Da forrige istid tok slutt, smeltet breen som dekket Hardangerfjorden i stor fart – opptil 10 meter om dagen. Slutten av istiden her i Norge, ligner Grønland i dag.  

Brå klimaendringer under forrige istid ble utløst av et utbredt tap av sjøis i løpet av 250 år. En ny studie dokumenterer at årsaken til at endringene skjedde så fort, lå i havet.

Når havet sitter barnevakt, kan mye skje. Kristine Flacké Haualand tar oss med til lavtrykkenes fødestue. 

Kristian Agasøster Haaga disputerer 3.november 2020 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Causal interactions in the Earth system".

Johannes Sandanger Dugstad disputerer med en avhanding om havstrømmer og varmetap i Lofotenbassenget.

Golfstrømmen har du hørt om. Island–Færøy-jeten har du garantert aldri hørt om. Denne havstrømmen er nemlig ny på kartet.

– Med dei store oppgåvene som vår nasjon og verdssamfunnet står overfor, er klimakunnskap viktigare enn nokon gong, seier ein glad direktør Tore Furevik. 

– Nansen fikk rett, sier polarforsker Marius om arbeidet polarhelten la grunnlag for på begynnelsen av 1900-talet.

Unormalt store mengder sjøis i drift sørover i byrjinga av 1300-tallet kan ha satt i gang den vesle istida, og viser eit nytt studie. Tilfeldige og spontane klimaendringar kan vere grunnen til at det kom så mykje is – som igjen sette i gang mange hundre år med kulde i Europa.

Store datamengder krever nye verktøy. For å finne ut hvor mye CO₂ Atlanterhavet vil ta opp i fremtiden, tar forskerne frem et gammelt. Arven etter munken Mendel.

I sedimenter fra kontinentalsokkelen utenfor Island har Margit Simon og kollegene hennes funnet menneskeskapt CO₂ fra 1950-tallet. Her skriver hun om den nyeste studien deres.

Eitt tiår med forskingsformidling i Hans Roslings ånd.

En ny gjennomgang av hvor mye isen på Grønland og Antarktis bidrar til økt havnivå, viser at smeltevann fra iskappene kan bidra med et globalt gjennomsnitt på rundt 38 cm ved slutten av dette århundret, dersom utslippene holder fram som nå.  

– Det nye ved denne undersøkelsen er at vi nå klarer å fange flere usikkerheter, sier Heiko Goelzer, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

Det er langt fra Arktis til Tibet. En ny studie viser hvordan variasjoner i sjøisdekket kan påvirke transporten av forurensning innover Tibetplatået. 

CONFER vil sikre avlingar og redusere flaumfare for ein region med 365 millionar menneske

En ny studie rokker ved forståelsen av nedkjølingen rundt Antarktis. Forskere har nye funn som viser at havtemperaturer i Sørishavet er tettere koblet til isdekket i Antarktis enn det man tidligere har trodd.

Det kan vera vanskeleg å spå korleis klimaendringar påverkar artsmangfald. Ny forsking fra Universitetet i Bergen kan gjera det lettare å seia noko meir sikkert om framtidsnaturen.

Korleis skal forskarar snakke med storsamfunnet? Tre ting verda kan lære av Norden, og nokre råd for framtida.

Frå hausten neste år, tar Kerim Nisancioglu sitt klima- og bærekraftkurs til ein heilt ny campus: ombord på Statsraad Lehmkuhl i Karibia. Men før skipet legg av stad, skal Meike Becker installere måleinstrument for å hente inn data frå havoverflata jorda rundt.

Hans Christian Steen-Larsen har studert isen på Grønland, Antarktis, Svalbard, Island, og Tibet – men drøymer likevel om ein safran- og baconiskrem i Berkeley.