Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Nyheter

1106 results

Ny doktorgrad: Havstrømmer påvirker sjøisen i Arktis

Ny doktorgrad: Havstrømmer påvirker sjøisen i Arktis Anonymous (ikke bekreftet) ons, 02/21/2024 - 14:26 Ny doktorgrad: Havstrømmer påvirker sjøisen i Arktis Jakob S. Dörr disputerer 7. mars 2024 med avhandlingen Present and future drivers of Arctic sea ice variability.

Havisdekket i Arktis har blitt gradvis redusert de siste tiårene. Isdekket varierer likevel betydelig fra år til år, og fra tiår til tiår på grunn av naturlige (interne) variasjoner i klimasystemet. Slike interne variasjoner er en viktig kilde til usikkerhet for hvordan isdekket vil utvikle seg de neste tiårene, inkludert tidspunktet for et isfritt Arktis.

Doktorgraden til Jakob S. Dörr undersøker de nåværende og fremtidige drivkreftene bak interne variasjoner i isdekket. Resultatene viser at styrken og temperaturen på havstrømmene som strømmer inn i Arktis, både fra Atlanterhavet og fra Stillehavet, påvirker havisdekket.

Området der havet påvirker isdekket øker i fremtiden ettersom vannet blir varmere og iskanten trekker seg tilbake. Atmosfæriske variasjoner vil likevel ha størst innflytelse på havisen.

Avhandlingen viser også at intern variabilitet har påvirket de observerte endringene i havisdekket i løpet av de siste tiårene, men at denne påvirkningen er mindre enn tidligere antatt.

Doktorgraden til Dörr bidrar til en bedre forståelse av mekanismene bak interne variasjoner i isdekket og dermed til å forstå bedre hvordan isen vil utvikle seg i framtiden.

Tid og sted for disputas

Dato: 7. mars kl. 13–16.
Sted: Bjerknessenteret, Jahnebakken 5, rom BCCR4020.

Personalia

Jakob S. Dörr ble født i Tyskland i 1992 og studerte meteorologi ved Universitetet i Hamburg i 2013-2019. I november 2019 flyttet han til Bergen og startet sitt doktorgradsprosjekt ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen under veiledning av Forsker Marius Årthun og Professor Tor Eldevik.

Doktorgraden er en del av forskningsprosjektet Arven etter Nansen.

To måneder i Antarktis - intervju med Elin Darelius

To måneder i Antarktis - intervju med Elin Darelius thea.svensson@uib.no tir, 02/20/2024 - 11:42 To måneder i Antarktis - intervju med Elin Darelius 12. November 2023 dro Elin Darelius, professor og forsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, ned til Troll forskningsstasjon i Dronning Maud land. Etter over 70 dager i Antarktis og 5 uker ute på isen er Elin endelig hjemme igjen!

- Velkommen tilbake fra Antarktis.

- Ja takk

- Hvor lenge var du der?

- To og en halv måned.

- Men om sommeren da? Hvor kald blir sommeren i Antarktis?

- Altså, man kan tenke litt sånn norsk påskevær. Folk gikk i t-skjorte når solen skinner midt på dagen. Og så kanskje ned mot minus 10-15 grader på natten. Så egentlig ganske varmt, varmere enn vi alle tror.

- Og så har du Klimaninja med deg - blir det en ny Klimaninja-bok?

- Jeg må komme litt ovenpå først. Nå er det litt mye. Men ja, jeg har nå tatt en del bilder og sånt i tilfelle. Jeg har vært inne på bloggen og kommet med oppdateringer på hva Klimaninja har gjort. Jeg har skrevet så lenge jeg var på, men når vi dro ut på isen, da var det ingen tid.

Elin har tidligere publisert tre bøker om Klimaninja sammen med Petra Langbroek. 

 

Lego figurene Klimaninja og Doktor Elin i Antarktis
Klimaninja og dr. Elin i Antarktis. Foto: Elin Darelius

Livet på isen

- Hvordan er det å være ute på isen i fem uker? Får man litt brakkesyke?

- Nei, det er ikke noe jeg har lidd så mye av, da. Altså, det var veldig intensivt, vi jobbet jo hele tiden. Minst tolv timers arbeidsdag hver dag, om det så er nyttårsaften eller lille julaften. Så man var ganske sliten.

Video hentet fra dr. Elin sin Twitter/X - konto.

For å sette ut en rigg må man først borre et hull, noe som kan være ganske krevende. Vannet varmes til det har en temperatur på 88 grader celsius. Høytrykkspumper som spyler 110 liter vann per minutt benyttes til å borre et hull med en diameter på 30 centimeter på opptil 1.5 meter i minuttet.

- Det er fysisk arbeid å sette ut rigger. På det ene stedet vi var er isen 200 meter tykk, på den andre er den 400 meter. Så det skal man liksom borre seg gjennom, sier Elin.

- Og når vi kommer dit vi skal borre så finnes det jo ingenting. Vi kommer med all vår utrustning i en stor kontainer og kjøretøy. Men da må man bygge opp alt, det er ingenting der. Man bruker varmt vann for å borre. Så da må man først smelte vannet, og så pumpe det ned.

Foto av forsker Elin Darelius på feltarbeid i Antarktis
Elin i aksjon

- Hvor lang tid tar det å sette ut en rigg?

- Vi var på isen i fem uker og borte totalt tre hull og satte ut tre rigger. Det tok lengst tid første gangen, for da var vi tvunget til å gjøre alt fra fra bunnen av. Når vi begynte på hull nummer to kunne vi bruke det vi hadde bygget opp og transportere det. Så det tok litt kortere tid på nummer 2, og hull nummer tre var rett ved siden av nummer 2 så da gikk det veldig raskt.

Isbremmen på Antarktis ser kanskje flat ut på overflaten, men det en del topografi med kanaler som strekker seg gjennom isen.

- Den andre riggen står i en kanal, forteller Darelius, slik at vi kan studere prosesser og hvordan sirkulasjonen er der, og hvordan den skiller seg fra den ene siden av kanalen til den andre. Noen av spørsmålene vi håper å få svar på er hvordan disse kanalene bygges og hvordan de opprettholdes.

I det siste hullet satt Elin og teamet ut instrumenter som måler rett under isen.

- Der måler vi varmestrøm og turbulens, og hvordan varme transporteres opp mot isen. Så det blir spennende, masse spennende data.

Bilde av kjøretøy med utstyr på Troll stasjonen i Dronning Maud Land i Antarktisk
Foto hentet fra Elin Darelius sin X/Twitter konto

 

Troll observasjonsnettverk

Arbeidet til Elin og teamet på Fimbulisen er en del av et større infrastrukturprosjekt fra Norsk forskningsråd, Troll observasjonsnettverk (TONe), som omfatter atmosfæriske, kryosfæriske, marine og jordobservasjoner fra områdene rundt den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, Antarktis. De nye riggene skal erstatte lignende rigger som ble satt ut helt tilbake i 2009.

- Det finnes allerede en lang tidsserie fra disse to lokasjonene som vi kan bygge videre på, forteller Darelius. Forrige gang hadde de bare instrumenter på to nivåer. Nå har vi mange flere og noe mer avansert instrument så vi måler flere parametere.

