I desember har vi en julekalender gående på vår Facebook-side og Youtube-kanal. Hver dag legger vi ut en video av en forsker som presenterer et aktuelt tema innen klimavitenskapen.
1. desember – Når havet gjør lavtrykk sterkere
Mellom de varme tropene og de iskalde polene er det store temperaturkontraster. Her forteller Kristine Flacké Haualand hvordan disse gir oss lavtrykk med regn og vind. Kristine er doktorgradsstipendiat ved Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret. Hun forsker på hvordan lavtrykkene utvikler seg ute i Nord-Atlanteren, der varme og fuktighet i havet kan gjøre at de viskes ut eller vokser til å bli sterkere.
Les mer om Kristine og hennes forskning her.
2. desember – Hva forteller fortiden om fremtiden?
Har Sahara en gang vært grønn? Hvor kaldt var det under siste istid?
Jordens klima har endret seg naturlig over mange millioner år. Spor etter endringene finner vi i naturens klimaarkiv, i sandkorn på havbunnen, i fossile skjell og planterester, i dryppsteiner, i treringer og i formasjoner i landskapet. Bli med Kikki Kleiven i dette foredraget, der hun viser deg hvordan geologen bak mikroskopet kan avsløre hvem som var ansvarlig for en klimagåte for 8200 år siden.
Her kan du lese mer om Kikki sin forskning.
3. desember – Å redusere risiko og utnytte muligheter
Hvert år gir World Economic Forum ut en rapport om det globale risikobildet. På topp som mest sannsynlig risiko i år, står ekstremvær og mislykket klimaomstilling.
Også i Norge er vi påvirket av ekstremvær. En måte vi kan gjøre oss mindre utsatt for ekstremvær, er om vi kan varsle vær lengre fram i tid. Forskningen rundt klimavarsling har hatt en stor utvikling de siste årene. Erik Kolstad leder det nye senteret Climate Futures som utvikler varsler fra ti dager til år fram i tid. Han gir et innblikk i hvordan vi jobber med dette.
4. desember – Cracks in the ice
What does a hammer on glass have to do with sea ice? The floating sea ice in the Arctic is like an isolating cover between the freezing cold air above, and the water below the ice. Every now and then, a crack appears in the ice. This is when things starts to happen!
Einar Örn Ólason with Nansen Environmental and Remote Sensing Center is an expert in modelling sea ice in the Arctic, and he pays some extra attention to the cracks.
Every day in December, the Bjerknes Centre for Climate Research posts a short talk. Want to know more on sea ice modelling? Listen to Einar Ólason discussing sea ice modelling with his colleague Stephen Outten, in our podcast series.
5. desember – Kystlyngheia og klimarobuste landskap
Naturen er et vanedyr. Den er ikke vant til plutselige endringer. Vigdis Vandvik har i mange år studert kystlyngheia. Da hun og kollegaene kom ut i felt i 2014, fikk de seg en overraskelse.
I dette foredraget tar Vandvik for seg kystlyngheia som et viktig karbonlager, og hvordan den er et klimatilpasset økosystem, som vi mennesker gjennom 6000 år har skjøttet gjennom jevnlig brenning av lyngheiene.
Les mer om klimaendringene sett gjennom plantene sine auger.
6. desember – Hvordan utforske polhavet i 2020
Når man utforsker Polhavet i dag, i 2020, er det fremdeles noen metoder som er like som de metodene Fridtjof Nansen brukte for hundre år siden.
Selv om vi vet mye om klimaet på jorden i dag, er Arktis fremdeles nokså ukjent. I sommer brukte Morven Muilwijk fire måneder på ekspedisjon til sjøisen i Arktis. Han forsker på havstrømmene under sjøisen i nord, men ute i isødet må forskerne samarbeide på tvers av mange disipliner for å hanskes med utfordringene det er å arbeide i et ugjestmildt område.
