Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Inger Helene Karset er den yngste av forskerne på EVA-laget. Hun begynte nettopp på sin ph.d på Universitetet i Oslo, under professor Jón Egill Kristjánsson. Å være ung og fersk stoppet ikke henne fra å levere et spennende foredrag om sitt forskningsprosjekt.

Utslippspartikler i skyer

I dagens norske klimamodell fører økte utslipp av aerosoler til tykkere skyer og mer refleksjon av solstråling, men det er ikke alltid dette stemmer.

Body

Aerosoler er ørsmå partikler i luft. De kan være både menneskeskapte, som sotpartikler fra forbrenning, og naturlige som for eksempel sjøsalt.

I forskningsverdenen er en av aerosolenes påvirkning på skyene kjent som Albrecht-effekten. Kort sagt betyr dette at aerosoler påvirker skydråpene slik at de blir mindre. Dette vil føre til redusert nedbørsdannelse, tykkere skyer og mer refleksjon av den innkommende strålingen fra sola.

– Dette er teorien. Men i observasjoner ser vi at dette ikke alltid skjer. Spørsmålet er om vi har beskrevet prosessene godt nok i modellkoden. Kanskje må nedbørsdannelsen beskrives bedre, eller kanskje vi rett og slett bare trenger bedre vertikaloppløsning, sier Inger Helene Karset, ph.d-student på Universitetet i Oslo og EVA-prosjektet.

En måte forskerne studerer dette på er via satelittobservasjoner. Man kan følge skip over havene og se hva som skjer med aerosolene de slipper ut og hvordan skyene reagerer. Noen ganger blir skyene tykkere slik Albrecht-effekten sier. Men noen ganger blir de tynnere.

– Vi vet ikke helt hva som skjer, men et studie som simulerer den tilgjengelige fuktigheten over skyen tilsier at dette spiller en rolle, sier Karset. 

 

Mer fra EVA og utvikling av klimamodellerer: 

Balansen mellom det ambisiøse og det håndterbare

En økende metanloop

Dybde versus tetthet

Om EVA -prosjektet EVA logo