tidsperioden har vannmassene blitt betydelig avkjølt. Det gir en kjøleskapseffekt i betydning av at marin snø blir bevart lengre og synker dypere, og dermed gir næring lengre ned i dypet. Marin snø, som er rester av organisk materiale som synker ned i dypet, er et viktig livsgrunnlag for livet i skumringssonen. 

– Avkjølingen av dyphavet gav livet i skumringssonen en boost og lot det blomstre og videreutvikles, sier Boscolo-Galazzo. 

I studiet har forskerne undersøkt bittesmå fossile skjell hentet fra sedimenter på havbunnen for å undersøke hvordan skapningene i dypet har endret seg og utviklet seg til nye arter over tid. 

Foraminifera – poredyr – sine habitat i den eufotiske sonen gjennom de siste 15 millioner år.
Foraminifera – poredyr – sine habitat i den eufotiske sonen gjennom de siste 15 millioner år. (Illustrasjon: Richard Bizley (bizleyart.com) med vitenskaplig veiledning fra Paul Pearson og Flavia Boscolo-Galazzo)

Havets næringskjede

Forskerteamet har undersøkt sedimentkjerner fra dypet av alle verdens hav, som er innhentet av det internasjonale programmet for havoppdagelser, IODP (International Ocean Discovery Program). Forskningsprogrammet skal bygge opp en historie over ulike planktonsamfunn som strekker seg over millioner av år.  

I sedimentene finnes fossilt plankton som forskergruppen analyserte for å ikke bare finne dybden til skapningene levde på, men også hvor aktivt den marine snøen sank rundt dem. Disse funnene fra fortiden viste svært tydelig hvordan avhengig livet i dypet er av havtemperaturen og hvordan den utviklet seg. 

Biomassen man finner i skumringssonen er fremdeles en ukjent skatt, som samtidig er regnet for å være viktig for havets næringskjede, og dermed en viktig brikke for helsetilstand. Skapningene i dypet er en stor del av matressursene for hval, delfin og dyptdykkende arter. 

Derfor er forskerteamet bak studien nå bekymret for havets fremtid, ettersom havet nå er under oppvarming som følge av globale klimaendringer. 
 

Referanse

Boscolo-Galazzo, B., Chrichon, K., Ridgwell, A., Mawbey, E., Wade, B., Pearson, P. Temperature controls carbon cycling and biological evolution in the ocean twilight zone, Science. DOI: http://doi.org/10.1126/science.abb6643

Klima får stadig økt oppmerksomhet i finansnæringen

Klima får stadig økt oppmerksomhet i finansnæringen Anonymous (ikke bekreftet) ons, 02/17/2021 - 12:30 Klima får stadig økt oppmerksomhet i finansnæringen Sammen med Norsif har Bjerknessenteret skrevet rapport om klimaendringenes betydning for investeringsbransjen.
Janicke Scheele, styreleder Norsif
Janicke Scheele, styreleder i Norsif

– Klima får stadig økt oppmerksomhet i finansnæringen, sier Jannicke Scheele i den splitter nye rapporten «Klima og klimaendringer – Hva betyr det for finansaktørene og investeringer?» 

Scheele leder til daglig DNBs arbeid med ansvarlige investeringer, men hun er også styreleder i Norsif – Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer. Sammen med Bjerknessenteret for klimaforskning står de bak rapporten som adresserer et stadig mer aktuelt tema.

Helt siden Mark Chaney’ berømte tale i 2015, «Breaking the Tragedy of the Horizon – climate change and financial stability» har klimarisiko fått økt oppmerksomhet, og bare de siste to årene har denne forståelsen blitt stadig tettere koblet til bærekraftige løsninger, smart tilpasninger, og karbon-nøytrale tilnærminger. 

2020 var et vendepunkt for verdensøkonomien

Det er allerede mange som ser og undersøker mulighetene for å kunne akselerer tiltak og reguleringer som gjør at vi kan påskynde den omfattende prosessen med å skape et grønnere samfunn, et som forstår hva klimaendringer betyr for oss på alle samfunnsnivå.  

Direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik
Direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik

– Skal vi klare det må næringslivet og det offentlig ha tilgang på sikker klimakunnskap, og styrket samarbeid på tvers av de ulike sektorene vil være viktigere enn noensinne, fremhever Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, i den nye rapporten som han sammen med kollega Øyvind Paasche har vært med på å skrive:

– I Climate Futures arbeider vi tett med næringslivet og det offentlige om hvordan vi best kan håndtere og utnytte de mange formene for klimarisiko som finnes i dag, neste sesong og neste år, sier Paasche, som leder innovasjonsarbeidet i det nye senteret.

