Bjerknesåret 2025

Mye har hendt her på Bjerknessenteret i 2025. Vi har fått ny leder og nestleder for Klimafare, Stijn De Schepper og Mari Fjalstad Jensen. Flere Bjerkensianere tok også på seg viktige verv og stillinger. Blant annet ble Lars Henrik Smedsrud ny marin dekan Universitetet i Bergen og Lise Øvreås ble ny president for EASAC (European Academies’ Science Advisory Council). Ikke minst ble forskningsleder Stefan Sobolowski valgt som hovedforfatter for klimapanelets spesialrapport om byer og Rebekka Frøystad tok hjem seieren under Forsker Grand Prix i Bergen.  

I tillegg feiret vi 25 års jubileum og mange både innenfor og utenfor Bjerknessenteret samlet seg på en felles dag i mars på arrangementet «Regn med oss», som fant sted på Grand selskapslokaler på Ole Bullsplass. 

25 år med fremragende forskning 

I 2025 var det 25 år siden Bjerknessenteret ble etablert, og har i tiden siden vokst til å bli et av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssentre. I år 2000 ble Bjerknessenteret tildelt statusen "Senter for fremragende forskning" (SFF) av Norges forskningsråd, og i 2012 ble senteret evaluert med karakteren "usedvanlig gode" av en internasjonal komité. I dag er Bjerknessenteret et stort tverrfaglig forskningssenter med 300 forskere fra 40 land, fordelt over våre fire samarbeidspartnere NORCE, Nansensenteret, Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet.  

Polhavet 2050 

I 2025 innvilget regjeringen én milliard kroner over ti år til forskningsprogrammet Polhavet 2050. Dette er et stort, tiårig forskningsprosjekt som skal vare fra 2026–2036, og vil involvere hele bredden av relevante forskningsmiljøer og samle polarforskere fra 18 norske universiteter og institutter. Alle de fire forskningspartnerne i Bjerknessenteret, med Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, NORCE og UiB er deltakere.   

Programmet vil dekke fagfelt fra de dypeste havbunner til øvre atmosfære. I hele tiårsperioden vil Polhavet 2050 sikre langsiktig og aktiv tilstedeværelse i arktiske havområder fra et stort antall norske institusjoner. 

På Bjerknessenteret er vi spesielt stolte over to av våre forskningsledere, Are Olsen og Marius Årthun, som har ledet utarbeidelsen og forskningsplanen som ligger til grunn for prosjektet. 

– Å forstå Arktis er avgjørende for et trygt Norge. Norge er NATOs øyne og ører i nord, og mange land ønsker å samarbeide med oss om forskningen som skjer der. Det er store endringer på gang i Arktis. Det gjelder alt fra klima, hav og natur, til forsvar- og sikkerhet. Derfor er det viktig at Norge fortsetter å være i front når det kommer til arktisk forskning, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under lanseringen.  

Fjell i bevegelse 

Den 28. mai 2025 var det et enormt skred i landsbyen Blatten i Sveits, som ble begravd under flere tonn med jord, is og vann. Takket være tidlig varsling ble alle innbyggerne evakuert og selv om mange mistet hjemmene sine, var det ingen liv som gikk tapt i raset. Det var en viktig påminnelse på hvor avgjørende det er å overvåke bevegelser i fjell.  

Fjell over hele verden er i endring, også her i Norge. For å kartlegge samspillet mellom fjell og klima åpnet det et nytt fjellsenter i mai, ledet av Jostein Bakke ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. 

Senterets internasjonale navn blir Scandinavian Centre for Mountains in Transition (SMT). Trond Mohn forskningsstiftelse støtter satsingen med 20 millioner kroner over fire år, og UiB yter tilsvarende beløp. 

Det globale karbonbudsjettet 

I november ble Det globale karbonbudsjettet publisert under klimatoppmøtet i Brasil. Karbonbudsjettet for 2025 var estimert til et globalt CO₂-utslipp på 38,1 milliarder tonn. Flere forskere fra Universitetet i Bergen, NORCE og Bjerknessenteret leverte store mengder data om tilstanden i verdenshavene, både gjennom observasjoner og modeller. De nye estimatene viser at havet har tatt opp 29 % av de totale utslippene det siste tiåret, sammenlignet med 26 % i tidligere budsjett. 

En av forskerne som arbeidet med havopptaket var Abdir Omar ved NORCE og Bjerknessenteret. 

