Fra Naturpanelet til Klimapanelet: – Kjenner på ærefrykt

– Det er jo en stor ære, men jeg kjenner også på ærefrykt. Vi skal sammenfatte kunnskap om et enormt fagområde i svært rask utvikling. En ting som kjennetegner naturen er at den er svært variabel, og klimaendringenes effekter varierer også mellom arter, naturtyper og regioner. Vi skal sammenfatte alt dette, og det skal gjøres på en måte som gjør at resultatet er forståelig og nyttig for beslutningstakerne, sier Vandvik, professor ved Institutt for biovitenskap ved UiB, og Bjerknessenteret. 

Sammen med Denis J. Sonwa fra World Resources Institute i Den demokratiske republikken Kongo har Vandvik ansvar for kapittelet som handler om effekter av klimaendringer på biologisk mangfold, økosystemer og økosystemtjenester på land og i ferskvann.  

Trenger naturen på laget 

Å jobbe med viktige rapporter er ikke noe nytt for Vandvik. Hun har tidligere jobbet med to rapporter for Naturpanalet. Nå ser professoren frem til arbeidet i Klimapanelet og få oppleve hvordan prosessen skiller seg fra Naturpanelet. 

– Noe som virkelig har kommet frem i de siste rapportene fra Klimapanelet er hvor utrolig viktig naturen er for økosystemene. Vi klarer ikke å bremse klimaendringene uten naturen på laget, derfor blir det stadig viktigere å forstå hva som skjer med naturen når klimaet endrer seg. Det er en svær, men kjempeviktig jobb, sier Vandvik.  

Trangt nåløye 

Vandvik peker på at det er sterk vitenskapelig støtte for å kunne si at naturen på jorda og i Norge er under stadig økende press, og at vi har stadig bedre kunnskap om naturtapet og konsekvenser for naturen selv og for oss.   

– Et stort flertall av befolkningen erkjenner dette. Allikevel er det en utbredt oppfatning, ikke minst i toneangivende politiske miljøer, at akkurat her i Norge har vi så mye natur å ta av, og at nedbyggingen og forringelse av natur derfor kan fortsette som før. Det burde vært nok å peke på utviklingen i, for eksempel, økosystemene i Oslofjorden, villaksen, villreinen, sjøfuglene, og norsk naturs evne til å ta opp og lagre karbon for å slå hull i denne oppfatningen.  

Arbeidet med den sjuende tilstandsrapporten fra FNs klimapanel kan nå starte for fullt etter at hovedforfatterne er valgt ut. Til arbeidet med hele rapporten var totalt 8771 klimaeksperter nominert, og av disse ble 664 utvalgt. Den ferdige rapporten skal være klar mot slutten av 2029.  

Svarer på en bestilling 

Både Klima- og Naturpanelets rapporter utarbeides som svar på en bestilling. Det er medlemslandene i henholdsvis klimakonvensjonen og konvensjon for biologisk mangfold som utarbeider disse ‘scoping’ dokumentene. 

– Det handler om å svare på en bestilling, og når vi gjør det, så svarer vi på noe som verdenssamfunnet trenger. Det er veldig motiverende, og man føler at man er til nytte.  

Nå starter jobben med å gå gjennom relevant faglitteratur. Det første møtet mellom hovedforfatterne er planlagt i desember.  

– Å jobbe i skjæringspunktet mellom politikk og forskning er også en viktig del av formidlingsoppdraget vårt. Det er en forpliktelse vi forskere har, og jeg synes det er utrolig spennende å være med – fordi det har stor betydning, sier Vandvik. 

- Et privilegium 

Når rapporten er ferdig, skal hver arbeidsgruppe leverer et sammendrag for beslutningstakere. Sammendraget skal gjøre komplisert vitenskapelig informasjon tilgjengelig for et ikke-vitenskapelig publikum. 

Det er viktig at alle landene blir enige om det som står i sammendraget, fordi det også skal fungere som et felles grunnlag for videre klimaforhandlinger i FNs klimatoppmøter. 

Derfor blir sammendraget gjennomgått linje for linje av representanter fra FN-landene. Alle land kan foreslår endringer, men forskerne har vetorett, slik at eventuelle endringer i teksten ikke skal gi feil framstilling av forskningsresultatene. 

– Det er et fantastisk privilegium å få bidra til denne prosessen, der både forskere og landene spiller viktige roller og utfyller hverandre. Sluttresultatet er omforent og kvalitetssikret klimakunnskap. Landene kan være uenige om klimapolitikken, men de kan ikke krangle om kunnskapen som ligger til grunn.