I en ny artikkel publisert i Climate of the Past forklarer Carin Andersson og medforfattere ved Bjerknessenteret hvorfor det er sprikende trender i rekonstruerte overflatetemperaturer i Nord-Atlanteren og Norskehavet i perioden etter sist istid.

Issørpe er ikke med i dagens klimamodeller, men vil spille en sentral rolle for hvor mye is det fryser i Arktis i framtida. En ny studie beskriver hvor tjukk sørpa kan bli basert på målinger fra Svalbard.

Innstrømningen av varmt vann og den lokale varmeutvekslingen mellom hav og atmosfære er av stor betydning for klimavariabilitet, biomasseproduksjon og fiskeutbredelse i Barentshavet.

Bergensforskere med resultater som kan endre forståelsen av havets sirkulasjonsendringer gjennom tidene.

Modellsimuleringer viser at sjøisdekket i De nordiske hav vinterstid, er årsaken til raske klimavariasjoner under den siste istid.

En ny artikkel i det prestisjefylte tidsskriftet Nature Geoscience viser at eksplosive vulkanutbrudd og variasjoner i solinnstrålingen virker som en metronom for temperatursvingninger i Atlanteren.

Nye analyser i det sørvestlige Barentshavet gjennom de siste 12 000 år viser at området er karakterisert av stor naturlig variabilitet.

En ny database med karbondata fra Atlanterhavet ble publisert i 2009. Databasen vil være en sentral ressurs for forsking på havets karbonkretsløp i tiden som kommer.

Vinterværet kommer noen ganger ovenfra. Høyt ovenfra. Plutselige vindendringer i 30 000 meters høyde gir nemlig været langtidshukommelse. Slikt får vi bedre sesongvarsler av, skriver forskere fra Bjerknessenteret i tidsskriftet Climate Dynamics.

Menneskeskapte klimaendringer vil trolig redusere naturens evne til å ta opp karbondioksid, og dermed forsterke fremtidige klimaendringer.