– Hvor sensitive er metanutslipp fra våtmark til endringer i temperatur og nedbør? Det er en viktig faktor vi må vite for å få modellen riktig, sier Rona L. Thompson, seniorforsker ved NILU, Norsk institutt for luftforskning.
Metan er den nest viktigste drivhusgassen, etter CO2. I de globale klimamodellene er det viktig å ha korrekte mengder drivhusgasser, siden disse er viktige for eksempel for å kunne si hvor mye temperaturen på jorden vil stige. Da må man ha nøyaktige estimat over metanutslipp, så vel som utslipp av andre drivhusgasser.
I sitt arbeid i EVA-prosjektet, jobber Rona Thompson med invers modellering av metanutslipp på høye breddegrader fra det siste tiåret.
Observert versus modellert
Når man estimerer metanutslipp fra invers modellering, må man ha mange målinger av metankonsentrasjonen i atmosfæren, fra ulike steder og over lange tidsperioder. I tillegg må man simulere hvordan metan blandes i atmosfæren.
– Dette bruker vi modeller til, modeller som ikke er så ulike de modellene i bruk til værmelding, forklarer Thompson.
– Så langt har vi bare undersøkt ett år, 2009, men det vi ser er at metanutslippene i klimamodellene er mindre enn det vi ser i inversjonen, som er basert på observasjoner.
Positiv tilbakekobling
Metanutslipp har mange naturlige kilder. Våtmarksområder produserer metan, men også menneskelig aktivitet påvirker metanutslipp. Det kan være forbrenning av fossilt brennstoff, landbruk, eller søppelfyllinger. Spesielt på høye breddegrader er smeltende permafrost en viktig metankilde.
Et framtidig varmere og våtere Arktis gir mer metanutslipp fra våtmarksområder. Når permafrosten smelter oppfører den seg som en våtmark der bakterier kalt metanogener, produserer metan. Metan som er en drivhusgass har en oppvarmende effekt på klimaet. Utslipp av metan kan da gi mer smelting av permafrost, og er derfor det forskerne kaller en positiv tilbakekoblingseffekt, i betydningen av en varmende effekt:
Metan varmer Arktis, permafrosten smelter, mer metan blir sluppet ut, og Arktis blir enda varmere.
Les også:
Balansen mellom det ambisiøse og det håndterbare
