Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Ny doktorgrad

28 results

Vekselvirkning mellom hav og sjøis gir brå endringer i klima

Vekselvirkning mellom hav og sjøis gir brå endringer i klima gudrun fre, 01/10/2020 - 13:42 Ny doktorgrad: Vekselvirkning mellom hav og sjøis gir brå endringer i klima En ny doktorgradsavhandling viser hvordan små og gradvise endringer i havsirkulasjonen, kan gi store svingninger i klimaet under forrige istid, både i Arktis og i Antarktis.

Jonathan Winfield Rheinlænder disputerer 17.01.2020 for PhD graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «The role of ocean circulation and sea ice in abrupt climate change».

I sin doktorgradsavhandling undersøker Jonathan W. Rheinlænder hvordan prosesser i havet kan føre til raske endringer i klimaet. Avhandlingen tar utgangspunkt i klimadata fra grønlandske iskjerner, som dokumenterer en rekke dramatiske og hurtige klimaendringer som fant sted under den siste istid. Iskjernene viser at temperaturen på Grønland kunne stige med så mye som 15°C i løpet av noen få tiår.

 

Naturlige klimasvingninger under istiden

Rheinlænders avhandling bidrar til en økt forståelse av årsaken bak hurtige og naturlige klimaendringer i Arktis og i Antarktis, og gir dermed en bedre innsikt i polarområdenes rolle i det globale klimasystemet. Dette er svært viktig for å bedømme risikoen for fremtidige hurtige endringer i klima. En viktig konklusjon i avhandlingen er at brå klimaendringer kan skje som følge av små og gradvise endringer i havsirkulasjonen. Her spiller vekselvirkningen mellom havsirkulasjon og sjøis en avgjørende rolle.

Resultatene viser at store, åpne områder i sjøisen kan oppstå som følge av en gradvis oppbygning av varmt og salt vann under isen. Dette har igjen store konsekvenser for varmetapet fra havet til atmosfæren, og dannelsen av dypvann, som igjen påvirker den globale havsirkulasjonen og klimaet på høye breddegrader.

Mekanismer i havsirkulasjonen

Ved bruk av klimamodeller har Rheinlænder studert de store klimasvingningene under siste istid. Arbeidet fokuserer på mekanismene som styrer havsirkulasjonen i Atlanteren, hvordan havstrømmene transporter varme til høye breddegrader, og hvordan havstrømmene påvirker sjøisen i De nordiske hav og i Sørishavet.

En forklaring på disse raske klimaendringene er endringer i havsirkulasjonen i Atlanteren. Denne sirkulasjonen transporterer enorme mengder varme nordover og spiller en viktig rolle for klimaet på høye breddegrader. Nyere forskning har også vist at variasjoner i sjøisdekket har spilt en sentral rolle for klimasvingningene på Grønland. Sett i lys av de pågående klimaendringene i Arktis, er det avgjørende å forstå de fysiske mekanismene bak disse variasjonene.

Havet er stort, og vi vil aldri kunne observere absolutt alt alle steder. Nora Loose har forsket på hvordan kunnskap om havstrømmer og bølger kan utfylle bildet. 

Lander Crespo disputerer torsdag 27. juni 2019 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Ocean-atmosphere interactions in the tropical Atlantic seasonal cycle and multidecadal variability of ENSO”.

Balamuralli Rajasakaren disputerer onsdag 26. Juni 2019 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Carbon Fluxes related to Ventilation and Remineralization in the Nordic Seas and Arctic Ocean"

Riktig regnvarsel forutsetter gode klimamodeller. Marie Pontoppidan har forsket på hvor detaljerte modellene må være for å fange opp lokale forskjeller.

Evangeline Sessford disputerar fredag 14.06.2019 for doktorgraden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Hydrography in the Nordic Seas During Dansgaard-Oeschger Events 8-5».

Torgeir Opeland Røthe disputerer 18.03.19 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Reconstructions of palaeoenvironmental variations from lacustrine sediments in sub-Arctic and Arctic lakes, and their climatic implications".

Andreas Plach disputerte 5. mars 2019 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Simulation of the Eemian Greenland ice sheet“.

