Noel Keenlyside ved UiB, og Jerry F. Tjiputra og Jens Hesselbjerg Christensen ved NORCE representantar oss på den nye lista.

Å sprøyte partikler opp i atmosfæren ville bremse temperaturstigningen. Men for verdens økosystemer er det ikke noe fullgodt alternativ til andre klimatiltak. 

Variasjoner i havnivået i Nord-Europa påvirkes av vinden høyt over Atlanterhavet, viser en ny studie. I den vestlige delen av Nordsjøen har vindretningen mer å si enn hvor sterk vinden er.

I en ny studie publisert i Science blir den historiske utviklingen av skapninger i havets skumringssone knyttet til globale klimaendringer. Forskerne i studien har undersøkt hvordan livet i skyggesonen utviklet seg da Jordens klima ble sakte avkjølt over millioner av år.

Vippepunkter i havet som med stor sannsynlighet vil krysses, må samlet ses på som potensielle katastrofehendelser, understreker forskere i en ny artikkel i den høythengende forskningsjournalen PNAS.

Setter fokus på kjønnsbalanse i forskningen

Nele Meckler leter etter klimasvar i bittesmå vanndråper lukket inne i dryppsteiner i tropiske huler.  Det Europeiske forskningsrådet støtter henne med den høythengende stipendet ERC Consolidator Grant.

30 videoar om aktuelle klimatema.

Da isen etter forrige istid var begynt å smelte, snudde det plutselig og ble kaldere igjen. Jan Mangerud skriver om sin nye studie av kuldeperioden som kalles yngre dryas.

For 20 år siden snakket ytterst få om klima. Klimaforskere fantes knapt. Når Bjerknessenteret i år feirer 20-årsjubileum, er det med mer enn 200 naturforskere som alle utforsker klimaet.

Havet har fraktet mer varme inn i de nordlige havområdene etter 2001, viser en ny studie. Strømmen av vann inn i de nordiske hav er blitt både varmere og sterkere.

Da forrige istid tok slutt, smeltet breen som dekket Hardangerfjorden i stor fart – opptil 10 meter om dagen. Slutten av istiden her i Norge, ligner Grønland i dag.  

Brå klimaendringer under forrige istid ble utløst av et utbredt tap av sjøis i løpet av 250 år. En ny studie dokumenterer at årsaken til at endringene skjedde så fort, lå i havet.

Når havet sitter barnevakt, kan mye skje. Kristine Flacké Haualand tar oss med til lavtrykkenes fødestue. 

Golfstrømmen har du hørt om. Island–Færøy-jeten har du garantert aldri hørt om. Denne havstrømmen er nemlig ny på kartet.

Unormalt store mengder sjøis i drift sørover i byrjinga av 1300-tallet kan ha satt i gang den vesle istida, og viser eit nytt studie. Tilfeldige og spontane klimaendringar kan vere grunnen til at det kom så mykje is – som igjen sette i gang mange hundre år med kulde i Europa.

Store datamengder krever nye verktøy. For å finne ut hvor mye CO₂ Atlanterhavet vil ta opp i fremtiden, tar forskerne frem et gammelt. Arven etter munken Mendel.

I sedimenter fra kontinentalsokkelen utenfor Island har Margit Simon og kollegene hennes funnet menneskeskapt CO₂ fra 1950-tallet. Her skriver hun om den nyeste studien deres.

En ny gjennomgang av hvor mye isen på Grønland og Antarktis bidrar til økt havnivå, viser at smeltevann fra iskappene kan bidra med et globalt gjennomsnitt på rundt 38 cm ved slutten av dette århundret, dersom utslippene holder fram som nå.  

– Det nye ved denne undersøkelsen er at vi nå klarer å fange flere usikkerheter, sier Heiko Goelzer, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

Det er langt fra Arktis til Tibet. En ny studie viser hvordan variasjoner i sjøisdekket kan påvirke transporten av forurensning innover Tibetplatået.