- Det gjeldende karbonbudsjettet inkluderer nye CO₂-data som korrigerte temperaturen i det øverste havlaget (der gassutvekslingen skjer), istedenfor den tradisjonelt brukte, og litt varmere, bulktemperaturen lenger nede, fortalte Omar i en artikkel fra november. 

Fra Naturpanel til Klimapanel 

Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for biovitenskap ved UiB og Bjerknessenteret, har bidratt til FNs Naturpanel sin forrige rapport og ble i 2025 utpekt som koordinerende forfatter for den kommende hovedrapporten fra FNs Klimapanel. Rapporten er den sjuende i rekken, omfatter og sammenstiller klimaforskning fra alle verdens land – resultatet og en ferdig rapport får vi først om et par år.  

– Det er jo en stor ære, men jeg kjenner også på ærefrykt. Vi skal sammenfatte kunnskap om et enormt fagområde i svært rask utvikling. En ting som kjennetegner naturen er at den er svært variabel, og klimaendringenes effekter varierer også mellom arter, naturtyper og regioner. Vi skal sammenfatte alt dette, og det skal gjøres på en måte som gjør at resultatet er forståelig og nyttig for beslutningstakerne, sier Vandvik i en artikkel publisert tidligere i år.  

Mer en 600 eksperter fra 111 land deltar i å skrive rapporten hvor Vandvik er en av hovedforfatterne. De vitenskapelige utredningene fra FNs klimapanel utgjør fundamentet for de globale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon. Den sjuende hovedrapport er ventet i 2028 og/eller 2029. 

Et usikkert klimalandskap  

Klimaet er i stadig endring, og det samme er vår evne til å observere, forske og forstå endringene både nå og i fremtiden. På andre siden av Atlanterhavet har klimaforskningen møtt store utfordringer, og forskningsinstitusjoner som har lagt grunnlaget for mye av den moderne klimaforskningen er truet. Blant annet besluttet Trump-regjeringen nylig at USAs nasjonale senter for atmosfære-forskning (NCAR) vil bli lagt ned. 

Dette skjer i en tid hvor det ble målt det høyeste nivået av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren siden målingene startet i 1958. I en artikkel publisert den 16.mai rapporterte Bjerknessenteret at målestasjonen Mauna Loa, Hawaii, viste over 430 ppm siden begynnelsen av mai 2025. På 67 år har altså CO₂-nivået på kloden steget med 117 ppm. 

– Jeg er født i 1969, inn i en 324 ppm verden, og i fjor, i 2024 målte man for første gang 424 ppm på Manua Loa. 100 ppm på 55 år! Det er helt ute av naturlig skala og variabilitet. Det er et skremmende jubileum.  Hver måned justerer jeg CO₂-figuren i lysarkene mine.  Endringene og stigningen skjer raskere og raskere, forteller Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning i artikkelen. 

Nye doktorgrader 

i 2025 fullførte 12 Bjerkensianere doktorgradsarbeidet sitt. En doktorgrad er slutten på en lang og krevende reise i akademia, og vi gir mange gratulasjoner og lykkeønskninger til alle sammen. 

Januar 

Ashbin Jaison: "StormRisk: Linking Norwegian windstorms and damage, future risk and the feasibility of impact based forecasting". 

Anna Marie Strehl: "Long-term changes in stratification and convection in the Nordic Seas". 

Februar 

Omar El Guernaoui: "Scaling non-stationary turbulence during the afternoon and evening transition of the convective boundary layer". 

April  

Andrew Walter Seidl: "Profiling the stable isotope signature of water vapour from kinetic fractionation in Arctic conditions". 

Marine Røysted Solås: "Vertical distribution of mesopelagic organisms under changing oxygen conditions: Insights from western Norwegian fjords". 

Mai 

Inès Ollivier: "Impact of Surface Processes on the Antarctic Water Isotope Climate Signal". 

Oktober 

Daniel Gunning: «Modelling the Pleistocene Climate Cycles: Assessing the Roles of Precession and Obliquity» 

Waynee Wong: "Sea ice in the Nordic Seas during Dansgaard-Oeschger events". 

November 

Mathias Venning: "Enacting a Global Vision for Climate Services" 

Desember  

Charlotte Rahlves: "Improving Greenland ice sheet projections across timescales". Johannes Hardeng: «Floods and avalanches in a changing climate: Reconstructing frequency and seasonality from lacustrine records in southern Norway» 

Johannes Hardeng: "Floods and avalanches in a changing climate". 