Etter 50 dager i felt hadde Fimbulis-teamet satt ut over 50 instrumenter. Antarktis er en vesentlig regulerer i klimasystemet, og det som skjer der påvirker resten av kloden. Derfor er det viktig å få en dypere kunnskap om hvordan isen og havet under endrer seg.

- Det vi studerer er sirkulasjonen under isbremmen. Hvordan havstrømmene tar med seg varmt vann under isen og smelter isen fra undersiden. Den ene riggen står på terskelen som er der den dypeste forbindelsen mellom havet under isbremmen og havet utenfor isbremmen, slik at vi får kontroll på hva slags vann som kommer inn og kan se hvordan det varierer fra år til år, og i løpet av året.

Målet med TONe er å bygge opp en infrastruktur slik at flere forskerinstitusjoner i ulike felt kan samarbeide.

- Vi bygger opp forskningsinfrastruktur, altså installasjoner som produserer data som alle kan bruke, sier Darelius.

TONe er ledet av Norsk Polarinstitutt (NP), i samarbeid med Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norsk institutt for luftforskning (NILU), NORSAR, NORCE, British Antarctic Survey (BAS), University of Leeds og Washington State University.

 

Forskning på isen - satellitter, rigger og fjernstyrt undervannsfartøy 

I tillegg til måleutstyr og instrumenter på Fimbulisen er det også satt ut lignende rigger på kontinentalskråningen nær isfronten. Forskere kan koble sammen data fra de ulike riggene sammen for å få et mer utfyllende bilde av hva som skjer ute i havet og hva som kommer inn under isen.

Det er ikke bare høytrykkspylere og instrumenter forskere har i arsenalet når de er ute på felt. En gruppe forskere fra USA hadde med «Icefin» en Remotely Operated Underwater Vehicle (ROV), eller et fjernstyrt undervannsfartøy på godt norsk.

- En Remotely Operated Vehicle er en slags ubåt med sladd, slik at man kan sitte oppe på isen og styre den. Så den var nede i kanalen og svømt fram og tilbake, og har kartlagt i detalj hvordan undersiden på isen så ut, forteller Elin.

- Det var jo helt fantastisk å kunne stå oppe på isen og se hvordan det ser ut under, og se hvordan det forandrer seg når man svømmer tvers over kanalen.

Om et år skal forskningstekniker fra TONe reise tilbake til riggene for å hente inn data og sjekke at alt fungerer. Målet er at instrumentene da kan fungere selvstendig i lang tid.

- Tanken er at den skal kunne være autonom i ganske mange år framover, og at det meste av data sendes hjem via satellitt. Slik at man slipper å reise tilbake, sier Elin.

Forskere bader i hjemmelaget badestamp på en forskningsstasjon i Antarktisk
Foto hentet fra Elin Darelius sin X/Twitter konto

Men hva med Elin? Skal hun tilbake på isen?

- For familiens velferd så sier jeg nei, jeg har ingen konkrete planer.

- Hva var det beste med å komme hjem?

- Det var vel noe så enkelt som å sove i en seng i et mørkt rom. Det var skjønt!

 

Kilde: 

https://www.npolar.no/nyhet/fimbulisen-smelter-under/

Grønne flekker i Arktis

Grønne flekker i Arktis Ellen Viste man, 01/29/2024 - 13:56 Grønne flekker i Arktis Mens tinende permafrost gjør tundraen blass, blir de arktiske byene grønnere.

– Trær vokser raskere i byene, sier Victoria Miles.

Miles, fra Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling og Bjerknessenteret for klimaforskning, forsker på hvordan byer i Arktis skiller seg fra områdene utenfor.

Byene på tundraen har mer felles med storbyer som Los Angeles og Mumbai enn man skulle tro.

Storbyene i sør er øyer av varme, med asfaltgater der innbyggerne må slite med høyere temperatur enn i områdene rundt. Først de siste par tiårene er det blitt kjent at også Arktis har sine varmeøyer – at byer som Kiruna, Tromsø og Norilsk er tre-fire grader varmere enn områdene rundt.

– I motsetning til lengre sør, er effekten sterkest om vinteren, sier Victoria Miles.

I går presenterte hun forskningen sin på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø.

Grønne veier

Satellittbilde av veier og terreng
Satellittbilde fra Nord-Finland. De rette, grønne strekene er veier. Foto: Google Maps

Temperaturen i Arktisk har steget mye de siste tiårene, og varmen har fått permafrosten til å tine. I ødelagte myrer har plantene fått dårligere kår. Men i byene viser satellittdata og årringer i trær det motsatte.

Arktiske byer er ikke bare blitt varmere, men også grønnere, enn terrenget utenfor.

At det vokser mer i og rundt byene, skyldes både den ekstra varmen og at bebyggelsen har endret jordsmonnet. Byggearbeid roter opp overflaten, og jorden tar til seg mer varme.

I permafrostområder tiner det øverste laget om sommeren. Grunnen blir bevegelig, og for å unngå at veier og hus ødelegges, legges de høyt, på store mengder grus og sand. Sanden gjør bakken mindre våt, og tørrere forhold gir mer vokseplass både til nye arter og til arter som finnes der fra før.

Satellittbilder viser grønne striper i terrenget – ikke uberørt natur, men veiskråninger.

Varme tak

Med detaljerte satellittbilder kan Victoria Miles og kollegene studere varmefordelingen helt ned på bygningsnivå.

Hun påpeker at varmeøyeffekten også kan være en fordel for innbyggerne i det kalde Arktis. Færre kuldegrader gjør det mer fristende å tilbringe tid utendørs, og om sommeren er det mer vegetasjon.

Kartene deres avslører detaljer som at temperaturen er mye høyere på et stort, flatt hustak enn i parken på den andre siden av gaten. Slik kan de også vurdere hvor langt menneskene som bor i huset må dra for å kjøle seg ned.

Fremover vil Victoria Miles og samarbeidspartnerne se mer på hvordan innbyggerne i arktiske byer forholder seg til grøntarealer, både urbefolkningen og de mange innflytterne.

Her finner du Bjerknessenteret på Arctic Frontiers

Her finner du Bjerknessenteret på Arctic Frontiers Anonymous (ikke bekreftet) tor, 01/25/2024 - 10:37 Her finner du Bjerknessenteret på Arctic Frontiers Hva med en ikke-EU debatt på mandag, og om forskning i Arktis resten av uken - vi er på Arctic Frontiers, som samler politikere, forskere og næringsliv i Tromsø. Her er oversikten der våre forskere bidrar. 

Mandag 29. januar 

0900-1030

Smart Arctic Cities: Health, Wellbeing, Air Quality and Energy Needs

0900-1030 & 1100-1230

Polar Fjords and Coasts: Interactions with Glaciers

 

1100-1600

Springfart for Nord

Næringslivskonferanse, Radisson Blu Hotel - egen påmelding

 

1730-1900

Interdisciplinary poster session

Framsenteret

  • Linda Latuta - phd.stipendiat, Universitet i Bergen & Bjerknes Centre for Climate Research

 

1900 - 2000 

Dette er ikke en EU-debatt

Gratisarrangement - Storgata Camping i Tromsø

  • Med Sveinung Rotevatn, nestleiar Venstre, Wenche Pedersen, (Ap) ordfører i Vadsø, Arne O. Holm, og Endre Tvinnereim, professor ved UiB 
  • Moderator: Tor Eldevik, professor ved UiB og Bjerknessenteret

 

Tirsdag 30. januar

0900-1030

Observing Ice-Ocean-Atmosphere Interactions: Changes and Effects on Interannual to Centennial Timescales

1100-1200

The Facts Are...

