Agder Energi, Tryg Forsikring og Hordaland fylkeskommune er allerede med som brukere. Og: det er plass til flere i det nye sesongvarslingsprosjektet, som ledes av Uni Research og klimaforsker Erik Kolstad.
– Vi utvikler det som forhåpentligvis skal bli et bedre sesongvarsel for Norge enn det som finnes i dag, blant annet ved å styrke værvarslingsmodellen Nor CPM, sier Kolstad, som er utdannet meteorolog.
– Potensialet for sesongvarsling er enormt, men det har vært vanskelig å varsle været noenlunde presist mer enn 5–10 dager frem i tid. De siste årene har imidlertid værvarslingsmodellene blitt bedre, og ikke minst kan vi oppnå høyere kvalitet på dataene som kommer inn i modellene, blant annet takket være bedre satellitter. Med riktige data inn er utgangspunktet for å lykkes et ganske annet, sier Kolstad.
Forskerne skal bygge det som kan kalles en «motor» i prosjektet Seasonal Forecasting Engine. Drivstoffet er data av alle typer, fra satellitter, modeller, og observasjoner. En Big Data-algoritme skal kombinere alt dette til å gi et varsel 10–100 dager frem i tid.
– For eksempel ønsker vi å si noe om temperaturen på Vestlandet blir som normalt, eller kaldere eller varmere enn normalt (interessant for alle). Vi vil også prøve å si noe om hvor mye snø som vil legge seg i høyfjellet (interessant for kraftbransjen), om våren kommer tidlig (interessant for landbruket), og så videre, forteller Kolstad.
Les mer om forskning på klimaservice på Bjerknessenteret
Forskningsrådets program IKT Pluss
Han er for tiden i full gang med å skaffe brukere til prosjektet, og har foreløpig fått med seg nevnte Agder Energi, Tryg Forsikring og Hordaland fylkeskommune.
Det nye prosjektet er kommet i stand som følge av en første tildeling fra Forskningsrådets program IKT Pluss, den nye satsingen på IKT-forskning.
Potensielt ligger det inntil 16 millioner i potten for Kolstad og samarbeidspartnere.
Norsk regnesentral skal utføre statistikkmodelleringen i prosjektet. Bjerknessenteret er inne med sin ekspertise på klimamodelleringssiden, med forskere fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, samt Nansensenteret. Uni Research Computing bidrar også i prosjektet, med IT-infrastruktur.
– Hvis vi i løpet av perioden frem til november klarer å sannsynliggjøre at dette blir et bra prosjekt, så går vi videre til fase 2. Da kan vi får vi opptil 16 millioner til dette. Vi er i gang med første etappen av et langsiktig løp, og vil ha med oss aktører som kan benytte et sesongvarsel på en fornuftig måte. Uten at det blir noen kostnad for dem i denne fasen. Vi har plass til noen flere, sier Kolstad.
Eksempler på hva ulike bransjer trenger
Han skal bruke de kommende månedene til å være i dialog med potensielle samarbeidspartnere. Dette gjør han i et samarbeid med Bergen teknologioverføring, BTO.
Kolstad ser blant annet for seg et helt spesifikt varsel for det kraftbransjen trenger.
– De trenger sesongvarsler fordi det kan hjelpe dem i planleggingen av hvor mye de tømmer reservoarene sine. Vet de hvor mye snø det kommer, så kan de bruke det i planleggingen, sier Kolstad.
– For havis og havtemperatur kan man se lengre fram i tid. For oppdrettsnæringen vil det være interessant å vite mer om temperaturer, mens havis er interessant for fiskeri og shipping, legger han til.