– Å komme opp med de beste løsningene vil nødvendigvis ta tid, men siden klimarisiko er kommet for å bli er det ingen som slipper unna ved å ignorere det. Snarer er det slik at de som starter tidlig vil være de som har de best forutsettinger for å agere smart.

Et nylig avholdt webinar som presenterte og diskuterte innholdet i den nye rapporten er også tilgjengelig.

Del 1: Klimavitenskapen, 15. februar

Sjå seminaret på Youtube her.

  • Introduksjon til sesjonen Janicke Scheele - Norsif
  • Introduksjon til klimavitenskapen Tore Furuvik - Bjerknessenteret
  • Climate Futures - prediksjoner på kort sikt Erik Kolstad - NORCE Climate
  • Hvordan kobles klimavitenskap opp mot samfunnsøkonomi? Linda Nøstbakken, SSB

Del 2: Regulering og praktisk anvendelse, 16. februar

  • Introduksjon til sesjonen Janicke Scheele - Norsif
  • Arbeid i EUs platform on Sustainable Finance - Om arbeidet og hva plattformen handler om Andreas Hoepner - Medlem av EUs ekspertgruppe
  • TEG Oppdatering om EU-taksonomien og SFDR Line Asker - Finans Norge
  • Inevitable Policy Response - scenario for grønn omstilling Julian Poulter - Energy Transition Advisors
  • Paris-alignment - metoder og fast- settelse av klimamål Fredrik Fogde - Transcendent Group
  • Presentasjon av DNB miljøinvest sin rapport om unngåtte utslipp Laura McTavish, DNB Asset Management

Ny studie gjer vinterklimaet i Noreg meir forutsigbart

Ny studie gjer vinterklimaet i Noreg meir forutsigbart Anonymous (ikke bekreftet) ons, 07/29/2020 - 17:00 Ny studie gjer vinterklimaet i Noreg meir forutsigbart Det er mogleg å forutsjå korleis den atmosfæriske sirkulasjonen over Nord-Atlanteren vil utvikle seg det komande tiåret, viser studie i Nature.

Pressemelding av Henrike Wilborn ved Nansensenteret

Forskarar frå Bjerknessenterets klimavarslingsenhet (Bjerknes CPU), ved Nansensenteret, Bjerknessenteret for klimaforsking, og Universitetet i Bergen har bidrege til ein artikkel i Nature. Resultata visar at det er mogleg å forutsjå korleis den atmosfæriske sirkulasjonen over Nord-Atlanteren vil utvikle seg det komande tiåret. Dette er viktig for å betre kunne varsle vintrane i Noreg og rundt Nord-Atlanteren.

For å kunne forklare framtida er det nyttig å sjå på fortida. Dette er sant i mange tilfeller, og forskarane bak studiet, leia av det britiske meteorologiske instituttet (UK Met Office) brukte dette prinsippet. Dei brukte klimamodellar på dei føregåande seksti åra, for å undersøke kor nøyaktig klima kan bli varsla i eit tiårsperspektiv.

Lufttrykkmønster over Nord-Atlanteren påverkar norske vintrar

Over Nord-Atlanteren endrar det atmosfæriske trykket seg i eit mønster som kallast den nordatlantiske oscillasjon (NAO). Denne påverkar vindar og stormar over området, som igjen påverkar vintervêret her i Noreg, samt i Europa og austlege Nord-Amerika. To ekstreme variantar er moglege for vintrane i desse områda: stormfull, varmt og vått eller roleg, kaldt og tørt. Ifølgje studien er det no lettare å varsle kva av desse ekstremane ein kjem nærast på gjennom eit tiår.

Figure 1: Nedbørsvariasjonar over Nord-Europa mellom 1960 og 2005. Til venstre: observasjonar (i svart) og prediksjonar (i raudt) utan justeringar. Til høgre: visar den forbetra modellen for prediksjon.
Figure 1: Nedbørsvariasjonar over Nord-Europa mellom 1960 og 2005. Til venstre: observasjonar (i svart) og prediksjonar (i raudt) utan justeringar. Til høgre: visar den forbetra modellen for prediksjon.

Forskarane undersøkte den nordatlantiske oscillasjonen ved å produsere tilbakeskuande klimavarsel (såkalla hindcasts), og samanlikne dei med observasjonar gjort i fortida. Slik kan dei tallfeste kor nøyaktige modellvarsla er.

Ein av dei viktigaste varslingane for Europa, og Noreg især, grunna vannkrafta vår, er mengda nedbør. Samanlikninga mellom dei tilbakeskuande varsla produsert av modellane (figur f, raud strek) og observasjonane (figur f, svart strek) visar at nedbøren over Nord-Europa kan varslast med høg grad av sikkerheit. Modellvarsla liknar i stor grad på dei tidlegare observasjonane.