  • Tor Eldevik, instituttleder GFI, professor ved UiB og Bjerknessenteret
  • Lise Øvreås, preses ved Det norske vitenskapsakademi, professor ved UiB og Bjerknessenteret

 

1730-1900

The Future Barents Sea Ecosystem: Adapting and Managing for 2050 and Beyond

 

 

Onsdag 31. januar

 

1130-1300

Navigating a Changing Arctic: Innovations for Sustainable Maritime Development

 

1600-1730

Innovative Data Solutions: Applications of a Digital Twin and AI in the Arctic. Part 1

  • Ryan Weber, strategisk rådgiver NORCE og Bjerknessenteret

 

1800-1930

Innovative Data Solutions: Applications of a Digital Twin and AI in the Arctic. Part 2

 

1800-1930

The Future Arctic Ocean and GoNorth initiatives

 

Torsdag 1. februar 

1100-1230

A new Arctic Energy Mix - at what Costs? The Finnmark Example

Academia Europaea,  les mer om arrangementet her

  • Eystein Jansen, visepresident for det Europeiske forskningsråd (ERC), leder for Academia Europaea, og professor emeritus ved UiB og Bjerknessenteret

 

BCCR Getaway 2024: Welcome to Voss

BCCR Getaway 2024: Welcome to Voss thea.svensson@uib.no ons, 01/17/2024 - 10:08 BCCR Getaway 2024: Welcome to Voss The Bjerknes Getaway 2024, hosted from January 9th to 11th at the picturesque Hotel Scandic Voss.

The Science of Snow

Scientific research wasn’t the only thing on the agenda. The BCCR Getaway took place at Scandic Hotel Voss, perfectly situated only a short walk away from the Voss Gondola. Several of the attendees indulged in outdoor activities, including skiing, taking advantage of the perfect snowy conditions.

The afternoon sessions focused on strategic discussions and the introduction of new members across various research themes such as Global, Polar, Hazards, and Carbon.

Profile photo of scientist wearing a woolen cap with the Bjerknes Center logo.
Noel modeling one of the fashionable Bjerknes Center woolen hats, perfect for winter sports!

Pitching and Quizzing

The first day's highlight was a pitching session for new research ideas, sparking creativity and collaboration. The evening was animated by the BarQuiz, where the team "We're Just Here for the Skiing" emerged as winners. Runners-up included "Gin & Tonic" and "Very Obvious Silly Scientists (V.O.S.S.)," with "Vossup" winning the best quiz name. The day concluded with a dinner in the main dining room at the hotel.

Day Two: Scientific Highlights

Day two kicked off with presentations on scientific achievements across research themes, delving into diverse topics such as fjord deoxygenation and climate predictions. This was complemented by the announcement of new research projects and initiatives, showcasing Bjerknes' commitment to scientific advancement.

The afternoon sessions were dedicated to observation enhancement and poster presentations. The day ended with the Bjerknes Bowling tournament, where Anne Britt Sandsø, Solfrid Hjøllo, Erik Kolstad, and Marius Årthun clinched the coveted bowling trophy.

Scientist lining up against a wall covered with scientific posters, and watching a science presentation

Day Three: Embracing Diversity

The final day featured Thea Gregersen's talk on climate emotions and communication, bridging climate science with psychology. A session on Diversity, Equity, and Inclusion (DEI) by the PhD forum emphasized the importance of these values in the scientific community. The day continued with presentations from Bjerknes partners, unveiling new and exciting research projects and collaborations.

Wrapping Up

The Bjerknes Getaway 2024 concluded with a blend of groundbreaking scientific discussions, teamwork, and leisure activities. It was not just a platform for presenting cutting-edge research, but also a celebration of the diverse and dynamic community at Bjerknes.

Thank you to all participants! Hope to see you all again next year.

2023 in Review

2023 in Review thea.svensson@uib.no ons, 01/03/2024 - 09:31 2023 in Review 2023 in review Another year is behind us and 2024 is raring to go. 2023 has been a year of new records, from heatwaves, both marine and on land, as well as record breaking CO2 emissions to the atmosphere. But it has also been a year of progress, among other things the East Greenland Ice-Core Project reached bedrock in Greenland for the first time. So, before we take on the challenges and possibilities of a new year, let’s take a moment to look back on the year of 2023.

A record-breaking year

This year witnessed extreme heatwaves across many regions, leading to catastrophic wildfires and significant changes in ocean temperatures. Global average sea surface temperatures sustained record highs for most of the year, contributing to marine heatwaves that affected nearly half of the global ocean, a stark contrast to the more typical 10 percent. This heatwave also affected the waters around Norway, which researcher Helene Langehaug with NERSC and BCCR explained about in this article.

It wasn’t only global temperatures that saw new records this year. The global CO2 emissions from fossil fuels were projected to increase by 1.1% compared to 2022, reaching the highest level ever, surpassing pre-COVID-19 pandemic levels. The average atmospheric CO2 level was expected to be 419.3 ppm, 51% above pre-industrial revolution levels. Despite reductions in 26 countries, these were not sufficient to counteract the overall increase. The report warned that if current emissions continued, there was a 50% chance of exceeding the CO2 levels corresponding to a 1.5-degree Celsius temperature rise within seven years.

Floodings in eastern Norway

Heatwaves weren’t the only extreme weather we saw last year. In August multiple storms led to massive flooding in eastern Norway. Professor of meteorology Harald Sodemann researched the origin of the water that led to the unusually high among of precipitation. Normally floods and rain in easter Norway are caused by snow melting and local torrential rain, but this time the storm came from the east and was caused by water vapor from the land. You can read more about this here (the article is in Norwegian).

Reaching bedrock in Greenland

2023 was also a year of new scientific discovery and progress. EGRIP is an international effort that began core drilling in 2016, involving 12 nations and an international team of researchers, including over 600 field participants, 40% of whom are young scientists, and in 2023 the team finally reached bedrock.

The movement of Greenland's ice streams, such as the one at EGRIP, is key to understanding future sea-level rise. The ice mass at EGRIP flows at a rate of 58 meters per year over a layer of wet mud, acting like quicksand and allowing uninterrupted movement over the bedrock. Half of Greenland's ice loss, a significant contributor to sea-level rise, comes from these ice streams. As temperatures over Greenland continue to rise, the rate of ice loss is expected to increase. The data from the EGRIP ice core, drilled through the ice stream in Northeast Greenland, will enhance the accuracy of sea-level rise predictions.

Knighthood

The year 2023 marked a notable recognition in the field of climate research, with Professor Emeritus Jan Mangerud from the Institute of Geosciences, University of Bergen, and the Bjerknes Centre for Climate Research being appointed as Knight 1st Class of the Royal Norwegian Order of St. Olav.

Mangerud, a leading figure in geoscience for over 60 years, has made significant contributions to our understanding of Norwegian history and geology, particularly in Quaternary geology. His work included discoveries such as the impact of a tsunami on Norway 8,000 years ago and parts of the Norwegian coast being ice-free with rich flora and fauna during the last Ice Age. His methodology for radiocarbon dating of marine organisms remains a fundamental component in international calculation tables for such dating.