Henrik Sadatzki disputerer fredag 15.02.2019 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Sea ice variability in the Nordic Seas over Dansgaard–Oeschger climate cycles during the last glacial – A biomarker approach”.

Vær og havstrømmer: Viktig for både torsk og oljesøl

Vær og havstrømmer: Viktig for både torsk og oljesøl Anonymous (ikke bekreftet) fre, 02/01/2019 - 11:40 Vær og havstrømmer: Viktig for både torsk og oljesøl Kjersti Opstad Strand disputerer 15. februar 2019 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Air-Sea Interaction in Biophysical Modeling with focus on Northeast Arctic Cod.

Havstrømmene sprer fiskeegg fra gyteplasser til oppvekstområder på samme måte som de sprer forurensing fra oljesøl eller plastavfall. Kjersti Opstad Strand har hun studert hvordan været påvirker disse havstrømmene langs norskekysten.

Lofottorsken (skreien) er tilpasset havstrømmene. Skreien svømmer motstrøms fra Barentshavet tidlig vår for å gyte langs kysten. De gytte eggene sprer seg med havstrømmene tilbake til Barentshavet og utnytter mattilgangen som de får på veien. En vellykket skreiyngel når Barentshavet. Strand har undersøkt hva som skjer med skreiyngelen som er uheldig med været og tar en annen transportrute.

Hun finner at transport av torskelarver fra kyst til det åpne havet kan lede helt til nordøst-Grønlandsokkelen hvor det også kan være gunstige forhold for overlevelse. De trenger en kontinentalsokkel med nok mat for å overleve. Også dagsaktuelle funn av skrei på Jan Mayen (sommer 2018) viser at utveksling mellom torskebestander i Nord-Atlanteren må ses i et nytt lys. Torskebestandene her er ikke så adskilt som vi har trodd. Hun har også undersøkt effekten av værvariasjoner på kortere tidsskala inne i Vestfjorden. Ved å bruke observasjoner av flytende torskeegg sammenligner hun vær- og strømforhold, og fant hvordan variasjoner i torskeeggprofiler kan brukes til å forstå havstrømmene i dypet. Hun bekrefter viktighet av å ha korrekt temperatur og saltinnhold i havmodeller for å få korrekt modellert spredning av flytende gjenstander. Til slutt studerte hun hvordan brytende bølger påvirker øvre del av havet gjennom et helt år med akustikkmålinger. Dette er en blandingsprosess som fortsatt krever mye forskning for å forstå, og er en viktig faktor for marine organismer, næringsinnhold og spredning av forurensing i øvre del av havet.

Med denne økte forståelsen har vi et bedre grunnlag for å studere effekter av forurensing på det marine økosystem som f.eks. et oljeutslipp i Lofoten.

Tid og sted for disputas

15.februar 2019, 10:15, Auditorium 105, Jahnebakken 3 (Geofysisk Institutt).

Personalia

Kjersti Opstad Strand (f. 1987) fra Austevoll har mastergrad klimadynamikk med fokus på oseanografi fra Geofysisk Institutt (GFI) ved Universitetet i Bergen, og jobber nå ved Meteorologisk Institutt (MET) som forsker og statsmeteorolog. Hun har arbeidet med doktorgraden ved Havforskningsinstituttet (HI) og GFI, med forsker Frode Vikebø (HI), professor Øyvind Breivik (MET/GFI) og forsker Svein Sundby (HI) som veiledere.

Kjersti Birkeland Daae disputerer onsdag 13. juni 2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Exchange of water masses between the southern Weddell Sea continental shelf and the deep ocean» 

Fabian Georg Wulf Bonitz disputerer tirsdag 20. februar for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Molluscan sclerochronology on the Faroe Shelf - Climatic and ecological conditions inferred from shell properties of the bivalve species Arctica islandica".

Henning Åkesson disputerer tirsdag 9. januar 2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Deglaciation of the Norwegian fjords»  

Ingrid Husøy Onarheim disputerer torsdag 7. desember 2017 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Regional, seasonal, and predictable Arctic sea ice change».