Karl Guy Romeo Purcell: "Reconstructions of southern South Africa hydroclimate during the last glacial cycle, and potential linkages to human behavioural development 

Prosjekter 2025 

Forskere tilknyttet Bjerknessenteret tok del i flere prosjekter som startet i 2025. Her er en oversikt over noen utvalgte: 

TRICUSO: Ledet av Richard Sanders (NORCE og Bjerknessenteret). Målet med prosjektet er å skaffe nye CO₂-data i Sørishavet, som er en viktig, men lite kartlagt karbonsluk. Ved bruk av nye observasjonsplattformer, som seilbåter som brukes i ulike race og autonome farkoster. Prosjektet er finansiert av EU. 

TipESM - Exploring tippping points in the Earth System with ESMs: Selv om prosjektet startet i 2024 tar vi det med likevel da det kom godt i gang i år. TipESM er et stort EU prosjekt hvor Friederike Fröb (Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret) har en viktig rolle. Målet med prosjektet er å se på ulike vippepunkter. 

NAVIGATE - Navigating the uncharted territory of the Anthropocene climate: Prosjektet er ledet av Jerry Tjiputra (NORCE, Bjerknessenteret). Målet er å se på hvordan ulike ‘Climate intervention’ tiltak kan (eller kan ikke) bidra til at vi oppfyller målene i Parisavtalen. 

BioGeoSea - Enhancing Biogeochemical Essential Ocean Variables for European and Global Assessments: Et nytt prosjekt i 2025, finansiert av EU og kordineres av GEOMAR. Jöran März (Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret) er med på prosjektet og skal studere transparent exopolymer particles (TEP), som er litt klisne sukkerlignende molekyler som spiller en viktig rolle for transport av karbon fra overflate til dyphavet (en prosess som er viktig for å regulere hvor mye CO2 havet tar opp. 

SeaClim - European SEAs CLIMate impact prediction through regional models: Et nytt prosjekt i 2025, finansiert av EU. Målet er å komme med bedre prediksjoner for kystnære farvann på både fysiske og biogeokjemiske forhold. Dette skal også bidra til Digital Twin of the oceans. Filippa Fransner  (UiB og Bjerknessenteret) og Annette Samuelsen (Nansensenteret og Bjerknessenteret) er med på prosjektet. 

Publikasjoner 

Samlet publiserer forskere tilknyttet Bjerknessenteret flere hundre publikasjoner hvert eneste år. Her er en oversikt over noen utvalgte, den fulle liste over publikasjoner finner du på Bjerknessenteret sine nettsider. 

Marine ecosystem role in setting up preindustrial and future climate 

Tjiputra, J. F., Couespel, D., & Sanders, R. (2025). Marine ecosystem role in setting up preindustrial and future climate. Nature Communications, 16(1), 1–8. https://doi.org/10.1038/s41467-025-57371-y                           

Mapping the safe operating space of marine ecosystems under contrasting emission pathways 

Bourgeois, T., Tran, G. T., Jeltsch-Thömmes, A., Schwinger, J., Fröb, F., Frölicher, T. L., Blenckner, T., Torres, O., Negrel, J., Keller, D. P., Oschlies, A., Bopp, L., and Joos, F.: Mapping the safe operating space of marine ecosystems under contrasting emission pathways, Biogeosciences, 22, 5435–5462, https://doi.org/10.5194/bg-22-5435-2025, 2025.  

Warming and freshening coastal waters impact harmful algal bloom frequency in high latitudes  

Silva, E., Counillon, F., Brajard, J. et al. Warming and freshening coastal waters impact harmful algal bloom frequency in high latitudes. Commun Earth Environ 6, 445 (2025). https://doi.org/10.1038/s43247-025-02421-y 

Effects of Warming, Nitrogen and Grazing on Plant Functional Traits Differ Between Alpine and Sub-Alpine Grasslands 

Halbritter, A. H., J. Atkinson, C. Maré, et al. 2025. “ Effects of Warming, Nitrogen and Grazing on Plant Functional Traits Differ Between Alpine and Sub-Alpine Grasslands.” Journal of Vegetation Science 36, no. 5: e70061. https://doi.org/10.1111/jvs.70061.