Det er «ingen vits», skrev Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen i «The Norwegian Sea» i 1909, å gjøre observasjoner utan at de blir gjort med «en høy grad av sikkerhet». Nansens arbeid og virke lever i dag videre gjennom prosjektet Arven etter Nansen.
Forsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, Marius Årthun, snakker om inspirasjonen fra Nansens arbeid og vitenskap, grunnlaget han la for klimavarslingen, og forskerrollen da og nå. Han ble inspirert av Nansen allerede i ungdomstiden, da han leste «På ski over Grønland».
– Det å få lov til å være med på ekspedisjoner og tokt til Arktis og Antarktis er jo en slags guttedrøm – å få se disse områdene! Og så for min del, polarhistorien og polarheltene – kanskje Nansen spesielt – ligger jo i bakhodet. sier Marius.
– Generelt var han en pionér i det å verdsette, og faktisk få tak i, målinger av en viss kvalitet. Og selv om det er mange ting som selvfølgelig nå er funnet ut i mye større grad enn på Nansens tid, da de visste lite om Arktis, nesten ingenting. Hvor dypt det var, hvor skulle de? Var det land, var det hav?
Nansen så endringer – og la grunnlag for nye fagfelt
– Det er fremdeles mye med polarområdene, de er fremdeles de minst utforskede områdene på jorda. Det er fremdeles mye å lære om Arktis og Antarktis – spesielt nå i en slik forandring.
Klimaendringene viser seg allerede tydelig i Arktis, gjennom det forskerne kaller arktisk forsterkning (Arctic Amplification). Siden 1970 har gjennomsnittstemperaturen på Svalbard gått opp med fire grader.
En av de mange grunnpilarene i Arven etter Nansen-prosjektet er å forstå både driverene og følgene av klimaendringene i vårt Arktis
Varsling av for eksempel fremtidige torskebestander eller isdekket i Barentshavet, er noe av det som forskes på i fagfeltet klimavarsling – og begge disse elementene var fenomener Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen så på i boken «The Norwegian Sea - Its Physical Oceanography Based Upon the Norwegian Researches 1900-1904».