Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Fra høydene rundt Katmandu i Nepal. Foto: Gudrun Sylte

Hva fører til ekstrem nedbør i Nepal?

Patrik Bohlinger disputerer 21.03.18 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen “Extreme Precipitation in Nepal – Trends and Key Processes”

Body
Konseptuell figur over prosesser som fører til ekstrem nedbør i Nepal.
Konseptskisse over prosesser som fører til ekstremnedbør i Nepal. Figur: Patrik Bohlinger. 

Konsekvensene av ekstrem nedbør i Nepal er ofte katastrofale. Ras og flom kan føre til store ødeleggelser i infrastruktur, landbruk og vannkraft, og mange omkomne. Det er derfor viktig å fastslå hvilke prosesser som forårsaker ekstrem nedbør, og om intensiteten og hyppigheten av de ekstreme hendelsene har økt over tid.
 

Patrik Bohlinger viser at det ikke blir flere dager med ekstrem nedbør i Nepal per år, men at intensiteten av regnhendelsene øker i vestlige deler av landet. For at en regnhendelse skal bli ekstrem må spesielle forhold ligge til rette. Storskalavindforholdene i atmosfæren er avgjørende for hvor ekstrem nedbør vil oppstå. For at en hendelse skal bli ekstrem må luften ha nok fuktighet, og Patrik viser at vann som er fordampet over land er mye viktigere enn tidligere antatt for å øke vannmengden i luften. Dette vannet stammer sannsynligvis fra tidligere regnhendelser. For å få ekstreme nedbørmengder må i tillegg luften løftes opp mot Himalaya.
 

Basert på målinger av nedbør, statistiske og numeriske modeller beskriver Patrik Bohlinger prosessene som er avgjørende for at en ekstrem hendelse kan oppstå. Kunnskap om disse prosessene kan bidra til en forbedring av fremtidig varsling av ekstrem nedbør og dermed redusere de medfølgende skadene. Ved å kjenne til de områdene i Nepal som viser store endringer i ekstrem nedbør kan disse bli nærmere undersøkt gjennom videre risikoanalyser.