The Climate Ninja

2023 was the year the Climate Ninja took over the world – or at least Bergen, which to many Bergensere is just as good if not better. The project consists of three books written by Petra Langebroek (NORCE and BCCR) and Elin Darelius (UiB and BCCR), and this year hundreds of books was handed out to schools and libraries all over wester Norway.

Bryggens Museum in Bergen embraced the Climate Ninja concept, integrating it into their exhibition about research in Bergen. The exhibition takes visitors through a historical journey, featuring early figures like jurist Audun Hugleiksson, who helped create the first National Law with King Magnus lagabøte, and other historical figures, before moving to the modern era of research and Professor Darelius' office at the Geophysical Institute. The displays are uniquely illustrated with historical tableaux built in Lego by the artist Birgitte Jonsgard.

This exhibition, titled "Smart Bergensere?" ("Smart Bergenians?"), is part of the 150th-anniversary celebration of Armauer Hansen's discovery of the leprosy bacillus at the Bymuseet (City Museum). It offers a creative and engaging way to educate the public about climate research and its historical roots in Bergen, Norway. The exhibition will remain open until March 10, 2024

For her work with Climate Ninja, professor Darelius received the Communication of the Year Award from the Faculty of Mathematics and Natural Sciences at the University of Bergen. Currently both Darelius and the Climate Ninja are on a research mission in Antarctica.

Bilde av forskere på antarktisk med teksten God Jul på venstre side og Merry Christmas på høyre
Christmas greetings from Elin Darelius and the rest of the research team currently stationed in Antarctica.

Rekordhøye CO2-utslipp i 2023

Rekordhøye CO2-utslipp i 2023 Ellen Viste tir, 12/05/2023 - 07:39 Rekordhøye CO2-utslipp i 2023 Verdens CO2-utslipp har steget fra i fjor. Dermed når både utslippene og CO2-innholdet i atmosfæren et rekordnivå.

Verdens CO2-utslipp fra fossilt brensel antas å øke 1,1 prosent i 2023 sammenlignet med 2022. Dette er det høyeste nivået til nå, over utslippene før covid-19-pandeimen. I 26 land går utslippene ned, mens veksten reduseres i noen andre land. Men dette er ikke nok til å reversere den totale veksten i utslipp.

– Det er skuffende at vi fremdeles ikke klarer å kutte utslippene nok, verken i Europa eller i resten av verden, sier Meike Becker.

Oseanografen fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning er en av forskerne bak årets karbonbudsjett, som lanseres i dag.

Hvis de nåværende utslippene av CO2 fortsetter, er det ifølge den nye rapporten femti prosent sannsynlig at vi allerede om sju år vil overskride et CO2-nivå som tilsvarer 1,5 graders temperaturstigning. Å bringe klodens temperatur tilbake under denne grensen vil kreve en massiv oppskalering av karbonfangst etter at vi først har oppnådd nullutslipp.

Utslipp minker i noen områder

I noen regioner minker utslippene, inkludert USA og særlig EU, men totalt er det ingen tegn til nedgang. Rapportens forskere konkluderer med at den globale innsatsen for å kutte fossile utslipp ikke er stor nok til å unngå farlige klimaendringer. Selv om mange land lykkes i å redusere utslippene sine, er ikke reduksjonene omfattende nok til å styre globale utslipp mot netto null.

CO2-nivået i atmosfæren antas å bli gjennomsnittlig 419,3 ppm i 2023, 51 prosent over nivået før den industrielle revolusjon.

I og med at 2023 ennå ikke er over, er alle tall fremskrivninger basert på utslippene så langt i år. Fullstendige tall for Norge er ikke tilgjengelige.

Havet fortsetter å ta unna

Havet og vegetasjonen på land har tatt opp rundt halvparten av all CO2 vi mennesker har sluppet ut i atmosfæren det siste tiåret. Til tross for at klimaendringer svekker naturens evne til å ta unna CO2, har opptaket så langt holdt tritt med det økte CO2-nivået i atmosfæren.

Fra år til år påvirkes både klodens temperatur og opptaket av CO2 i hav og skog av vekslingene mellom El niño og La niña i Stillehavet. Det kommende året kan opptaket i havet komme til å øke litt.

– Havets karbonopptak har holdt seg ganske stabilt de siste årene på grunn av La niña, sier Meike Becker. Vi venter at dette vil endre seg og at vi nå vil se et økende opptak siden vi har gått inn i en periode med El niño.

Meike Becker er imidlertid bekymret for kunnskapen om havets CO2-opptak. Hun og kollegene måler havets CO2-konsentrasjon i målenettverket ICOS (Integrated Carbon Observing System).

– Det er alarmerende å se at antall nye målinger bestandig har gått nedover siden 2017. Tidsserier av CO2-konsentrasjonen i havet er utrolig viktige for å kunne beregne havets karbonopptak.

Redusert vekst det siste tiåret

Veksten er redusert det siste tiåret sammenlignet med tiåret før. De globale CO2-utslippene økte 0,5 prosent i året i 2013–2022, godt under veksten på 2,6 prosent i 2003–2012.

Den registrerte økningen i fossile CO2-utslipp i 2023 er omtrent lik en liten, men usikker nedgang i CO2-utslipp fra bruk av landjord. Men noen total nedgang har vi så langt ikke oppnådd.

I det globale karbonatlaset Global Carbon Atlas kan du selv utforske tallene.

Havet i en varmere verden

Havet i en varmere verden andreas tor, 11/30/2023 - 08:59 Havet i en varmere verden Anna Hauge Braaten disputerer 6.12.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Paleoceanographic reconstructions across the Plio-Pleistocene from clumped isotope thermometry".

Vår evne til å forutse kommende klimaendringer som følge av menneskeskapte utslipp avhenger av en forståelse for hvordan klimasystemet har oppført seg under liknende forhold i fortiden. Den geologiske epoken Pliocen (5.3-2.6 millioner år siden) representerer det siste intervallet i jordens historie hvor globale temperaturer og atmosfæriske CO2 nivåer var sammenlignbare med det vi forventer å oppleve i kommende tiår, og utgjør derfor et nøkkelinterval for å forstå effekten av økt andel CO2 i atmosfæren på klimasystemet.

Den geokjemiske sammensetningen til karbonatmikrofossiler (foraminifera) avsatt i havbunnssedimenter utgjør verdifulle arkiv av fortidens klimaendringer. I avhandlingen benyttes to ulike analysemetoder for å estimere havtemperaturer fra flere intervaller over de siste fem millioner årene, med særlig fokus på varmeperioden i pliocen og overgangen til istidsperioder i den påfølgende epoken pleistocen. Samlet sett gir de tre artiklene i avhandlingen ny innsikt i utviklingen og variabiliteten i klima i plio-pleistocen, og fremhever at kombinasjonen av de to ulike analysemetodene målt på foraminiferer gir robuste estimater av havtemperaturer.

Anna Hauge Braaten. Foto: Øyvind Røyneberg
Øyvind Røyneberg

Avhandlingen viser at en stor temperaturgradient eksisterte mellom dypvannsmassene i Stillehavet og Atlanterhavet gjennom store deler av pliocen, der det dype Atlanterhavet var betraktelig varmere og saltere enn i dag. Resultatene antyder en fundamentalt annerledes dyphavssirkulasjon enn i det moderne havet. Videre bidrar avhandlingen med ny innsikt om den gåtefulle nedkjølingsperioden i isotoptrinn (MIS) M2 (3.3 millioner år siden). I motsetning til tidligere forskning antyder resultatene at MIS M2 trolig ikke representerer en istid på den nordlige halvkule.