Man får en ny respekt for dataene som man enkelt kan laste ned fra kontoret ute på universitetene verden over. Det ligger frosne tær og hardt arbeid bak hvert eneste målepunkt. Les mer om Morven sin forskning her.
7. desember – Alltid flo ved Grønland
Om isen på Grønland eller Antarktis smelter, bidrar smeltevannet til at havet stiger. Ismassene på disse to stedene er så store at de kan gi svært stor havnivåøkning over hele jorden. I tillegg har isen en annen effekt på vannet: Tyngdekraft.
På samme måte som månen trekker til seg vann og skaper flo og fjære for oss på her på jorden, trekker iskappene til seg vann. Når isen smelter, blir det også mindre tiltrekning. For isen i Norge vil vi ikke merke så mye til smelting av is på Grønland, vi befinner oss i en “sweet spot”. Forvirret? Hør Kristin Richter forklare nærmere hvordan havnivået påvirkes av is på land. Les mer om havnivåforskningen vår her.
8. desember – Fjordenes helsetilstand
Fjorden er et veikryss. Der havet møter land, der saltvannet møter ferskvann. Mari Myksvoll, forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret, forteller om helsetilstanden til fjordene våre, og hvordan vår påvirkning fører til at fjordene endrer seg. Spesielt viktig er fjordbassengene, det tunge vannet nederst med temperaturøkninger stadig sjeldnere blir byttet ut. Følgene er mer oksygenfattige fjorder.
Her kan du lese mer om forskningen vår på de norske fjordene.
9. desember – Dryppsteinenes hemmelighet
Som årringer i en trestamme, kan Nele og hennes kollegaer hente ut Informasjon av klima på kloden langt tilbake i tid. I sitt foredrag tar Nele Meckler oss med på en reise til Borneo, der det finnes store grottesystem i regnskogen. Inne i grottene finnes vakre steinformasjoner. For forskerne er dryppsteinene mer enn bare vakre naturskapte former, de er også et langt klimaarkiv.
Her kan du lese mer om Nele sin forskning
10. desember – Permafrost: The thawing carbon storage
In the frozen ground in the northern parts of the globe, vast amounts of carbon is stored. The global permafrost is estimated to hide three times as much carbon as there is in the atmosphere today. Inge Althuizen has been going on field work in Northern Norway for some years. Here she has observed and measured thawing permafrost.
In her talk, she shows how global warming is changing a frozen landscape. Read more about permafrost research here.
11. desember – What not turning liquid on a hot summer day tells us about past temperatures
Willem van der Bilt, post-doc with Department of Earth Sciences and the Bjerknes Centre promises us that this title will make sense if you just give him five minutes. His research is on how algae can reveal climate extremes in the Arctic.
Every day in December we share a video with one of our researchers. Read more about Willem and his research here.
12. desember – Hva sier modellene om veien til Paris?
12. desember 2015 ble verden enige om Parisavtalen, som begrenser global oppvarming. Hvordan står det til nå fem år etter?
Jörg Schwinger ved NORCE og Bjerknessenteret har i mange år jobbet med komplekse klimamodeller. Klimamodellene er kompliserte saker, men de er enige om en ting: Det finnes én entydig løsning på å møte målene i Parisavtalen.
Hvordan gjør vi det? Vi kutter utslipp. Så enkelt, og veldig komplisert på samme tid. Hver dag i desember legger vi ut en video med våre forskere, les mer om forskningen til Jörg her.
13. desember – …til hav skal du bli!
For ett år siden samarbeidet vi, Universitetet i Bergen og Bergen Filharmoniske Orkester om en konsert om havet og klimaet. Forsker Marius Årthun spesialiserer seg på hvordan havstrømmene og atmosfæren snakker sammen – og tar oss med til de enorme kreftene havet både har i seg, og blir utsatt for.
Hver dag i desember legger vi ut en video med en av forskerne våre. Se alle foredragene fra Neste steg-konsertserien her.
