Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Målinger gjort i Masfjorden viser tegn til at vannutskiftning i dype terskelfjorder skjer sjeldnere. Hvilke følger dette har, skal forskere undersøke i nytt tverrfaglig prosjekt. Foto: Elin Darelius

Klimaendringer i norske fjorder

Hvordan klimaendringer påvirker norske fjorder skal ny forskning gi svar på.

Body

Kystvannet har blitt varmere og lettere de siste 30 årene. Samtidig viser målinger fra Masfjorden at oksygennivået i fjorden har avtatt, som er tegn på at dypvannet i norske fjorder skiftes ut sjeldnere enn før. 

Hvordan dette påvirker det fysiske miljøet i norske fjorder samt hvilke følger det har for økosystemene skal forskere undersøke i Bjerknessenterets nye satsing CLIFORD.

Dette er også tema under UN Ocean Decade Event "The science we need for the fjords we want" i dag kl. 14. Følg arrangementet her.

Under sterkt press

– Fjordene er allerede under sterkt press på grunn av menneskelig aktivitet som forurensing, fiskeri, oppdrett, skipstrafikk, turisme og utbygging av vannkraft. På toppen av dette kommer klimaendringer. Kunnskap om hvordan fjordene blir påvirket av klima er viktig for å kunne forvalte fjordene våre på en bærekraftig måte.

Dette forteller Mari S. Myksvoll, forsker ved Havforskningsinstituttet, som sammen med Elin M. K. Darelius Chiche, forsker og professor ved UiB, skal lede forskningsprosjektet ved Bjerknessenteret de neste fire årene. 

Mari Myksvoll og Elin Darelius
Mari S. Myksvoll, forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret, og Elin Darelius, professor ved UiB og forsker ved Bjerknessenteret, skal lede prosjektet. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen 

Terskelfjorder spesielt utsatt

Prosjektet er tverrfaglig og har med seg en rekke klimaforskere fra NORCE, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen som skal studere terskelfjorder langs Norskekysten som er spesielt utsatt for klimaendringer.

– Mange av fjordene i Norge har en terskel som hindrer hyppig utskiftning av dypvannet fordi kystvannet ikke er tungt nok til å strømme ned og skifte det ut. Dette vannet kan derfor bli stillestående over flere år, noe som gir redusert tilgang på oksygen og dårligere forhold for det lokale økosystemet, forklarer Myksvoll.

I tillegg til å studere det relativt stillestående dypvannet, skal de se nærmere på lagdelingen nær overflaten. 

– Denne delen styres i stor grad av hvor mye ferskvann som kommer fra elvene og hvordan dette ferskvannet blandes med saltvannet på grunn av vinden. Klimaendringer kan medføre endringer i den hydrologiske syklusen; ferskvannsavrenningen til fjordene kan både øke og bli forskjøvet til andre tider av året. 

fjord figur
I en terskelfjord fungerer terskelen som en barriere mellom bassengvannet og kystvannet. Dersom kystvannet utenfor ikke er tungt nok, vil det ikke kunne strømme ned i bassengvannet og skifte det ut. Illustrasjon: Ellen Viste

Hvordan påvirkes livet i fjorden?

Tilførsel av oksygen er nødvendig for alle arter som lever i fjorden, som fisk og krepsdyr. Biologene som deltar i prosjektet, skal undersøke hvordan miljø- og klimaendringer påvirker pH-verdien og oksygennivået i de dype fjordbassengene og hvilke konsekvenser det har for artene som lever der.

– Tap av oksygen kan endre fysiologi, vekst, vandringsmønster, utbredelse og forholdet mellom predator og bytte i økosystemet i fjorden. Resultat fra biologiske målinger vil bli brukt som parametere i modeller som kan brukes til å forstå hvordan dynamikken i fjordøkosystemene blir påvirket, sier Natalya Gallo, forsker ved UiB og Bjerknessenteret. 

Ny kunnskap skal forskerne samle inn gjennom fysiske og biologiske observasjoner på tokt, studering av sedimentkjerner for å se tilbake i tid samt numeriske modeller for å kunne estimere fremtiden. Slik kan forskerne finne ut hva som naturlige variasjoner og hva som er direkte konsekvenser av klimaendringer.