Bidrag frå Bjerknessenterets Klimavarslingsenhet

Mange slike «hindcasts» vart produsert av ulike forskingsgrupper verda over. Dei ulike klimamodellane frå denne gruppa er del av Coupled Model Intercomparison Project (CMIP) for den komande rapporten frå FNs klimapanel (IPCC). Bergensforkarar tilknytta studien er Noel Keenlyside (UiB/NERSC), François Counillon (NERSC), Ingo Bethke (UiB), og Yiguo Wang (NERSC). 

Dei fire er ein del av Bjerknes Climate Prediction Unit ved Bjerknessenteret. Dei brukte den lokale klimamodellen, Norwegian Climate Prediction Model (NorCPM), som er ein del av CMIP6, til denne studien.

Professor Noel Keenlyside ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. (Foto: Thor Brødreskift/UiB)
Professor Noel Keenlyside ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. (Foto: Thor Brødreskift/UiB)

Ved sidan av den forbetra forutsigbarheiten i det nordatlantiske klimaet blir det også tydeleg at dei noverande klimamodellane undervurderar mengda nedbør (Figur e). Forskarane har funne mangelen og visar at klimamodellar kan bli gjort betre (figur f) for å forutsjå endringane over Nord-Atlanteren, og dei framtidige vintrane her til lands. 

Å varsle vintrane for dei komande åra i Noreg er no ein realitet, men klimamodellane treng stadig forbetring.

Studiens betydning: Klimaet kan bli betre varsla på kortare tidsskalaer

– Dette er eit stort gjennombrot for klimaforskinga, og for utviklinga av klimatenester i vår region. No har vi tydelege bevis på at vi kan gi informasjon om framtidas vintrar som vil vere til nytte for våre interessentar, som BKK og Agder Energi. Det vil også lede til betre modellar for langtids-projeksjonar av klimaendringane, seier professor Noel Keenlyside, leiar for Bjerknes CPU.

Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret, som skal lede Climate Futures, et nytt SFI-senter for forskning på klimarisiko, sier: 

– Desse resultata viser at modellane no kan varsle klima på eit nivå som gjer det verdifullt for planlegging innan ei rekke sektorar, blant anna fornybar energi, landbruk og finans/forsikring. Med slike varsel kan både næringsliv og offentlig sektor bli betre rusta for ekstremvêr og potensielt utnytte periodar med gunstig vêr og klima.

Tarjei Breiteig, leiar for hydrologi og meteorologi i Agder Energi representerar ein av interessentane som studien vil påverke direkte:

– I denne studien viser forskarane at det framleis finst mykje uutnytta potensial i det å seie noko om mogleg vêr og klima det neste tiåret. For å kunne spare vannkraft i år med lite etterspørsel, og ha nok fornybar vannkraft på lager også åra etterspurnaden blir høg, er det heilt essensielt for oss å ha tilstrekkeleg informasjon om kva svingningar som kan forventast det neste tiåret. Klimaforskingsmiljøet i Bergen viser her at dei tek denne problemstillinga på alvor, og at dei ligg langt framme når det gjeld å tolke og bruke klimamodellar i praksis.

Referanse

Smith, D.M., Scaife, A.A., Eade, R. et al. North Atlantic climate far more predictable than models imply. Nature 583, 796–800 (2020). https://doi.org/10.1038/s41586-020-2525-0

Vatnet langs Norskekysten blir lettare

Vatnet langs Norskekysten blir lettare gudrun man, 07/06/2020 - 09:40 Vatnet langs Norskekysten blir lettare Vatnet på botn av Masfjorden har ikkje blitt skifta ut sidan 2011. Ny forsking viser at vatnet langs Norskekysten vert lettare. Det er dårleg nytt for vasskvaliteten i visse fjordar.

– Botnvatnet frå Haugsværfjorden luktar rotne egg, seier Elin Darelius, førsteamanuensis ved Geofysisk institutt, UiB og forskar ved Bjerknessenteret.

Haugsværfjorden er den eine av dei to fjordarmane inst i Masfjorden. Oksygenet i vatnet er brukt opp, det er mange år sidan vatnet nedst i fjordbassenget inne er skifta ut.

I dei djupe fjordane langs Vestlandet, vert vatnet på botn av fjordbassenga innestengt av fjordterskelen lengst ute mot kysten. Om ikkje vatnet vert skifta ut, vil oksygenet i vatnet over tid bli brukt opp, og vasskvaliteten vert dårlegare.

Kor ofte vatnet i fjordbassenget vert skifta ut, varierer frå fjord til fjord. Nokre stader går det berre eit par veker, andre stader fleire år. Masfjorden nord for Bergen, er ein fjord i den siste kategorien.