14. desember – Kvifor i all verden tilbragte eg jula i eit «hundehus»?
Jula 2019 var spesiell for professor Jostein Bakke. I ei lita hytte, som eit romleg hundehus, budde han på Kerguelen i Sørishavet. Professoren ved Institutt for geovitenskap forskar blant anna på sedimentkjerner, som er glimrande klimaarkiv for å finne ut om fortidas jord. I dette tilfellet vestavinden på vår sørlege halvkule.
«Vi har vore her før – som kvalfangarar for omlag hundre år sidan – no er vi her igjen som forskarar», skriver han i ein e-post for eitt år sidan.
15. desember – Are extremes getting more extreme?
Are extremes getting more extreme? Stephen Outten, researcher at Nansen Environmental and Remote Sensing Center and the Bjerknes Centre, looks at the evidence in temperature, rain and storms – and how a changing climate changes both probablities and expectations of what an extreme is.
Every day in December we post a video of our researchers. Stephen is also one of the hosts of the Bjerknes Centre podcast.
16. desember - Layer by layer through the beginning of humanity
Hundred thousand years ago, in the Middle Stone age, people lived in caves along the Southern African coastline. How did climate affect their behaviour and evolution? This is one of the questions for the researchers in the SapienCE (Centre for Early Sapiens Behaviour) Archaeologists, psychologists and climatologists work together to find out how our ancient ancestors lived and developed.
Margit Simon is a researcher at NORCE and the Bjerknes Centre, investigating the climate conditions for the early human beings living in caves in the Middle Stone Age.
17. desember - Klimaorkesterets nye instrument
Klimaet vårt er som et orkester - det er mange elementer som spiller sammen!
Lea Svensen er klimadynamiker. Enkelt sagt vil det si at hun jobber med samspillet mellom havet og atmosfæren. I naturen har havet og atmosfæren ulik rytme, men det er orden i kaoset.
Svendsen er førsteamanuensis ved Geofysisk Institutt, UiB og forsker på sammenhenger mellom variasjoner i havet og værsystem på tvers av lange avstander på jorden.
18. desember - Maten i havet
Jo lengre nord vi kommer, jo viktigere blir sesongvariasjoner. Livssyklus og timing og livssyklus er avgjørende for livet som lever i havet nordover og inn i Arktis.
Skreien svømmer inntil 1500 km for for å legge egg langs Norskekysten - på rett sted til rett tid. Vil den treffe i fremtiden?
Frode Vikebø, forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret forteller om hvordan våroppblomstringen i nord er en finjustert klokke, der havtemperatur og vindsystemer er eksempler på det som spiller en rolle.
19. desember - Kva skjer i naturen når det plutseleg blir tørt?
Avgrensar konsekvensane seg til avlingssvikt og villbrannar, eller skjer det meir enn vi kan sjå med det blotte auge?
Lange periodar med varmt og tørt ver på Vestlandet kan kjennast behageleg, men for naturen er det faktisk ekstremver. Dette snakka Siri Vatsø Haugum, doktorgradsstipendiat ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret om ved Forsker Grand Prix i fjor. Her er eit gjensyn!
20. desember - Arctic Sea Ice, your moment of zen
This is your moment of zen: Bjerkneskalenderen tar en liten søndagspause fra foredragsvirksomheten for å lytte og se på isen mellom Grønland og Svalbard.
Danielle Grant, stipendiat ved NORCE, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret forsker og filmer ombord på FF Kronprins Haakon i den arktiske sjøisen. Hun blogger om ekspedisjonen på forskning.no
21. desember - Naturlige variasjoner vs global oppvarming
Ser vi bakover i tid, kan vi se at det har regnet mer langs kysten av Norge den siste tiden. Økningen nedbør var spesielt stor rundt 80-tallet.
