To flytebøyer med måleinstrumenter («Knoll» og «Tott») ble nylig sluppet ut nord for Svalbard, snart forsvinner de under isen. 

Tom Langbehn får støtte fra Trond Mohn forskningsstiftelse til å forske på spesielt næringsrike områder i havet.

I løpet av de siste tiårene har breer over hele verden smeltet tilbake som følge av den pågående klimaendringen. Ved å avdekke hvordan isbreer har oppført seg tidligere, kan vi få innsikt i forhistoriske klimaendringer.

Det Europeiske Forskningsrådet (ERC) har gitt klimaforsker Margit Simon det prestisjefylte ERC Consolidator Grant. En drøm går dermed i oppfyllelse for Simon, som får 2,17 millioner euro til banebrytende studier av hvordan klima og miljø har påvirket menneskets utvikling.

Vår Dundas disputerer 17. desember med en avhandling om Antarktis' isbremmer.

Varmere somre tærer på permafrosten. Bedre blir det ikke av at kvasse nebb røsker bort isolasjonen.

En ferietur til Bergen kan ha bidratt til at Joshua Dorrington ble forsker ved Bjerknessenteret. Fagområdet hans passer godt inn på Vestlandet.  

Havet tar opp tre ganger så mye CO₂ som i 1960. Hovedårsakene er at det er mer CO₂ i luften. Ifølge en ny rapport har utslippene ennå ikke sluttet å stige.

Visne alger daler gjennom vannet, legger bunnen under et lag av forråtnelse. Det er høst i havet, og noen fisker svømmer sørover.

En elv kommer fossende gjennom atmosfæren og spyler Vestlandet på torsdag.

Klimathon 2024 tok sted i Haugesund forrige uke, og samlet sammen forskere, fagfolk og entusiaster fra ulike sektorer over hele Norge, samt eksperter fra Europa og USA.

Havet har tatt unna ¼ av all CO₂ menneskeheten har sluppet ut i atmosfæren. Ny forskning tyder på at tinende permafrost kan svekke denne mekanismen i Arktis.

Beslutningsprosesser i ulike sektorer som matsikkerhet, energi og klimatilpasning har god nytte av prediksjoner på sesong-til-dekadiske tidsskala. Garcia Olivas avhandling bruker den norske klimavarslingsmodellen (NorCPM) og bidrar dermed til utviklingen av NorCPM og til fremtidige strategiske valg i jordsystem modellering.

Noe har skjedd med høstregnet i Bergen de siste årene. 

Golfstrømmen pryder ett av to nye frimerker i Postens serie med norske oppdagelser og oppfinnelser.

Forskningsrådet sikrer at forskerne fremdeles kan drive den norske klimamodellen og overvåke karbonopptak i norske havområder og på landjorda. 

Ung sjøis sprekker lettere enn gammel is. Oftere enn før går store isflater i oppløsning.

Nå er det i ferd med å bli kjølig igjen langs Vestkysten.

Skal vi vite om utslippsavtaler følges, må vi kunne spore CO₂. Surr i regnskapet sendte forskere på leting i Grønlandshavet.

I fremtiden vil Norge oppleve flere ekstreme nedbørshendelser, samtidig som det vil bli mindre snø.