Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Fronten av Getz-isbremmen er nærmere sytti meter høy. Foto: NASA/GSFC/OIB

Varme havstrømmers reise mot Antarktis' isbremmer

Vår Dundas disputerer 17. desember for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Ocean heat transport across Antarctic continental shelves in response to atmospheric forcing".

Body
Vår Dundas
Vår Dundas har forsket på isbremmer i Antarktis. Foto: Silje Skjelsvik

Helt sør på jorden ligger Antarktis, et enormt, isdekt kontinent. Dundas tar for seg hvordan havstrømmene på kontinentalsokkelen rundt Antarktis påvirkes av atmosfærisk pådrag. 

Det kalde, grunne havområdet på den breie kontinentalsokkelen i Weddellhavet beskytter de flytende isbremmene i sør fra det varme vannet i dyphavet nord for kontinentalskråningen. I andre områder, for eksempel i Amundsenhavet, finner det varme vannet veien sørover slik at det kommer i kontakt med isbremmene og smelter dem fra undersiden. Slik smelting er tett knyttet til havnivåstigning, tilførsel av ferskvann til havet og redusert dypvannsdannelse. 

I det kalde Weddellhavet undersøkes havets respons til stormer, eller mer nøyaktig: episoder med sterk vind. Eksperimenter i en idealisert havmodell viser at stormer øker transporten av varmt vann sørover hele året. Effekten er imidlertid størst om våren fordi varmt vann da er tilgjengelig nord på kontinentalsokkelen og stormen gir havsirkulasjonen en dytt slik at dette varme vannet effektivt fraktes sørover. Observasjoner fra området viser lignende resultater og bekrefter at stormer kan gi havsirkulasjonen økt fart sørover. Atmosfæriske data brukes i kombinasjon med havmodellen og observasjonene til å identifisere hvor sterk, lang, og intens stormen må være for å gi en respons i havsirkulasjonen. 

Amundsenhavet er betydelig varmere enn Weddellhavet, og flere av isbremmene her har allerede blitt mye tynnere. Observasjonsdata fra havet rett nord for en av frontene til Getz-isbremmen, som er den isbremmen i Antarktis som mister størst volum, viser at havet er relativt kaldt ved akkurat denne fronten. Sammenligning av disse observasjonene med data fra en regional modell indikerer imidlertid at havet her var kaldere enn vanlig under observasjonsperioden. 

Personalia 

Vår Dundas (f. 1994) er hovedsakelig oppvokst i Bergen og har bachelor og mastergrad i meteorologi og oseanografi fra Universitetet i Bergen. Hun startet doktorgradsprosjektet sitt ved Geofysisk institutt med tilknytning til Bjerknessenteret for klimaforskning i 2020, og har blitt veiledet av Kjersti Daae og Elin Darelius ved Geofysisk institutt.