Totalt er det var søkt om 110,5 millioner kroner og rundt 60 millioner kroner av disse går til partnerne i Bjerknessenteret, ved Uni Research, UiB og Nansensenteret. I tillegg stiller forskningspartnerne opp med 70 millioner kroner i egenbidrag. Kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet avgjør den endelige tildelingen.
Mats Bentsen, klimaforsker i Uni Research leder forskningsgruppen rundt klimamodelleringen på Bjerknessenteret. Han skal nå koordinere det nye infrastrukturprosjektet, og understreker at denne tildelingen sikrer modelleringsarbeidet framover.
– Jeg er veldig glad for dette. Den norske jordsystemmodellen er en klimamodell som vil gi viktig informasjon til beslutningstakere og samfunnet, både i Norge og resten av verden. For nasjonale forskningsgrupper er den et viktig verktøy som bidrar sterkt til kompetansebygging innen klimaforskning, sier Bentsen til Uni Research.
Resultatene fra NorESM har bidratt til den femte hovedrapporten til FNs klimapanel AR5, og er blant de mest siterte.
Den norske jordsystemmodellen NorESM har vært utviklet i et samarbeid mellom de største klimamodelleringsmiljøene i Norge.. Co-leder for infrastruktursatsningen er Michael Schultz ved Meteorologisk institutt.
Sikrer ekspertkompetanse
Den norske klimamodellen NorESM har gjennom årene blitt utviklet, driftet og forvaltet gjennom ulike fireårige prosjekt gjennom forskningsrådets program KLIMAFORSK. Siden 2007 har utviklingen vært finansiert av Forsknigsrådet gjennom påfølgende tre store forskningsprosjekt, NorClim (2006-2010), EarthClim (2011-2014) og EVA (2014-2017).
De siste årene har det blitt tydelig at et såpass stort verktøy som en jordsystemmodell er, bør drives og utvikles på andre måter enn som et forskningsprosjekt.
Christoph Heinze, professor ved UiB og Bjerknessenteret leder EVA prosjektet som går ut i år. Han har lenge har jobbet for å få modelleringsarbeidet finansiert på en annen måte.
– Modellene blir større og større, og oppløsningen stadig bedre. Da må man ha eksperter som håndterer dette. Modellutvikling og drift er et kontinuerlig arbeid som det er vanskelig å publisere resultater fra slik man gjør i et forskningsprosjekt, sier Heinze.
Mats Bentsen understreker at utviklingen og driften av en klimamodell er noe som krever spesialkompetanse. Det er forskere som i stor grad utfører arbeidet. Den nye finansieringen skal gå til oppgradering og vedlikehold av klimamodellen; en infrastruktur for effektiv modellkjøring, lagring, analyse og validering; og infrastruktur for effektiv deling av modelldata til nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.
– Når man skal realisere klimasystemet i et dataprogram som det en klimamodell er, er det en stor fordel med personer som kan både programmere og naturvitenskapen til klimasystemet, sier Bentsen.
Det blir trolig ikke mange nye ansatte som følge av den nye finansieringen, men man kan nå sikre en del spesialkompetanse over lengre tid enn det et avgrenset forskningsprosjekt kan gjøre.
Skiller forskning og infrastruktur
Både innen utvikling og bruk av klimamodellen kreves det forskning, noe som fremdeles vil bli knyttet til forskningsprosjekt. Det kan være å forstå vekselvirkninger i klimasystemet og forskning på rene geofysiske prosesser som for eksempel blandingsprosesser i havet, permafrostsmelting og skyprosesser i atmosfæren.
– Å forstå de geofysiske prosessene og formulere en matematisk modell for disse ser vi på som en forskningsoppgave. Å realisere dette i et dataprogram er en utpreget teknisk jobb som vi anser som en infratrukturoppgave. Vi tror det er nyttig å skille mellom disse oppgavene, sier Mats Bentsen.
Når Norge nå setter drift og utvikling inn i en egen finansiering som infrastruktur, går man samme veien som de fleste andre store klimaforskningssentre i verden. Både Max Planck instituttet i Tyskland, Hadleysenteret i Storbritannia og IPSL i Frankrike har alle egne sentre som tar seg av drift og utvikling av modellene.
– Den norske jordsystemmodellen er et viktig verktøy som har gitt Norge høy status i klimaforskningen, blant annet ved å levere modellsimuleringer som inngår som grunnlag for det internasjonale klimapanelet (IPCC) sine rapporter. Nå får vi utviklet ny funksjonalitet og forbedret oppløsning som gir håp om mer realistiske simuleringer, sier Trond Dokken, forskningsdirektør i Uni Research Klima.