To prosesser gir mer nedbør: Det er naturlige variasjoner i hvor mange lavtrykk som feier inn over kysten, og det er global oppvarming som gjør at atmosfæren kan holde på mer fukt. Lavtrykkene gir mer regn og snø, når det er kaldt nok til det.
Kjersti Konstali er phd. student i meteorologi ved Geofysisk Institutt, Realfag UiB og Bjerknessenteret. Hun teller lavtrykkene tilbake til 1900-tallet, og har sett et spesielt mønster i nedbørsøkningen siden 1980-tallet.
22. desember - Vippepunkter for isen rundt Antarktis
På Grønland og på det antarktiske kontinentet, ligger det store lagre av is. Hva som påvirker disse store isdekkene er kompliserte saker. Om disse store isdekkene smelter, har de potensiale til å få havnivået over hele verden til å stige slik at dagens kystlinjer ikke er til å kjenne igjen.
Petra Langebroek er forsker ved Norce og Bjerknessenteret, hun jobber med samspillet mellom hav og is på land, og spesielt med vippepunkter for isen i Antarktis.
23. desember - Med havet som varslingsmekanisme
Helene Langehaug er forsker ved Bjerknessenteret og Nansensenteret for miljø- og fjernmåling, og jobber blant annet i Bjerknes Climate Prediction Unit. Hun er en av dem på Bjerknessenteret som lenge har jobbet med klimavarsling.
For å kunne gjøre det, er havet ekstra viktig. Det er havet som er klimaets hukommelse, og som legger mye av grunnlaget for å se lengre frem enn det værvarslingen for øyeblikket kan gjøre.
26. desember - Framtidens klima i Norge
Det har blitt varmere og våtere i Norge. Og denne trenden fortsetter, sammen med de globale utslippene. Hva slags konsekvenser vil en 4 °C varmere klode ha for Norge?
Stephanie Mayer er forskningsleder ved NORCE og Bjerknessenteret og deltar også i forskningsamarbeidet Norsk klimaservicesenter. Hun går gjennom nye funn i endringer vi kan vente oss, gitt at utslippene fortsetter slik de er nå.
27. desember - Varmere, våtere, villere
«Varmere, våtere, villere» har vært en mediafrase så lenge professor Asgeir Sorteberg ved UiB og Bjerknessenteret har vært klimaforsker.
Her går han gjennom temperatur, nedbør og ekstremvær i ulike kontekster – fra internasjonalt konsensus ned til antall snødager i Norge. Her kan du lytte til en podcast hvor han diskuterer 1,5-gradersrapporten som kom i 2018
28. desember - Planter på flyttefot
Klimaendringene gjør at fjellet blir varmere. Da vil noen av de varmekjære lavlandsplantene klatre oppover fjellet. Det ser vi allerede nå: Tregrensen flytter seg oppover, og mange av setrene gror igjen med trær og busker. Men hva synes fjellplantene om sine nye naboer?
For å finne svaret, flytter Ragnhild Gya – doktorgradsstipendiat ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret – lavlandsplanter opp til fjellplantene. Hver sommer reiser hun rundt til fire flotte fjellområder på Vestlandet, mellom Vikafjellet og Hemsedalsfjellet, for å høre hvordan plantene har det.
Ragnhild Gya vant Forsker Grand Prix i Bergen i år, her er hennes vinnerforedrag!
29. desember - Bjerknessenterets historie
I dag er turen kommet til vår grand old man, Eystein Jansen. Jansen var direktør for Bjerknessenteret i fjorten år, og var med på å starte opp forskningssamarbeidet om klimaforskning.
Klimavitenskapen er en relativt ny vitenskap, som kombinerer de mange spesialiserte naturvitenskapene om geologi og geofysikk, om meteorologi og oseanografi. Om å bygge modeller over verden og om biologiens betydning og karbonets betydning i luften, i havet og på land.
Jansen tar oss med på en reise fra da det hele startet.
31. desember - Parisavtalen fem år etter, ein podcast med Tore Furevik