Sesongen for tropiske orkaner i Nord-Atlanteren er alt i gang. Den siste uken har Beryl feid over Windwardøyene, Jamaica og Yucatán-halvøya, nå er den i ferd å treffe land for fjerde gang, i Texas. I dag er den i kategori 1, den minst sterke orkankategorien, men Beryl har allerede skrevet seg inn i historiebøkene ved å være den stormen som nådde kategori 5-styrke tidligst i sesongen. Såpass sterke stormer oppstår langt fra hvert år, og så langt nesten aldri før midten av august. Godt over halvparten av disse stormene har gjennom historien oppstått i september.
Grunnen til at de kraftigste stormene bare pleier å oppstå i en så avgrenset tidsperiode ligger i energikilden til de tropiske stormene: vanndamp, i vanvittig store mengder. For å få fordampet nok vann til å drive slike stormer må overflaten både være veldig fuktig og veldig varm; kort sagt det må være et tropisk hav. Rundt Atlanterhavet er det bare et belte i subtropene, Det karibiske hav, og Mexicogolfen som blir varmt nok til å kunne avle tropiske orkaner. Vannet i disse havområdene er varmest rundt september, og dermed er potensialet for en kategori-5-orkan størst da.
I motsetning til de stormene vi er vant med i Norge, er denne energikilden ganske forutsigbar fordi temperaturen i disse havstrøkene forandrer seg sakte. Derfor er det mulig å spå til en viss grad hvor aktiv en tropisk orkansesong kommer til å være.
Utsiktene for 2024-sesongen er dessverre ganske mørk: Disse havområdene har vært mye varmere enn vanlig i flere måneder allerede. Det forklarer hvorfor en så sterk storm kunne oppstå så tidlig i sesongen. Men det betyr også at vi må regne med at Beryl ikke blir den siste kategori-5-orkanen i år.
Tropiske stormer og orkaner i Nord-Atlanteren og Mexicogolfen kalles hurricanes på engelsk, huracan på spansk og ouragan på fransk. Egennavnene de får, veksler mellom disse språkene.
Les mer om tropiske orkaner her.