– For forskerne er det spennende med en høyere oppløsning og mer kompleksitet og mer avanserte prosessbeskrivelser. Men vi må passe oss for å komme i en situasjon der vi har en ambisiøs modell i høy oppløsning, som er for vanskelig å forstå.
Det er Christoph Heinze som sier dette. Han er professor ved UiB og Bjerknessenteret, og koordinerer forskningsprosjektet EVA som forvalter og utvikler den norske klimamodellen – eller jordsystemmodellen, NorESM.
På et hotell i Oslo i midten av mai møtes klimaforskere fra modelleringsmiljøene Norge, det vil si hovedsakelig si fra Oslo og Bergen.
Målet er CMIP
Det er prosjektmøte i EVA, og forskerne diskuterer nye utviklinger og utfordringer. Målet er å få ferdig en ny versjon av NorESM i tide til å kunne sende resultatene inn til det internasjonale klimamodelleringsprosjektet CMIP - Climate Model Intercomparison Project. Her sammenlignes modellkjøringer fra hele verden. Det er modellkjøringene som er med her, som betyr noe i klimaforskningens verden. Modellkjøringene i CMIP er det som er utgangspunktet for IPCC, eller FNs klimapanel.
For å kunne være med i CMIP stilles det noen krav. Man må ha en stabil kontrollkjøring over lang tid og også en simulering av historisk perioden siden begynnelsen av industrialiseringen.
– Legger man til komponenter blir ikke resultatene nødvendigvis bedre. Nye innsikter i jordsystemet kan formuleres matematisk og bli en ny modul i modellen. Men alt er koblet sammen med alt, og flere moduler betyr mer kompleksitet. Man må være sikker på at de nye modulene snakker sammen med resten slik at resultatene blir mer realistiske opp mot observasjoner, sier Heinze.
LES også om:
Utslippspartikler i skyer - I dagens NorESM fører økte utslipp av aerosoler til tykkere skyer og mer refleksjon av solstråling, men det er ikke alltid dette stemmer. Inger Helene Karset lurer på om beskrivelsen av nedbørdannelse bør endres.
En økende metanloop - Seniorforsker Rona L. Thompson undersøker metanutslipp i Arktis.
Dybde eller tetthet? - I NorESM brukes tetthet for å beskrive havet loddrett, i stedet for dybde.
Supercomputere
Et viktig spørsmål for forskerne er oppløsningen i havet og i atmosfæren både vertikalt og horisontalt.
Mange prosesser i klimasystemet er avhengig av god oppløsning for å bli tilstrekkelig beskrevet, for eksempel nedbør. Men en fordobling av oppløsningen betyr fire ganger så mange regnepunkt og kortere tidsfrist mellom oppdateringene under modellkjøring. Bør man da gå ned på utregnet tidsperiode eller redusere antall eksperimenter for å komme i mål med de ressursene man har?
CMIP6 er den neste sammenligningen av verdens klimamodeller. Opp gjennom årene har jordsystemmodellene blitt stadig mer komplekse. Det er en utvikling i takt med at regnekapasiteten i supercomputerne også øker. For det er ikke bare bare å sette i gang å regne, Det er dyrt, tidkrevende og man må søke om tid.
– Alle de komplekse prosessene vi begynner å kunne beskrive vil vi gjerne ha med, men vi muligens kan ikke rekke å bli ferdig til CMIP6 neste sommer, her må vi finne den rette balansen så at vi delta i CMIP6 med en modell som er godt forstått og testet, sier Christoph Heinze.
