Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Kartet viser de tre ulike sedimentkjernene som ble undersøkt i studien, markert i gult. Kjernen fra Irmingerhavet har fått navnet GS16-204-18CC. Vulkanutbruddet fra Hekla har fått navnet FMAZ II-1, og tidligere funn av denne asken er markert med hvit sirkel. Den blå pilen viser den kalde havstrømmen som går sørover i overflaten langs Grønlandsøstkyst. Illustrasjon: Sunniva Rutledal et al.

Vulkansk aske bidrar med å forstå fortidens klimaendringer

Sunniva Rutledal disputerer 9.4.2021 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Tephrochronology of the North Atlantic during the Last Glacial period – a paleoclimate synchronization tool".

Body

Den siste istiden var preget av gjentatte hurtige klimaendringer i nordområdene med globale ringvirkninger og er trolig den beste analogien til dagens hurtige klimaendringer i Arktis. Mekanismene som førte til disse klimahendelsene, er ikke avklart og forståelsen hindres av bl.a. usikkerheter i tidsangivelsen og en manglende evne til å presist synkronisere klimadata fra denne tiden.

Vulkansk aske som slynges ut og opp i luften under et vulkanutbrudd og senere avsettes synkront i iskjerner og havbunnsedimenter vil kunne bedre forståelsen av disse klimahendelsene. Dette fordi det unike geokjemiske fingeravtrykket til vulkanske askekorn hjelper oss med å identifisere tidligere aldersbestemte vulkanutbrudd, noe som gir oss muligheten til å presist datere geologiske avsetninger fra vidt forskjellige steder der asken har blitt avsatt.

Rutledal har i sin avhandling undersøkt forekomsten av vulkanske askekorn i havbunnsedimenter fra Nord-Atlanteren. Dette arbeidet har resultert i funn av både tidligere kjente og ukjente askehorisonter i Irminger – og Labradorhavet. Totalt sett har Rutledal ved sine funn demonstrert at havområdene vest for Island, utenfor den dominerende østlige vindretningen, har stort potensiale for askeforekomster.

Dermed vil man ved hjelp av Rutledal sine resultater kunne koble sammen klimaarkiv fra vest og øst i Nord-Atlanteren til Grønlandsisen, noe som vil være et stort steg i riktig retning for å bedre forståelsen av fortidens klimaendringer.

Videre ble funnet av et 26 740 år gammelt askelag brukt til å rekonstruere variasjoner i innstrømmingen av varmt vann til Norskehavet, ved å måle variasjoner i radioaktivt karbon (14C). Resultatene viser at selv i en glasial periode var innstrømming av varmt overflatevann til Norskehavet aktiv.

Trolig la disse marine forholdene til rette for en redusert mengde sjøis, slik at nordområdene mottok nok fuktighet så de store Skandinaviske isdekkene kunne nå sin maksimale utbredelse noen tusen år senere.

Personalia

Sunniva Rutledal (f. 1992) er fra Bergen og tok sin mastergrad i maringeologi og paleoklima ved Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen. Hun vært tilsatt som stipendiat ved Institutt for Geovitenskap og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

Avhandlingen har vært en del av prosjektet ice2ice og er finansiert av European Research Council (ERC). Veiledere har vært Prof. Eystein Jansen, Prof. Haflidi Haflidason, Dr. Trond M. Dokken og Dr. Sarah M. P. Berben.