Avgjørende med godt byklima

Byer skiller seg fra områdene rundt både gjennom hvordan de påvirkes av klimaendring og i mulighetene for å tilpasse seg endringer og redusere utslipp.

– Vi må vise at handling er mulig og skissere løsninger som er gjennomførbare, sier Stefan Sobolowski. 

Sobolowski, forskningsleder ved Bjerknessenteret og professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, er en av 87 hovedforfattere av FNs klimapanels kommende spesialrapport om klimaendringer og byer.

Denne uken er alle forfatterne samlet i Oslo for å arbeide med rapporten, som skal lanseres i 2027. Rapporten skal svare på hvordan byer kan redusere sine klimagassutslipp og samtidig forberede seg på å håndtere de klimaendringene som uansett vil komme.

Samtidig som det er vesentlig å finne ut hva som hindrer handling, mener Stefan Sobolowski man må unngå å fokusere utelukkende på de verst tenkelige utfall. 

– Det er viktig å vise frem bestefallsscenarioene, slik at vi ser at hvis vi handler, er dette det mulige resultatet, sier klimaforskeren.

Byer er ikke like

Flertallet av verdens befolkning bor i byer, store eller små. Mens mange byer vokser, finnes det også dem som blir mindre. At byer får flere innbyggere, betyr heller ikke at de vokser på samme måte.

– Urbanisering kan innebære uformelle nabolag bygget av grove planker eller massive skyskrapere, sier Stefan Sobolowski.

I arbeidet med rapporten analyserer forskerne trender, ikke bare i klimaet, men i urbaniseringen – i hvor endringer forekommer, hva de innebærer og hvordan de skjer. 

Byene ville utvikle seg også uten forandringer i klimaet, og effekten av klimaendringer havner under eller på toppen av andre endringer.

Oslo har gått foran 

Som første by i verden innførte Oslo kommune i 2016 et klimabudsjett som gir oversikt over utslippskilder og hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere utslipp. Også tiårsjubileet for dette budsjettet feires denne uken. 

Siden 2009 har Oslo redusert utslippene med minst tretti prosent, og klimabudsjettet er blitt et viktig styringsverktøy.

Byer som London, New York og Mumbai har innført klimabudsjett etter Oslos modell, og i fjor vedtok verdens ledende klimanettverk for storbyer, C40, at alle deres 94 medlemsbyer skal ha slike budsjett. 

Utslippsreduksjonene i Oslo har blant annet vært knyttet til overgangen fra bensin- og dieselbiler til elektriske biler og til krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

Både store og små tiltak hjelper

Utslipp i byer kan også styres gjennom arealbruk og naturforvaltning. Stefan Sobolowski nevner Mindemyren i Bergen som et eksempel på betydningen av byplanlegging. På Mindemyren har offentlig transport samt systemer for overvannshåndtering og planer for grønn infrastruktur vært på plass før området bygges ut.

I Mumbai, som vedtok sitt første klimabudsjett i 2024, har det blant annet vært fokusert på grønne nabolag og naturbaserte løsninger. Land er tilbakeført, og en håndbok er utarbeidet for å fremme alt fra balkongplanter til utvikling av store parker. 

Mumbais mål er nullutslipp innen 2050. Planen for å oppnå dette inkluderer også å forberede byen og dens innbyggere på økt klimarisiko, som flommer, hetebølger, ras og luftforurensning.

Søker løsninger alle kan dra nytte av

– Det er viktig at vi også diskuterer finansiering, sier Stefan Sobolowski.

Han advarer mot løsninger der rike regioner, som bærer det største ansvaret for utslipp historisk sett, vil være dem som lettest kan redusere utslipp og raskest nå målene sine. Han sammenligner løsningene rapporten skal frembringe, med en restaurantmeny.

– Det bør ikke være så dyrt at noen sier, dette har vi ikke råd til, vi går for barnemenyen.

Målet er at rapporten skal frembringe løsninger som er realistiske, overførbare og tilgjengelige for alle.

– Det finnes et potensial, sier Stefan Sobolowski. – Hvis vi ikke viser det frem, vil ikke folk se at de har mulighet til å handle.