Personalia

Anna Hauge Braaten (f. 1990) er født og oppvokst i Stavanger og fullførte en mastergrad i maringeologi ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2018. Doktorgradsprosjektet ble gjennomført ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB, under veiledning fra Professor Nele Meckler og Dr. Eirik Vinje Galaasen.

Forskere kan varsle framvekst av giftige alger langs Norskekysten

Forskere kan varsle framvekst av giftige alger langs Norskekysten andreas tor, 11/30/2023 - 08:43 Forskere kan varsle framvekst av giftige alger langs Norskekysten Edson Filisbino Freire da Silva disputerer 30.11.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Prediction of Harmful Algae Blooms Impacting Shellfish Farms in Norway".

Planteplankton eller alger danner grunnlaget for alt liv i havet. Algene er avhengige av sollys og næringsstoffer for å vokse. Noen mikroskopiske alger produserer imidlertid giftstoffer som er skadelige for annet liv i havet eller for mennesker som spiser mat fra havet. Problemet er størst for skalldyr som filtrerer vann og samler opp giftstoffer. Takket være regelmessig overvåking i Norge, er det sjelden at mennesker blir forgiftet, men det økonomiske tapet av blåskjell som blir forurenset er stort.

Edson Silva. Foto: Nansensenteret.
Edson Silva. Foto: Nansensenteret.

Edson Silva har i sin doktorgradsavhandling utviklet metoder for å varsle farlig høye forekomster av giftige alger, såkalt skadelige algeoppblomstring eller «harmful algal bloom», HAB. Han har fokusert på norskekysten og de nordisk hav, men metodene kan også tilpasses andre områder globalt.

Framveksten av skadelige alger påvirkes av vanntemperatur og sollys, og slike observasjoner kan benyttes til å varsle HAB situasjoner. For å utvikle nye varslingsmodeller har Silva benyttet havobservasjoner fra satellitter og numeriske modeller sammen med in situ observasjoner av giftige alger i blåskjellanlegg. Han har benyttet maskinlæring for å bruke store datamengder til å øke kunnskapen om de typiske miljøtilstandene i havet som kan forårsake framvekst av giftige alger.

Silvas avhandling viser at vertikal lagdeling av vannmassene i Nordsjøen og Barentshavet er en abiotisk/fysisk faktor som bidrar til høye konsentrasjoner av alger om våren. Hvis dette er giftige arter kan algeoppblomstringen være skadelig. Varslingsmodellene som han har utviklet kan beregne sannsynligheten for at giftige alger når skadelige nivåer, selv i områder hvor algeoppblomstringen aldri har blitt målt. Modellen kan også varsle mengden av giftige alger i kystfarvann én til fire uker fremover i tid.

Personalia

Edson Silva er instituttstipendiat ved Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) og doktorgradskandidat ved Universitetet i Bergen (UiB). Hans veiledere er Dr. François Counillon (NERSC), Dr. Julien Brajard (NERSC), og Prof. Noel Keenlyside (Geofysisk institutt, UiB).

Han har en bachelorgrad i oseanografi og en mastergrad i fjernmåling fra INPE, Brasil. I sin doktorgrad bruker han maskinlæring for å utvikle varslingsmodeller for skadelige algeoppblomstringer.

Nøster opp i den nordatlantiske sirkulasjonen sine mysterier

Nøster opp i den nordatlantiske sirkulasjonen sine mysterier andreas fre, 11/24/2023 - 10:31 Nøster opp i den nordatlantiske sirkulasjonen sine mysterier DYNASOR vil nå til bunns i kva som gjer denne regionen så viktig for det globale klimasystemet.

Det nordlege Atlanterhavet er heim for det største varme- og karbonsluket i verda, og driver omveltningssirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet (AMOC), eit massivt system av straumar som flytter varme og næring rundt på kloden.

Men området er også under raske endringar, som ein regional nedkjøling som går på tvers av den globale varmetrenden, og ei mogleg svekking av AMOC som kan ha store konsekvensar for klimaet og økosystema.

For å betre forstå desse endringane og implikasjonane av desse har prosjektet DYNASOR (DYnamics of the North Atlantic Surface and Overturning ciRculation) blitt starta av eit lag av Bjerknes-forskarar ved Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, og NORCE Research Centre i Bergen.

Djup forståing av overfladiske endringar

– Den tiår gamle forestillinga av AMOC som "transportbandet" har kome under stadig nærare gransking etter kvart som viktigheita av overflatesirkulasjonen blir meir og meir tydeleg, seier Andreas Born, DYNASOR-prosjektleiar og professor ved UiB og Bjerknessenteret.

Schematic of the major ocean currents crossing the Greenland-Scotland Ridge (GSR).
Illustrasjon av dei store havstraumane over Grønland-Skottland-ryggen (GSR). Frå: https://doi.org/10.1038/s41467-023-37846-6

Prosjektet tek sikte på å utforske interaksjonen mellom den subpolare kvervel (subpolar gyre) og sørlege AMOC ved Grønland-Skottland-ryggen (GSR), i tillegg til utvekslinga av vannmasser over denne ryggen, både ved overflata og der vatnet renn over tersklane i djupet.

DYNASOR vil bruke en kombinasjon av dei fremste klimamodellane, paleoseanografiske rekonstruksjonar, og moderne hydrografiske observasjonar for å nå måla sine.

Berre slike tverrfaglege samarbeid gir data på tilstrekkeleg detaljnivå og tidsmessig dekning til å finne ut meir om variasjonane i havstrøymane på tidsskalaer over mange tiår.

Å forstå og forske på svakheitene i klimamodellar er ei viktig oppgåve, især for korleis variasjonane i djupet påverkar dei ulike laga av havet. Dette kan hjelpe til å forstå dei spesifikke grunnane for det observerte varmeholet i området.

Lener set på Bjerknes-styrke

DYNASOR project leader and Professor at UiB and the Bjerknes Centre, Andreas Born.
DYNASOR-prosjektleiar og professor ved UiB og Bjerknessenteret, Andreas Born.

Dette går hand i hand med det strategiske fokuset Bergen sitt forskingsmiljø har på området Nordishavet og dei nordiske hava, eit område som blir sterkt påverka av den nordatlantiske sirkulasjonen.

– DYNASOR trekker på tre kjerneverksemder i Bjerknessenteret: fysisk oseanografi, paleoklimarekonstruksjonar, og karbonsyklus-dynamikk, seier Born, som har ambisjonar om å setje dagsorden for forskingsområdet.

DYNASOR er eit av Bjerknessenterets fem strategiske prosjekt i perioden 2022-2025.

Heinzeit: Celebrating Christoph Heinze's 30-Year Journey in Biogeochemical Ocean Modeling

Heinzeit: Celebrating Christoph Heinze's 30-Year Journey in Biogeochemical Ocean Modeling thea.svensson@uib.no tir, 11/21/2023 - 11:57 Heinzeit: Celebrating Christoph Heinze's 30-Year Journey in Biogeochemical Ocean Modeling On the 16th and 17th of November many gathered at the Vilvite Center in Bergen to celebrate and honor an important figure in the scientific community. There was no shortage of praise and loving anecdotes from the speakers, all of whom were keen to share their admiration and gratitude to Professor Heinze.

