Eit eksperiment utført over store deler av Arktis, viser at tundraen i snitt slepper ut 30 prosent meir karbondioksid når temperaturen stig med 1,4 °C, noko som tilsvarer tjue års oppvarming. Resultatet kjem fram i ei stor samlestudie nyleg publisert i Nature. 

Mens tinende permafrost gjør tundraen blass, blir de arktiske byene grønnere.

Verdens CO₂-utslipp har steget fra i fjor. Dermed når både utslippene og CO₂-innholdet i atmosfæren et rekordnivå.

På Bryggens museum eit halvt år framover, har KlimaNinja fått rolla som utstillingsguide. Utstillinga tar deg med på byvandring blant kunnskapsrike bergensarar frå 1200-talet og fram til i dag – fram til kontoret til Elin Darelius på Geofysisk institutt.

Hva vil et isfritt Arktis bety for samfunnet vårt? Forskingsprosjektet «i2B- Into the Blue» har får 12,5 millioner Euro fordelt på seks år, for å undersøke hva et isfritt Arktis betyr for kloden vår.

Er det sammenheng mellom lite sjøis i Arktis og kuldebølger over det eurasiske kontinentet? Debatten har gått i vitenskapen i over et tiår. Nå lanserer Bjerknesforskere et rammeverk som kan bygge bro mellom de ulike standpunktene.

Kunst kan gjøre klimaendringer lettere å ta inn over seg. Som del av et forskningsprosjekt vises klimakunst fra Grønland og Stillehavet i en ny utstilling på Kode.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon besøkte Bjerknessenteret for å lære mer om klimaforskning - og å analysere snøprøvene han selv tok på Grønland sist sommer.

Kva skal ein ta vare på når ein skal legge eit langt arbeidsliv bak seg? I dag er det festseminar for istidsforskaren John Inge Svendsen, no professor emeritus.

Kjetil Våge og ROVER leiter etter følgjene av klimaendringar langs isen utanfor Aust-Grønland. Det europeiske forskningsrådet støttar han med det høgthengande stipendet ERC Consolidator Grant.

En ny artikkel i Science viser hvordan menneskeskapte endringer endrer Amazonas økosystemer hundre til tusen ganger raskere enn naturlige klimatiske og geologiske prosesser.

Nord-Atlanteren pendler mellom varme og kalde tiår. Et hundreår er for kort til å vise hvorfor. Klimamodeller og gamle skjell skal strekke måleserien tilbake til vikingtiden.

Havstrømmer i Nord-Atlanteren kan dempe temperaturstigningen i noen tiår. Forsker advarer mot å se dette som tegn på at global oppvarming bremses.

Jenny Sjåstad Hagen arbeider med å ta flaumvarsel til nye høgder med kunstig intelligens.

Verdshava tek opp 25 prosent av våre årlege CO2-utslepp til atmosfæra, og dette hjelper til med å dempe klimaendringane. Å halde oversikt over dette karbonsluket er viktig for å forstå klimaendringane våre.

Klimaforsker Eystein Jansen er valgt som visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC). Han er den første norske forskeren som går inn i ledelsen i europeisk forsknings elitedivisjon.

Skal man kunne forutsi fremtidens fiskeressurser, må man vite hvilke forhold fisken lever under nå. Et internasjonalt samarbeidsprosjekt prøver å rette opp ubalansen mellom nord og sør.

Klimamodellene produserer store mengder data. Så store mengder at det er vanskelig å håndtere for vanlige mennesker, og altfor kostbare for kjøringer med store supercomputere. Et nytt samarbeid om maskinlæring og AI hjelper på dette.

Stillehavets El Niño-prosessar har ein veslebror i det tropiske Atlanterhavet. Denne endrar nedbør og fiskeri langs Afrikas vestkyst, og blir sterkt påvirka av global oppvarming.

Klimaendringer kan gjøre naturens karbonlagre mer sårbare, viser en ny rapport. Rapporten samler nye klimadata fra det europeiske karbonovervåkningsnettverket.