– Kor ofte ein får ei utskifting, handlar både om kor effektivt lett vatn blandast ned i fjordbassenget, i tillegg til kor stor variasjon det er på tettleiken i vatnet langs kysten, fortel Darelius.

skisse fjordterskel
skisse over fjordterskel og tungt vatn som renn inn i fjordbassenget
Ferskvatn er lettare enn saltvatn. Difor flyt smeltevatn og elvevatn i fjordane øvst, og ferskvatnet blandar seg over tid nedover i fjordbassenget. For å få skifta ut vatnet i fjordbassenget, må vatnet ute ved fjordterskelen vere tyngre enn vatnet i fjordbassenget, slik at det strøymer inn i fjorden. Illustrasjon: Elin Darelius

Stilleståande vatn

Elin Darelius har undersøkt data frå åtte hydrografiske stasjonar langs Norskekysten, tilbake til 1930. Tettleiken vatnet har på eit gitt djup, varierer frå måling til måling. Det heng saman til dømes med kva retning vinden bles frå. Om kystvatn som er tyngre enn vatnet i fjordbassenget, kjem opp til nivået der fjordterskelen er, kan det renne over og inn i fjordbassenget. Då får ein ei utskifting i fjorden.  

Men observasjonane frå seks av dei sørlegaste stasjonane viser at vatnet ved terskelnivå ikkje like ofte før får like høg tettleik, det er ikkje tungt nok til å renne over fjordterskelen. Etter 1990 er det ein synkande trend – og det er dårleg nytt for vasskvaliteten i mange fjordar.

Darelius har satt observasjonane inn i ein statistisk modell, som no er publisert i tidsskriftet Estuarine, Coastal and Shelf Science.

Elin Darelius skriv sjølv om forskninga på bloggen (engelsk)

Det er fleire element som påverkar tettleiken i vatnet. Varmare vatn er lettare, og når vatnet i havstraumane nordover langs Norskekysten vert varmare, vert det også lettare. Eit anna element er vindretning ved kysten. Nordavinden dreg overflatevatnet vekk frå kysten og tyngre vatn frå djupet, vert løfta opp.

Først når ein har rette forhold i vassmassane på kvar side av fjordterskelen, vert vatnet inne i fjordbassenget skifta ut.

 

Tilfellet Masfjorden

For Masfjorden viser resultatet at det i gjennomsnitt går to år lengre mellom kvar utskiftning av botnvatn i Masfjorden, og at det no er seks gongar større sjanse for at vatnet blir meir enn ti år i fjorden no, enn før 1990.  

Sist botnvatnet i Masfjorden vart skifta ut, var i 2011. 


– Data frå tokt no tidleg i juni, viser at det ikkje har vore utskifting i fjorden så langt i år. Oksygenkonsentrasjonen er i dei djupaste delane av fjorden på det lågaste nivået som er målt sidan 1975. I Haugsværfjorden er det ikkje oksygen i botnvatnet det heile, seier Darelius.

I Masfjorden har ein i ei årrekke hatt tokt for biologistudentar, og i dei seinare åra for oseanografistudentar. Det gjer at ein har ei lang dataserie over vasskvalitet i fjorden. Oksygenkonsentrasjonen i dei djupaste delane av fjorden er heilt nede på 2,3 ml/l. Mellom 1975 og 1990 ligg konsentrasjonen i snitt mellom 4 og 5 ml/l.

Terskelen inn til Masfjorden er 70 meter djup. Inne i fjorden er djupet på 300 meter, og på 200 meters djup byrjar oksygennivået å synke drastisk. Darelius påpeiker at dei øvre vasslaga oftare vert skifta ut.

I Haugsværfjorden inst i Masfjorden, er terskelen ikkje djupare enn 10-20 meter. Fjorden er 120 meter djup her inne, og allereie på 60-70 meters djup er det slutt på oksygen.

Ei gruppe biologar ved UiB har også sett på problem for levande liv i fjordar der oksygennivået går ned. Her finn du artikkelen (engelsk)

 

Vassprøvar med indikator på oksygennivå
Null oksygen: Vassprøvar frå Haugsværfjorden med tilsett indikator for oksygen. Dei blå flaskene til høgre i biletet indikerer at det ikkje er oksygen i vatnet. I Haugsværfjorden skal ein ikkje lengre ned enn 30-40 meter før det er ikkje er oksygen i vatnet. Foto: Elin Darelius 

Referanse

Darelius, E.: On the effect of climate trends in coastal density on deep water renewal frequency in sill fjords—A statistical approach. Estuar. Coast. Shelf Sci. 243 (2020), doi:10.1016/j.ecss.2020.106904.