Among the speakers were Are Olsen (UiB, BCCR), Kikki Kleiven (BCCR), Eystein Jansen (UiB, BCCR), Tore Furevik (UiB, NERSC), Helmuth Thomas (University of Oldenburg and the Helmholtz Centre Hereon), Anne Moreé (University of Bern) and Marion Gehlen. Speakers from NORCE and BCCR were: Jörg Schwinger, Jerry Tjiputra and Nadine Goris. Speakers from UiB and BCCR were: Friederike Fröb , Paul Dees, Tomas Torsvik, Jöran Maerz,.

The Good Citizen

As commented by the director of the Bjerknes Center, Kikki Kleiven, Christoph is not only a wonderful scientist, but a valuable mentor to his students and perhaps even more important a good citizen. Being a good citizen goes beyond just paying taxes and abiding by laws, it means trustworthiness, courtesy, responsibilities, a respect for others and being informed on the issues of the day.

A true renaissance man, Dr. Heinze is someone who embraces all knowledge and aim to develop himself as fully as possible. He is knowledgeable, educated and proficient in a wide range of fields, but his greatest love, second only to science, is music.

Called To Professorship

Not someone who is afraid to take on a challenge, nor someone who shies away from asking the big questions, Christoph has been a driving force in climate modelling, and he is to a large extent who we can thank for creating climate modelling in Norway. Even from his early career he was a force for creating rigorous scientific routines and forging ahead new paths in biochemistry. It is no wonder then that Dr. Heinze is one of the rare few who have the honor to achieve professorship because they were called to it by the University board.

Decades of Expertise

With a remarkable three decades of experience in biogeochemical ocean modeling, Dr. Christoph Heinze stands as a seasoned expert in the field. Having earned his PhD from the prestigious Max-Planck-Institute for Meteorology and the University of Hamburg, Heinze has been at the forefront of unraveling the intricate relationships between climate and biogeochemical cycles. His leadership roles in coordinating European projects, including CARBOOCEAN and CARBOCHANGE, demonstrate his commitment to advancing our understanding of climate dynamics.

Gruppebilde av forskere fra CARBOCHANGE fra 2019.

Contributions to Climate Science

Dr. Heinze's extensive research portfolio delves into critical areas such as feedback mechanisms between climate and biogeochemical cycles, the simulation of marine sedimentary paleo-climate archives, and the quantification of global carbon and silicon cycles.

In the course of his illustrious career, Professor Christoph Heinze has played a pivotal role in securing a substantial amount of EU funding for the University of Bergen (UiB). His three major projects have collectively received approximately 70 million Norwegian kroner in funding, underscoring his adeptness in navigating the competitive landscape of external financing.

Notably, Dr. Heinze has significantly contributed to the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) as a lead author for the Fourth Assessment Report (AR4) and as a review editor for the Fifth Assessment Report (AR5).

Retiring a Legacy

As a professor, mentor, scientist, colleague and to many also a dear friend, Dr. Heinze continues to inspire and shape the future of oceanography and climate science. His retirement from UiB and BCCR will leave a vacancy that cannot easily be replaced. We wish him all the best on his future endeavors.

 

Havsirkulasjon i et Arktis i endring

Havsirkulasjon i et Arktis i endring Anonymous (ikke bekreftet) man, 11/20/2023 - 13:42 Havsirkulasjon i et Arktis i endring Anaïs Bretones disputerer 22.11.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "The overturning circulation in a changing Arctic"

Under den siste istid har den storskala sirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC: Atlantic Meridional Overturning Circulation) vært knyttet til raske klimaendringer og arktisk sjøis. AMOC - dette store systemet av overflate- og dypstrømmer - bidrar til omfordeling av varme fra tropene til de høye nordlige breddegradene.

Med tanke på de pågående klimaendringene og rask tilbaketrekning av sjøis, er det avgjørende å forstå koblingene mellom havsirkulasjonen og arktisk sjøis.

I dag overvåkes sirkulasjonen i Atlanterhavet, spesielt over Golfstrømmen ved 26°N; men hva vet vi om den nordligste delen av havstrømmene når de nærmer seg kanten av sjøisen? I min avhandling vil jeg ta deg med til Arktis, til regionen der det varme atlantiske vannet møter det kalde arktiske klimaet, mister varmen sin og synker til havets dyp.

Personalia

Anais Bretones (f. 1994) er oppvokst i Lyon, Frankrike, og har en mastergrad i fysisk oseanografi fra Universitet i Vest-Bretagne i Brest. I 2017 påbegynte hun doktorgraden i klimadynamikk ved Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen, og har i denne perioden også vært tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

Veilederne under doktorgradsarbeidet har vært professor Kerim H. Nisancioglu og postdoktor Mari F. Jensen.

Følg Klimaninja på byvandring

Følg Klimaninja på byvandring gudrun man, 10/30/2023 - 13:11 Følg Klimaninja på byvandring På Bryggens museum eit halvt år framover, har KlimaNinja fått rolla som utstillingsguide. Utstillinga tar deg med på byvandring blant kunnskapsrike bergensarar frå 1200-talet og fram til i dag – fram til kontoret til Elin Darelius på Geofysisk institutt.

Historia om Klimaninja starta i 2016, då Petra Langebroek, forskar ved NORCE og Bjerknessenteret skulle på feltarbeid i ein månad på Grønlandsisen. For å fortelle heim til sine to små søner, lånte ho ein med seg ein liten Lego Ninjago-figur. Resultatet vart ei fortelling om livet som forskar på isen. Då hennar kollega professor Elin Darelius eit par år etter skulle på eit langt tokt til Antarktis, fekk ho også med seg den vesle Klimaninja. 

Elin Darelius og Lea Chiche
Besøk Elins kontor på Bryggens museum! Her er Elin Darelius med dotter si Lea Chiche. Foto: Gudrun Sylte

I dag har det blitt tre magasin med Klimaninja-fortellingar om forskning på Grønlandsisen, i djupet under isbremmane i Antarktis og i djupet av dei norske fjordane.

Det er denne Klimaninjaen Bryggens museum har tatt tak i og bygd vidare på i fortellinga om forskning i Bergen.

I utstillinga kan ein vandre fram gjennom tidene, frå den tidlege juristen Audun Hugleiksson, som skapte den første Landslova saman med kong Magnus lagabøte. Du kan møte Absalon Beyer og Erik Pontoppidan, og kikke på rektor Arentz’ historiske tabellar over nedbørsmålingar frå 1760-talet, Armauer Hansen og Christies oppretting av Bergen museum -  før ein får eit blikk inn i den moderne forskingas tid og professor Elin Darelius’ kontor i Geofysisk institutt.

Alt med følge historiske tablå bygd i lego av legokunstnaren Birgitte Jonsgard.

Birgitte Jonsgard
Birgitte Jonsgard sine private legoverk er ein del av utstillinga. Museet utfordrar også besøkande til å bygge verk som kan hende også får plass i monteret? Foto: Gudrun Sylte 

Utstillinga «Smarte bergensere?» er ein del av Bymuseet sitt 150-årsjubileum for Armauer Hansen og oppdaginga av leprabasillen.  Utstillinga står til 10. mars 2024. 

Et skritt fremover for bedre forståelse av klimavarsling

Et skritt fremover for bedre forståelse av klimavarsling Anonymous (ikke bekreftet) tir, 10/31/2023 - 09:06 Et skritt fremover for bedre forståelse av klimavarsling Leilane Gonçalves dos Passos disputerer 3.11.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Arctic-Atlantic Climate Variability and Predictability in Observations and in a Dynamical Prediction System".

I noen områder i verden er det nå mulig å varsle klimaendringer opp til ti år på forhånd.

Det er for eksempel mulig å varsle hvorvidt vi forventer at de neste årene skal bli spesielt varme og nedbørsrike. Slik informasjon om nedbørsmengder og temperatur er for viktig flere næringer og beslutningstakere, inkludert fiskerinæringen, kraftselskap og jordbruksnæringen.

Subpolare strøk i Nord-Atlanteren er et av de områdene som peker seg ut med høyest forutsigbarhet eller prediktabilitet. Dette området har også en betydelig påvirkning på klimaet over Vest-Europa.

Passos har brukt den norske klimavarslingsmodellen og observasjoner for å undersøke tre ulike aspekter: hvordan ulike metoder for dataassimilering (hvordan observasjoner blir tatt opp i en modell) påvirker prediksjonsevnen i Nord-Atlanteren og Arktis regionen, forholdet mellom forskjellige fysiske mekanismer som gir prediktabilitet på lengre tidsskala (fra tiår til tiår), samt hvordan dataassimilering i havet forbedrer varsling av klimaet i Europa.

Funnene i doktorgradsoppgaven bygger opp under utviklingen av dynamiske varslingssystemer og bidrar til å gjøre dem operasjonelle i nær framtid.

Personalia

Leilane Passos (f. 1985) er født og oppvokst i Vitória, Brazil, og har en mastergrad i i Fysisk Oseanografi fra Universitetet i São Paulo.

I 2019 påbegynte hun doktorgraden i klimadynamikk ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen, og har i denne perioden også vært tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Veilederne under doktorgradsarbeidet har vært Helene R. Langehaug (NERSC), Marius Årthun (UiB), og Tor Eldvik (UiB).

Synergy grant: Får 12,5 millioner euro til å forske på et isfritt Arktis

Synergy grant: Får 12,5 millioner euro til å forske på et isfritt Arktis gudrun tor, 10/26/2023 - 12:00 Synergy Grant: Får 12,5 millioner euro til å forske på et isfritt Arktis Hva vil et isfritt Arktis bety for samfunnet vårt? Forskingsprosjektet «i2B- Into the Blue» har får 12,5 millioner Euro fordelt på seks år, for å undersøke hva et isfritt Arktis betyr for kloden vår.

Jochen Knies ved Norges arktiske universitet UiT, Stijn De Schepper ved NORCE og Bjerknessenteret, og Gerrit Lohmann fra Alfred Wegener Institut og Universitetet i Bremen, er de tre lederne i prosjektet i2B- Into the Blue, som nå har fått svært høythengende midler fra Det europeiske forskningsrådet ERC.

Verden står midt i en global oppvarming, med et smeltende Arktis. Hva det vil bety for miljøet i Arktis og resten av verden at man går fra et hvitt til et blått Arktis, er noe man i forskermiljøene lenge har vært opptatt av. Med prosjektet i2B – Into the Blue, skal det internasjonale forskerteamet samle ekspertise og krefter for å kunne svare på dette spørsmålet.

Prosjektet blir finansert som et såkalt Synergy Grant, som er en bevilgning gitt for å krysse ekspertise med mål om å finne nye svar. Bevilgningen er krevende å oppnå, og torsdag feires det i forskningsmiljøene Tromsø, Bergen og Bremerhaven.

Det hvite, kalde Arktis har i tidligere varmeperioder på jorden vært blått og isfritt. Hva er forskjellene fra da til utviklingen i dag, og hvordan vil miljøet i Arktis utvikle seg i vår nære framtid? Dette er spørsmålene det internasjonale forskerteamet vil ta utgangspunkt i.

– Om vi skal forstå hvordan global oppvarming påvirker Akrits, trenger vi helt fundamental forskning på hvorfor, hvordan og hva et isfritt Arktis vil bety. I dette prosjektet får vi muligheten til å gjøre nettopp dette. Vi vil dra inn i Arktis på ekspedisjoner, der vi vil benytte innovative verktøy for å utvide kunnskapen om Arktis, og ikke minst bygge et internasjonalt forskningsmiljø med kunnskap om et varmt Arktis, sier Stijn De Schepper. 

Petra Langebroek og Stijn De schepper
Petra Langebroek og Stijn De Shcepper er begge forskere ved NORCE og Bjerknessenteret. De har begge en sentral rolle i det nye prosjektet i2B - Into the Blue. Foto: Finn De Schepper

Sammen med de tre forskningslederne Knies, De Schepper og Lohmann, skal nestlederne Petra Langebroek (NORCE og Bjerknessenteret), Juliane Müller (AWI) og Monica Winsborrow (UiT) lede et internasjonalt team av forskere, som samler ekspertise på fortidsklima, marin geologi og klima- og miljøforskning.

Stijn De Schepper ved NORCE og Bjerknessenteret har over lang tid bygget opp en helt spesiell metode for å undersøke fortidens klima. Ved bruk av DNA fra fossiler i gjemt dypt i sedimenten på havbunnen, er det mulig å undersøke forholdene i havet langt tilbake i tid.

Overraskende årsak til flom på Østlandet

Overraskende årsak til flom på Østlandet thea.svensson@uib.no tir, 09/05/2023 - 08:51 Overraskende årsak til flom på Østlandet I august i år herjet det flere store stormer på deler av Øst- og Innlandet i Norge, som skapte flom og ødeleggelser flere steder. En av grunnene til at ødeleggelsene ble så store var at disse stormene var svært uvanlige og infrastrukturen ikke var bygget for å håndtere så store vannmengder.

I tillegg ble jorden mettet med vann etter første stormen og vannet ble da ikke absorbert av jorden de følgende stormene, noe som bidro til enda mer ødeleggelse.

Professor i Meteorologi Harald Sodemann ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning har undersøkt nærmere på hvor og hvordan ekstremværet oppstod og utviklet seg. Analyse av lavtrykk og vannmengde i luften viser en overraskende årsak til flom på Østlandet.

Påvirkning fra landfordampning

For at det skal regne mye må det først være mye vanndamp i luften. I tillegg til fordampning fra hav er fordampning fra land en viktig kilde til fuktighet i luften. Planter trekker til seg vann via røttene, og slipper det ut igjen via bladene gjennom en prosess som heter transpirasjon.

I Norge kommer stormer med store vannmasser som oftest fra havet. Men om sommeren er vegetasjon, altså skog og mark, svært virksom i å få vannet ut av bakken og inn i atmosfæren, spesielt når det er varmt. Dette påvirker også stormene.

Ekstremvær fra øst

Regnbyger og flom på Østlandet skyldes vanligvis snøsmelting eller lokale styrtregn om sommeren. Under «Hans» kom derimot nedbøren fra Øst-Europa, og ble i stor grad påvirket av vanndamp fra land.

Illustrasjon som viser oversikt over hele den totale vannkilden under stormen Hans fra 07.08.2023 til 09.08.2023
Figur: Harald Sodemann, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Figuren over viser en oversikt over den totale vannkilden under hele «Hans».

 

Deler av lavtrykket er som et transportbånd, som frakter store vannmasser gjennom atmosfæren. Disse transportbåndene omtales som atmosfæriske elver.

 

Atmosfæriske elver frakter vanligvis store vannmengder fra Nord-Atlanteren gjennom luften, men under «Hans» var det altså en atmosfærisk elv som kom østfra. Dette er ganske overraskende, og er en ny vri i årsakene til flom på Østlandet.

Lavtrykk mot strømmen

Vanligvis går lavtrykk med vestaværet forholdsvis fort videre mot Sverige og Finland. Under «Hans» var det mye nedbør i strekk, noe som delvis skyldtes at lavtrykket gikk ‘mot strømmen’ i sakte fart vestover fra øst, mot det vanlige vestaværet.

Videoen over viser hvordan lavtrykket (de blå linjene) fanger opp hvor mye vanndamp som er i luften. 

Animasjonen viser perioden 03.08.2023 til 09.08.2023. Stormen «Hans» varte fra 07.08.2023 til 09.08.2023.

Vanndamp fra Europa

I perioden rundt «Hans» var det særlig mye fukt i luften over Sørøst-Europa. Sammen med en del mindre værsystemer over Middelhavet og Storbritannia la forholdene til rette for at «Hans» kunne få fatt i store mengder vanndamp fra Europa.

Vanndampen ble fraktet i cirka 3 døgn og over 1000 km fra Poland, Ukraina, Belarus og rundt Svartehavet. Analysene viser at til dels  80 % av regnet opprinnelig kom fra landfordampning.

Animasjonen over viser transport av vanndamp i perioden 03.08.2023 til 09.08.2023. De fleste vannmassene kommer fra vest, men under «Hans» er det store vannmasser som reiser vestover fra øst.

Gjenbruk av vann

Under «Hans» reiste vannet et stykke, regnet ut, fordampet igjen og så fortsatte reisen, det ble altså gjenbrukt flere ganger før det nådde Norge.

Animasjonen over viser vannkilde til enhver tidspunkt i perioden 03.08.2023 til 09.08.2023. Stormen «Hans» varte fra 07.08.2023 til 09.08.2023.

Må undersøkes nærmere

Det kan være mange uventede ting som skjer når klima er i endring. I en varmere verden vil det være mer vanndamp i luften, som kan øke sjansen for at det kan komme flere stormer fra uventede steder framover.

Så langt viser resultatene ingen direkte lenke til de varme havtemperaturene i Nord-Atlanteren og hetebølger over Europa. Det må undersøkes videre om dette kan har gjort sjansen større for ekstremvær som «Hans».

Generelt er vanndamp er et viktig midlertidig lagringssted for energi som bidrar til å gjøre forskjellene større. Derfor understreker Sodemann viktigheten for at den type koblinger i klimasystemet blir undersøkt nærmere.

__________________

Kilde: Harald Sodemann, prof. Geofysisk institutt, Bjerknessenteret for klimaforskning.

 

Ny doktorgrad: Havets veier for utslipp av karbon og oksygen

Ny doktorgrad: Havets veier for utslipp av karbon og oksygen Anonymous (ikke bekreftet) tir, 08/22/2023 - 14:11 Ny doktorgrad: Havets veier for utslipp av karbon og oksygen Xabier Dávila Rodríguez disputerer 25.8.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Ocean Breath: Origin, Transport and Fate of Anthropogenic Carbon and Oxygen in the Ocean".

Havsirkulasjonen styrer fordelingen av havets ulike biogeokjemiske egenskaper, spesielt antropogent karbon og oksygen. Havet spiller en avgjørende rolle i klimasystemet, og har absorbert 90% av den ekstra varmen som stammer fra våre karbondioksidutslipp og omtrent 25% av selve utslippene.

Dette har imidlertid en pris – havet mister pusten sin.

Transporten av vann fra overflaten til det indre av havet, som tar med seg karbon fra atmosfæren og tilfører oksygen til havet, blir stadig svakere ettersom havet varmes opp.

Ved å bruke en omvendt sirkulasjonsmodell har Davila arbeidet med å fastslå opprinnelsen, transporten og skjebnen til antropogent karbon og oksygen i havet. Avhandlingen kvantifiserer hvordan områder på høye breddegrader binder karbon på århundreskala og tilfører oksygenfattig vann til åpne områder i havet med oksygenminimum.

Disse resultatene gir innsikt i hvordan fremtidige sirkulasjonsendringer kan påvirke opptaket av karbon og oksygen.

Personalia

Xabier Davila (f. 1994) er født og oppvokst i Bilbao, Spania, og har en mastergrad i Marine Environment and Resources fra Universitet i Basque Country, Uni. i Southampton og Uni. i Liege.

I 2019 påbegynte han doktorgraden i oseanografi ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen, og har i denne perioden også vært tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Veilederne under doktorgradsarbeidet har vært Are Olse (UiB), Siv Lauvset (NORCE), Jake Gebbie (WHOI), og Elaine McDonagh (NORCE)

Dialogmøte om hav og klima mellom KLD og aktører i Bergen

Dialogmøte om hav og klima mellom KLD og aktører i Bergen anja.tucker@uib.no ons, 08/09/2023 - 08:47 Dialogmøte om hav og klima mellom KLD og aktører i Bergen Bjerknessenteret inviterer til dialogmøte den 23. august fra kl. 15:30 - 17:30 i universitetsaulaen. Programmet inkluderer innlegg fra Bergen rederiforening, Bergen Offshore Wind, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og avsluttes med en panelsamtale mellom aktørene og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Dialogmøte om hav og klima mellom KLD og aktører i Bergen onsdag 23.august kl 1530-1730 i Aulaen

Meld deg på her    

Fra kl. 14:45 Kaffe med tilbehør i peisestuen i Café Christie
15:30 - 15:40 Velkommen til dialogmøte ved Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret
15:40 - 15:45 Hvilke forventninger har Klima og miljødepartementet til møtet, ved klima- og miljøminister Espen Barth-Eide
15:45 - 15:55  Havets betydning for klima ved direktør ved Bjerknessenteret, Kikki Kleiven
15:55 - 16:05 Maritim nærings forventninger til regjeringens nye havmelding ved leder Trygve Nøkleby, Bergen Rederiforening
16:05 - 16:15 Hva skal til for at Regjeringens ambisjoner om havvind skal kunne realiseres? Ved Dr. Ignacio Herrera Anchustegui, Bergen Offshore Wind 
16:15 - 16:25 Bærekraftig mineralutvinning på havbunnen, er det mulig? Ved CEO Dr. Anette Borch Mathisen Tvedt, ADEPTH Minerals 
16:25 - 16:35  Klima i endring og marine økosystemer, ved forskningssjef Frode Vikebø, Havforskningsinstituttet
16:35 - 16:45  Helhetlig fiskeriforvaltning i opprørt hav ved fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen
16:45 - 17:15 Panelsamtale mellom aktørene og Espen Barth-Eide ledet av preses i Det norske Videnskaps-Akademi professor Lise Øvreås, UiB